Da har jeg pakket kofferten!

[Anonym bruker]

Trist og leit, men tror det er beste løsningen... Det har vært for mange konflikter med barna hans hele tiden, og nå orker jeg ikke mere!

 

Vet ikke helt hvor jeg skal dra, og hva jeg skal gjøre av meg. Jeg er 32 uker på vei, og veldig sliten hele tiden! Vil egentlig bare sove... Må iallefall vente til i morgen, da får jeg vel hjelp på noen offentlige kontorer eller noe. Han eier huset, og jeg har ingenting..

[Anonym bruker]

stakkars deg! Jeg vil bare si at jeg virkelig føler med deg! Har stått på samme sted som deg opp til flere ganger, men det har alltid ordnet seg tilslutt. Fremdeles blir jeg KVALM av alt maset, styret og bråket med ungene hans og ex-dama, men det har i allfall blitt bedre. Håper alt ordner seg for deg også. Hvis du ikke er 100 prosent sikker på at det er ham du vil dele resten av livet med syns jeg du gjør det riktige valget! For noe mindre er det nemlig ikke verdt å finne seg i så masse dritt som ihvertfall jeg har gjort. Du kan sikkert finne en mann som ikke har samme ferdigpakken, og bli lykkelig med ham i stedet. Men forstår at du er trist og lei deg!

Lykke til

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Glemte å si at du selvfølgelig får hjelp og at du har rett på over dobbelt så mye hvis du velger å få barnet alene enn du har rett på hvis du fortsetter å være sammen med faren. Norge er et bra land for alenemødre!

Har du ingen du kan dra til til du får de et eget sted? Søsken, foreldre, en venninne?

[Anonym bruker]

Jeg er så redd, samtidig som jeg er veldig lei meg... Trodde vi skulle være lykkelig gravide, og glede oss til baby. Men han tar bare hensyn til sine barn, og bryr seg ikke om meg. Jeg vil ikke lenger at hans barn skal ødelegge gleden min ved å få en baby. Orker ikke ett liv med bare krangel lenger...

 

Jeg tror jeg dra til en venninne etter at jeg har pakket det mest nødvendige. Vil ikke plage foreldre med dette, de blir bare så bekymret!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner, sånn følte jeg det også! Barseltien var helt grusom for meg da biomor brøt avtaler og vi ble sittende med barna hele tiden. Man blir veldig overfølssom etter en fødsel og jeg hadde lyst til å spy bare de tok på babyen. De var helt ville og skulle ta på ham hele tiden. Syns fremdeles det er vanskelig. Og jeg er ikke i tvil om hvis ikke samboer hadde skjerpet seg og hvis jeg ikke hadde vært sikker på at han er den rette, hadde jeg dratt på dagen!

Det er nok bedre å ta steget nå, enn når babyen blir så stor at den forstår. Syns du er virker veldig sterk og voksen jeg! Har du noen som kan bli med deg på fødselen? Eller greier dere å bevare et visst vennskap?

[Anonym bruker]

Jeg elsker han jo, men er ekteskapet så mye verdt at man skal godta krangel og uvennskap med barna hans hver gang de er her. Tror dette bare blir verre og verre hvis vi fortsetter...

 

Vet ikke om vi klarer å være såpass venner. Nå må jeg først slappe av litt, og samle tankene, så år vi ta en alvorlig prat om hva som skjer og hvordan vi løser ting fremover.

 

Han truer med å få babyen tatt fra meg, hvis jeg ikke "skjerper meg"..., som han sier.

[Anonym bruker]

Seriøst?? hvordan kan han si noe sånn? Få tatt fra deg babyen?!? Det greier han aldri likevel, med mindre du er uskikket som mor! Det var uansett en grusom trussel og komme med! Burde han ikke prøve å foreslå forsoning i stedet for å true deg?

Høres ut som om du har tatt riktig valg!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke han mener det da..., men er så leit å høre.

 

Blir så lei meg....!

 

Selv om jeg ikke klarer å leve i krangel og mas med hans barn, er jeg vel ikke uskikket til å ta meg av min egen baby?!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke! Jeg kjenner deg jo ikke, men er sikker på at du blir en flott mor! Du er bare stresset og sliten og det er lov og føle det sånn som du gjør! Hvis mannen din vil at dere skal være sammen må han prøve å støtte deg og hjelpe deg istedet for å såre deg

[Anonym bruker]

Takk for oppløftende ord... Jeg får bruke kvelden på å slappe av litt, og samle tankene, så får vi se hva som skjer videre i morgen.

 

 

[DolphinGirl]

Føler virkelig med deg. Ta kofferten og dra til venninnen din, og slapp av der. Kanskje mannen din vil ta til vett når han får tid til å tenke litt for seg selv og ser at du mener alvor. Hvis han ikke opparbeider seg litt selvinnsikt, tar du nok helt sikkert riktig valg, og vil helt sikkert klare å bli lykkelig uten han. Ønsker deg lykke til! Ta hensyn til deg selv og DINE behov! :-)