synes dere jeg er urimelig?

[Snøjente og lille Erik :)]

Under hele svangerskapet har jeg synes at sambo har støttet meg minimalt. Han er en kjærlig og omtenksom person, men han er nok litt for glad i festlivet. Selv når han visste jeg var gravid og at jeg kanskje ikke synes det var like kjekt å gå på byen hver helg gikk han ut. Ofte gikk han ut to ganger på en helg på byen og kom hjem full på morgenkvisten, selv om han sier han ikke skulle drikke mye, og at han ikke ble sen.

 

Vi har hatt mange krangler i forbindelse med dette, spesielt siden jeg blir like såret hver gang fordi det føles som om han ikke hadde lyst å være med meg. Og jeg har følt at det beste hadde vært om han bare flyttet ut. Når det har kommet til stykket så har jeg trukket meg på det.

 

Det toppet seg ca tre uker før fødsel da han var ute på byen og greide å dette ut av en bil i fart på hjemveien. Jeg ble ringt av politiet og fikk beskjed om å møte opp på sykehuset der han lå på intensiven. Det var heldigvis ikke noe alvorlig, men alikevel ble jeg både redd og ikke minst såret nok en gang fordi vi hadde jo en avtale om at han ikke skulle drikke de siste tre ukene før fødsel, og denne kvelden skulle han jo egentlig ikke drikke i det hele tatt.

 

Gutten vår ble født 27. Juli, og han greide å holde seg fint i skinnet i 3 uker, men så kom presset fra kamerater om å komme ut igjen. Jeg synes det var greit den gangen, men så har det begynt å gjenta seg. Han var ute forrige helg, og han ble så dårlig på lørdagen og ikke minst søndagen at han ikke fikk studert eller gjort noe skolearbeid. ( Han er veldig tafatt når det gjelder skole og utdanning). I går ringte han meg for å spørre om jeg kunne hente han etter han hadde vært hos noen kamerater, og siden min mor var på besøk så kunne jeg jo det for klokken var jo ikke så mye. Da jeg skulle hente han virket det som om han bare hadde lurt meg opp dit for at jeg skulle kjøre de til byen. Jeg kjente jeg ble utrolig såret nok en gang og følte meg ikke minst misbrukt.

 

Det hele topper seg med at han og kameratene skal til Oslo på stand up neste helg, og han har iscenesatt det som om det er kameratene som har kjøpt billetten til han, og at han skal reise frem og tilbake samme dag. Men av en kamerat av han fikk jeg høre at det var hans ide og at han tilogmed hadde bestilt flybilletter. De skulle være i Oslo hele helgen..

 

Jeg lurer på om han tror jeg er helt dum.. Jeg kjenner jeg er så lei av å bli lurt og lygd for hele tiden. Jeg har bare lyst til å kaste han ut , men så er det jo hensynet til sønnen vår på bare 6 uker. Men når han holder på sånn kjenner jeg at kjærligheten jeg føler for han dør sakte , men sikkert for hver dag som går..

 

For meg er utdanning veldig viktig, men for han virker det som om han synes det er en lek, og ikke alvor. Jeg er stygt redd han ikke kommer til å greie dette året.. Ikke fordi han ikke er smart nok, men fordi han er slapp og giddeløs..

 

Han selv skjønner ikke problemet, og jeg blir stadig møtt med kommentarer som "er du sur" o.l.. Han er veldig flink med sønnen vår, men det er som i mange andre familier jeg som gjør nesten alt av stell, mating og kosing også i helgene.

 

Unnskyld at dette innlegget ble masete og kanskje litt dårlig formulert.. men var bare så utrolig deilig å få ut frustrasjonen.. Så kommer jeg til spørsmålet.. Er jeg urimelig som føler det slik, og som ikke vet om jeg orker å leve sånn i lengden? JEg har pratet med han om dette flere ganger, men det virker ikke som om jeg når frem og det har jo fortsatt å gjenta seg også etter sønnen vår kom til verden..

[Mille**]

Nei, du er ikke urimelig, hadde aldri funnet meg i sånt. Han høres meget umoden ut og absolutt ikke klar for familielivet. Høres ut som du har det like greit alene, om ikke bedre....

 

Trøsteklem

[adelia*termin 18/10*]

Gir deg en god klem jeg.... Det der hadde jeg aldri funnet meg i.. Jeg hadde nok satt meg ned og pratet alvorlig der jeg hadde sagt at nå er det NOK.. Sagt at om han ikke skjerpet seg kraftig så ser du deg nødt til å bryte forholdet.... Så hadde jeg spurt han om han virkelig vil være i et forhold med deg

 

Lykke til

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Huff, dette høres ikke helt bra ut..

Kjenner selv til mange ivrige festløver, som har falt til ro i papparollen etter at barnet kom til verden. Tror nok det er mest vanlig...

Han virker veldig umoden.

Håper dere finner ut av dette. Jeg tenker litt sånn at det er jo HAN som faktisk går glipp av noe her.

[olla]

Heia Snøjente og lille Erik !!!!

 

Det er godt å få ut frustrasjonen sin av og til, kjenner godt til det!! Selv om min frustrasjon ikke går på de samme tingene, så har vi jenter godt av å få snakket med andre om ting. Han der mannen hørest for det første ut som en umoden mann...unnskyld at jeg sier det, men han virker umoden på meg. klart han kan få feste av og til, det tror jeg nok du lar han gjøre, men ikke så voldsomt som du skriver at han gjør. Og at han på en måte "lurer" deg, det liker jeg IKKE. Da er han jo ikke til å stole på, noe som er verre enn alt synst jeg!!!

