Ekstern hjelp i forholdet....?

[MammaMary]

Er det noen av dere der ute som har hatt så store problemer i samlivet at dere har prøvd en familieterapuat, samlivsekspert el. lign?

 

Føler virkelig dette er eneste sjansen vi har igjen. Har hatt det vanskelig det siste halve året, og nå har begeret runnet over for oss begge. Vi har kranglet, diskutert, overdrevet osv osv så lenge at piften har gått helt ut av oss begge. Vi sitter liksom på hver vår tue og har det vondt, klarer ikke å finne sammen. Jeg elsker denne mannen av hele mitt hjerte, og han sier at han elsker meg også, så fundamentet er jo til stedet. Skjønner bare ikke hvorfor vi ikke klarer å kommunisere, at det er de samme tingene vi krangler om igjen og igjen.Han er villig til å prøve å få ekstern hjelp,heldigvis... Jeg er usikker på hvor jeg skal henvende meg og kommer det til å hjelpe? Noen som vet?

Lille jenta kommer om 7 uker og jeg ønsker så inderlig at vi skal være på rett spor innen den tid....

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan dere har det! Samtidig godt å høre at dere er villige til å jobbe med ting for å få det til å fungere. Hvor det er vilje er det vei, vet du!

 

Snakk med jordmor/lege så vil de kunne hjelpe deg

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

alle kommuner har et familievernkontor som kan hjelpe dere (gratis).

går dit selv pga min sjalusi. det er tydeligvis mange som benytter seg av dette tilbudet, for det er langt mellom de ledige timene;)

 

så søk på nettet på 'familievernkontor' og få hjelp til deres 'krise'.

man føler seg faktisk mye lettere til sinns etter bare en samtale;)

lykke til!!

 

[MammaMary]

Tusen takk for gode tips. Har ringt familievernkontoret i dag og snakket med et veldig hyggelig menneske. Det går litt tid før vi får time, men de skulle gjøre alt for at vi fikk en avtale før fødsel.

Forholdet fungerer bedre allerede, så jeg tror vi gjør det rette nå. Vi har ihvertfall begge et ønske om at vi skal finne ut av problemene våre.

 

Jeg krysser fingrer!

 

 

[Anonym bruker]

så flott!!

ja, ikke sant man føler det 'letter' litt når man tar tak i problemene;)

 

dette fikser dere;)

 

lykke til videre!!

 

hilsen den anonyme som tipset om familievern;)

[Anonym bruker]

Det er mye hjelp å få om man bare tar tiden til hjelp.

 

1) Familievernkontoret / Kirkens familievern (gratis, men lang ventetid

2) Samlivssenteret på Modum Bad tilbyr samlivskurs i Bærum (5000kr)

3) Private familieteratauter (600-700 kr pr time, men kort ventetid i krise)

4) Psykologer med og uten statlig støtte

5) SamlivsDVD - bøker - spill

6) Sikkert mye mer, selv benytter jeg også mange alternative metoder.

 

Det er viktig at dere finner kilden til konfliktnivået, og får hjelp til å håndtere problemene mellom dere. Hver tålmodig, se fremover og langsiktig! Selv om problemene tilsynligjøres nå og gode råd blir gitt, forsvinner de ikke uten en kontinuerlig forbedringsprosess hvor begge er motiverte. Sikkerheten om at dere nå får hjelp gir dere allerede et løft som gjør at dere kan puste ut. Bli likevel ikke skuffet den dagen en av dere får "tilbakefall", og ha i tankene at problemene ikke forsvinner av seg selv. Kjenn på de negative følelsene når de dukker opp og tenk at det er disse du vil bli kvitt, men ikke helt vet hvordan ennå. Din partner er i samme situasjon som deg, så bebreid han ikke når han feiler. Forsøk å handle etter hva du selv ønsker han hadde gjort for deg i samme situasjon. Vær også optimistisk på den fantastiske fremtiden dere nå bygger med hverandre. Jeg blir varm i hjerte når jeg leser og forstår hvilket bånd som holder dere sammen.

