Sårede følelser-hvorfor?

[Anonym bruker]

Har opplevd mange ganger at det ikke går an å diskutere religion uten at folk blir skikkelig såra og vonbråtne. Det er jo snakk om TRO, ikke viten, allikevel oppfører mange seg som om de har den eneste Sannheten. Og blir direkte fornærma om jeg setter spørsmålstegn ved ting i f.eks. Bibelen (- dette gjelder i diskusjon med muslimer også.)

 

Hvorfor kvier så mange seg for en frisk diskusjon, og drar heller ned en såret rullegardin?

 

[blond]

Fordi religion er følelser. Viser man følelser er man sårbar.

[Anonym bruker]

Da er man veldig nærtagende, synes jeg. Må jo tåle at andre har andre synspunkter. Selv er jeg ikke ateist, og ken vel dermed klassifiseres som religiøs. Allikevel blir jeg ikke såret over at andre ikke deler min måte å tro på.

 

 

[Himmel og hav]

Jeg blir av og til såret i diskusjoner om tro (like ofte irritert egentlig). Ikke fordi jeg ikke tåler en "frisk diskusjon" om temaet, og er også helt enig i at mye av det som står i Bibelen er "gammeldags" og skrevet for en annen tid. Det som sårer er at veldig mange, som ikke tror på en gud i disse diskusjonene, ender alltid med utsagn om troende som:

- du er hjernevaska

- du klarer ikke gjøre deg opp en mening på egenhånd

- bare svake trenger å tro på noe

- du er dum som tror på noe du ikke kan se/bevise

 

...og det er sårende!

[Anonym bruker]

Er det fordi du egentlig innser det- at du blir såret?

[Lepje]

Liker Du å bli kalt for dum, svak, uselvstendig og hjernevasket anonym?

 

Religion er for en troende noe grunnleggende ved livet og den han/hun er. Å bli kalt for ovennevnte på grunn av sin tro, blir derfor et veldig personlig angrep uansett hvordan du vrir og vender på det.

 

[Anonym bruker]

For å unngå misforståelser: HI har ikke skrevet forrige anonyme innlegg.

 

Skjønner at det er sårende om de du diskuterer med er så usaklige som du beskriver. Men jeg har opplevd at det er kul umulig å diskutere på en saklig, respektfull måte UTEN at den "dypt troende" blir såra og vonbråten likevel. Det er det jeg ikke forstår.

 

Dessuten, du har vel noen gode argumenter på lur når "hedningene" prøver å overkjøre deg med ukvemsord?

[Fruen i huset]

Jeg blir ikke såret, men lei meg fordi det er så mange som ikke ser hemmeligheten. Og at jeg kanskje uttrykker meg klønete, slik at budskapet mitt ikke når frem... Samtidig blir jeg så glad for at jeg vet noe som ikke andre vet! Å tro på Gud er jo så enkelt - faktisk det enkleste livet man kan leve!

 

Når man tror fullt og fast på noe, da VET man, og det er ikke følelser... Mennesket består av tre ting: kropp (fysisk), sjel (følelser) og ånd (åndelig - f.eks tro). Alle tre ting er viktige og trenger næring for å vokse. Desverre glemmer de fleste at de har en ånd ... Kanskje man rett og slett ikke vet det?

 

Som kristen har jeg det sånn at jeg ikke kan forandre andre, jeg kan kun forandre meg selv, og jeg er helt sikker på at ALT som kommer i min vei er hendelser som Gud følger nøye med på. "Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud".

[Tina0508]

Jeg skjønner ikke alltid hvorfor man skal diskutere tro jeg. Det er TRO, det finnes ingen fasit. Men kommer ingen vei med diskusjonen uansett. Jeg velger som oftest å ikke diskutere min tro fordi den er min og ikke nødvendighvis noen andres. Er det derimot noen som lurer på noe angående min tro svarer jeg så godt jeg kan.

[PintSizedDictator]

Fordi de vet inerst inne at det du sier e fornuftig. Du tvinger dem til å tenke selv ved å stille kritiske spm. ang deres overtro.

 

Da pakker de seg inn i forsvarsboblen og luller seg inn i lala-land:D

[PintSizedDictator]

Tar man seg nær av dette så e man vel ikke å sterk i troen da...

 

 

Og det e jo hjernevasking i aller høyeste grad.