Jeg og min mann er nok til tider ganske uenige om ting, han er jo mann, og ser ting på en annen måte enn meg(mannfolk gjør ofte det, til vår jenters store fortvilelse....), men dette som du skriver om går jo mye på tillit, og det er IKKE kjekt når den slites!

 

Ang utdannelse, så kjenner jeg til slikt også. Jeg er ikke utdannet etter videregående, og min svigerfamilie er "utdannede" folk, og synst nok ikke at det er så kjekt at ikke jeg har utdannelse. Så ja, akkurat der kan du nok kanskje være litt urimelig med han, selv om han absolutt burde få seg en utdannelse!! I hvert fall når han er smart nok til det, så burde han trø litt til!! Jeg har fryktelig vanskelig for å huske pensum, det er nok derfor jeg ikke har likt skolen noe særlig.

 

Uff, ble kanskje litt rotet, men håper at han mannen kan få litt vett i skallen!!!

[Trulte76]

Jeg hadde ikke funnet meg i dette..

Hadde tatt en alvorsprat med han..og bedt han velge mellom partylivet eller familielivet..

Å gå ut un gang i blandt er jo greit..men å drive på sånn er ikke akseptabelt

[mammamamut]

Både jeg og sambo var veldig glad i festlivet begge to (mest han) før vi fikk barn, men etter at eldste kom til verden for over 2 år siden kan jeg telle på en hånd de gangene han har vært ute uten meg! Han har alltid spurt om det er greit at han går og spør mange ganger om det er greit. Så har han ringt meg flere ganger mens de har vært ute å sagt at han savner meg og at det ikke er så gøy uten meg. Nå når minsten er blitt 1 år å vi kan ha mere barnevakt går vi alltid ut sammen!

 

Jeg hadde ALDRI funnet meg i den behandlingen samboer gir deg! ALDRI!! Jeg hadde gitt ham et ultimatum å stått ved det!

Du er ikke urimelig! Han er virkelig umoden!!!

 

Legger til at min samboer er 24 og jeg blir 23 så vi er unge å har masse venner uten barn, men allikevel velger han familien sin fremfor festing!!!

 

[Verdens peneste gutter er mine]

Du er ikke urimelig, nå har din samboer blitt far og skal være voksen, noe han ikke har blitt med ansvaret det medfører. ¨Når det ikke nytter å snakke med han bør du nok sette hardt mot hardt og si at han står i fare for å miste deg når han ikke kan være der for dere. Har du er godt forhold til din svigermor/svigerfar så snakk med de om det, så kan de snakke med sønnen sin om at han bør bli voksen.

[Attpåklatten :-)™]

Blir trist av å lese dette......trist på dine og den lille prinsen din sine vegne. For det er helt tydelig at samboeren din ikke er klar for noe familieliv ennå.....er han veldig ung? Det er dessverre slik at om man er veldig ung, er sjansen større for at man ikke klarer å forstå alvoret ( jeg var selv 21 når jeg fikk førstemann og vet noe om det av egen erfaring). For din egen skyld håper jeg virkelig du setter ned foten og gir klar beskjed om hva som er greit eller ikke. Du vil bare bli mer og mer ulykkelig om du velger å bli i dette, om han ikke er villig til å gi slipp på festingen sin. Og når du forteller at han juger bak ryggen din og lager løgnhistorier for å lure deg, så er det noe galt med deres forhold. Jeg husker også en tid, da man ikke turde si rett ut at man hadde planer, men fant på dumme unnskyldninger.......Men, jeg lærte etterhvert at det beste er å si ting som det er, det lønner seg i lengden.

Du høres ut som en oppegående og flott jente, hvorfor sitte og ta til takke med premiene på nederste hylle? Vi kan faktisk velge fra øverste hylle også, håper du finner den beste løsningen for deg og den lille prinsen:-) LYKKE TIL!!!

[noje]

Jeg ville tatt mot til meg og snakket med han. Dere kommer til å få det fælt om du ikke tar det på alvor nå. Har selv et forhold som gikk dukken da minste var 1 år, mye på grunn av slike ting; aller mest fordi at han var uærlig og begynte å lyve om hver minste ting. Kanskje han skulle fått sett hva du skrev på denne tråden, og vist han hva som ble svart? Han hadde nok blitt paff ja, og fått seg en liten aha-opplevelse!

[Solskinnsjenta]

Jeg kjenner jeg blir provosert på dine vegne.

Har lyst til å be deg sette et ultimatum. Si at hvis han blir i Oslo hele helgen, er ikke du der når han kommer hjem! Reis hjem til dine foreldre en ukes tid og fortell ham at du kommer hjem når han er klar til å være Pappa, og ikke bare sæddonor.

Eventuelt kan du pumpe deg slik at det er nok melk til at mini klarer seg et døgn, og reis vekk en natt. Du kommer nok ikke til å få sove, men tror nok at samboeren din klarer seg helt fint hvis du bare pålegger ham litt ansvar.

Angående hans utdannelse anbefaler jeg at du prøver å bare ignorere hans slapphet. Det er ham det går utover om han ikke klarer eksamene sine, det er ikke ditt ansvar å få ham til å lese.

 

Håper uansett at alt ordner seg til det beste, og at samboeren din modner litt slik at dere kan kose dere sammen alle tre.

 

Trøsteklem til deg

[Gjest]

Huff så urimelig..unnskyld at jeg spør,men hvor gammel er han?Virker ganske så umoden,både i forhold til deg,hvordan han taklet svangerskapet,barsel tiden og i tillegg studiene?

 

Jeg hadde satt foten ned,han kan ikke få i pose og sekk.Du kan jo foreslå at f.eks kompisene kan komme til dere en lørdagkveld på taco osv? Eller er det han som ikke vil være hjemme kanskje?

 

Huff jeg hadde klikket så det holdt..

 

Lykke til:)