 

Alle gode ønsker til familien!

 

[Anonym bruker]

Husk at du er gravid og full av hormoner. Vi også hadde det slik når jeg var gravid. Man blir mer følsom enn tidligere, og blåser seg opp for hver minste ting. Du innser det kanskje ikke nå, selv gjorde jeg ikke det. Men tenkte tilbake på det etter fødsel,og det var veldig rart å tenke på

Men stol på meg, hvis alt er som det skal i forholdet,så ordner det seg når hormonene har stabilisert seg etter fødselen.

[coco78]

Kjære MammaMary:)

 

Om dere har problemer vil jeg absolutt anbefale dere å søke hjelp. Det er mer og mer vanlig nå også, og mange par går i terapi før det har oppstått problemer, en form for prevantiv terapi.

 

Selv er jeg 29 år, og forholdet skrantet skikkelig da jeg ble gravid. Jeg følte at denne mannen som jeg egentlig kjenner så veldig godt, bare "forsvant" - i diskusjoner og vonde krangler.

Vi kom til et punkt hvor jeg flyttet ut og at vi begge "samlet" på ting vi kunne såre den andre med i en krangel.

Jeg snakket med min jordmor om dette, og vi ble henvist til Nic Waals institutt i Oslo. Der fikk vi iallefall til en dialog med 3.person tilstede, noe som gjør det enklere. Ellers har vi lett for å bli usaklige og skrike til hverandre. Men her er det en nøytral person som passer på at dere snakker kun en av gangen og da tar man seg automatisk litt mer sammen og tenker litt mer over hva man slenger ut. I tillegg kan det føles tryggere å si ting man ikke tør å si i en hjemme-krangel.

 

Jeg ville kontaktet helsestasjon/jordmor for en samtale. Evt. din fastlege om h*n er OK. Jeg har også hørt at man kan kontakte Kirkens familieveiledning. Det har ingenting med kirken eller kristendom å gjøre, men skal visstnok være veldig nyttig. Min søster og hennes mann gikk der for mange år siden og hun snakket veldig varmt om det. Bare slå opp i gulesider og finn ditt lokalkontor.

 

 

At din partner er villig til å søke hjelp er kjempebra. Da er mye av jobben gjort. Jeg vil ikke si at min partner og jeg er superlykkelige nå heller, men vi har fått til en helt ny type dialog og prøver å respektere den andres meninger. Man har lett for å "ta litt av" i diskusjoner, og man glemmer å prøve å sette seg inn i hvordan den andre kanskje har det.

 

Jeg ønsker dere masse lykke til med kommunikasjon og ikke minst Baby!!! Det kommer til å ordne seg, skal du se

 

Stor klem fra Heidi

 

[MammaMary]

Hei dere og tusen takk for gode råd og tanker! Det varmer utrolig!

 

Vi har fått time hos Familievernkontoret neste uke. Vi har ikke snakket så mye konkret rundt dette, og det er kanskje like greit. At vi ikke kommer dit med en "plan" om dere skjønner. Så, jeg krysser fingrer!

 

Må legge til at det fungerer mye bedre med oss nå. Jeg fikk en alvorlig knekk her om dagen og jeg tror han våknet litt. At han innså at dette ikke er lett for meg heller, at jeg ikke gjør/sier ting bare for å provosere. At jeg faktisk er usikker på fremtiden sammen med han, og det skremmer meg noe helt vannvittig. Som jeg har sagt tidligere, så elsker jeg jo denne mannen! Babyen vår kan ikke få bedre pappa enn han. Og når da ting ikke fungerer oss i mellom, ser jeg for meg fordeling av foreldreansvar osv osv.... Og blir helt fra meg! Legg til en dose hormoner, og da bryter man sammen....

 

Uansett, jeg gir lyd fra meg etter møtet! Måtte det komme gode ting ut av det, så jeg kan være med på å gi håp til andre som sliter!

 

Klem fra meg