Jeg er så sliten...

[Anonym bruker]

Er litt over 15 uker. Og jeg er så sliten... sliter med hodepine og svimmelhet. Lurer på om jeg skal spørre legen om å få 40 eller 50% sykmelding. Hvordan klarer dere andre dere i full jobb?

Jeg jobber fra 9-17-18 hver dag. Og hvordan stiller legene seg til å gi sykmelding? Er det vanskelig å få?

[kokosyklus]

Jeg fikk sykemelding på grunn av kvalme, det var ikke noe problem. Jeg satt der helt grønn i stolen:) he he. Men de gir kun ut for 2 uker av gangen når det gjelder svangeskapsplager. Så lenge det ikke er bekkenløsning da:)

 

Tror du trenger å hvile litt.

Lykke til:)

 

[gulda]

Fikk sykemelding uten problemer. Kvalm, trøtt, svimmel og hodepine. Mannen min som satte ned foten og sa at jeg måtte tenke på meg selv og den lille nå. Glad for det, for selv tenker jeg hele tiden at jeg "kan klare litt til". Mister hele gleden ved graviditeten ved å gå helt i svima og lengte etter sofaen eller senga hele dagen )

[mrss83]

jeg har hodepine og kvalme og er konstant trøtt. har foreløpig ikke fått sykemelding. men merker at det er forskjell på legene der. for han jeg var på ul hos sa han ville sykemeldt meg siden jeg fortsatt var kvalm i uke 17 men fastlegen min ikke har nevnt det med et ord. men fastlegen sa at det ikke er noe mulighet for meg å jobbe overtid. håper jeg blir bedre etterhvert. ellers så tror jeg ikke jeg orker å jobbe til januar

[Anonym bruker]

Jeg er selv spent på hvordan legene forholder seg til sykemelding. Jeg er skikkelig på kjøre nå. Jeg møter et utrulig stort psykisk press på jobben, da jeg blir baksnakket og kjeftet på ganske ofte. Kollegaer hilser ikke å sier ikke hadet, fordi den avdelingen i bhg som jeg jobber på har alt for mange barn og for lite voksne slik at vi er overarbeidd, også siden jeg er ped.leder er det min feil at vi trenger så mye hjelp som vi gjør.(ledelsen gjør ikke noe med det) Kollega på avdelingen går bak ryggen å forteller usanne ting om meg, og det er storståhei. nå har det pågått i 3 uker og gruer meg så jeg blir kvalm til imorgen. men har nå bestemt at jeg må få sykemelding. Hardt å stort tempo, psykisk press også jobber jeg med barn med spesielle behov som har ofte raserianfall og slår og sparker og kaster ting, så jeg er ganske langt nede. Håper det ikke blir noe problem å få sykemelding. Gråter mye på jobb etter mye kjefting, og kommer hjem og bare gråter. Jeg er redd for meg selv og den lille i magen. Det største problemet er at jeg aldri vil tilbake, men MÅ ha pengene så jeg håper jeg finner en lege som er enig om at jeg ikke skal tilbake dit. jeg skal jo egentlig ikke ut i permisjon før i slutten av januar. Hva tror dere?

Uansett kvalm og sliten, det er dere som kjenner om dere klarer dere på jobb eller ikke. hvis det blir problemer ber dere om ny time hos ny lege.

tror dere jeg blir å få sykemelding?

[Gjest]

Kjenner meg VELDIG godt igjen! Jeg har hatt en kjempesmell psykisk, vært sliten og umotivert og ikke funnet noen gode grunner til verken det ene eller det andre. Har syntes alt var tøfft, hjemme, jobb, gravid, barna, ja alt var krevende. Det startet vel da jeg var rundt 15 uker, og jeg har vært langt der nede...

 

Nå kjenner jeg at det løsner litt igjen. Snakket med sjefen min, og i steden for sykemelding, fikk jeg ta det med ro på jobb, gjøre litt som jeg ville og overlate ting til andre. Vi har fått inn en vikar allerede som skal læres opp, og mye har gått over på ham. Hjemme har de jo merket humøret mitt, og mannen har vært super på å overta mye med gutta, tatt dem med på turer osv så jeg har fått tid for meg selv. Jeg har også snakket mye med jordmor og lege på telefonen, som har forstått behovet mitt for å syte litt. Det har virkelig vært gull verdt!

 

Så nå kjenner jeg at kreftene kommer tilbake, lysten til å gjøre ting nærmer seg normalen, og gleden over magen vokser enormt igjen.

 

Jeg fikk masse gode råd her inne, om å ta vare på meg selv, avpasse ting til form og humør, gjerne sykemelde meg (min erfaring er at legene tar sånne ting på alvor), og tenke litt ego en periode. Og det hjalp! Pass på dine egne behov, så kommer du høyst sansynlig ut på andre siden med nytt pågangsmot!

 

Lykke til!

[Buick]

Hei anonym. Ser at du fortsatt slit med det same som når eg svarte deg for nokre veker sidan. Har verkeleg ikkje styrar tatt tak i dette? Tok du kontakt med verneombud? Synest skikkeleg synd i deg! Jobbar sjølv i barnehage og merkar at det er litt tungt til tider. Har heldigvis to fridagar no neste veke, så eg håpar eg ikkje kjem til å vere så sliten neste fredag som eg var no. Har veldig lyst til å halde ut i jobben så lenge som muleg.

Mi erfaring med graviditet og sjukmelding er at doktorane stort sett tek oss på alvor heldigvis. Dersom vi ikkje strekk til på jobb så går det ikkje berre ut over oss sjølv men også dei vi jobbar i lag med. Kansje treng vi berre eit pusterom før vi er klar igjen, men det er også godt muleg at kroppen vår ikkje er i stand til å jobbe for fullt no. Lytt til signala kroppen gir, viss ikkje kan dokke kome til å slite med det heilt fram til fødselen og kansje også vidare.

[Anonym bruker]

De aller fleste gravide er sliten. Jeg er selv stuptrøtt, og burde lagt meg for leeenge siden for å klare å holde ut morgendagen....

Vil bare sove og sove. Men dette gjelder de fleste, og det går nok over.

Hadde jeg vært deg, ville jeg ikke bedt om sykemelding pga.graviditeten. Legene er nok lei av alle unge kvinner som kommer opp der og er trøtt, sliten -gi meg sykemelding! Livet er tøft til tider damer!!!!

Det jeg hadde gjort var å forklare at du har det så innmari tøft på jobben om dagen, mobbing, baksnakking, og selv om vi har hatt samtaler om det, gir det seg ikke. Si du føler deg utenfor, og griner hver dag. SI at du trenger litt tid til å komme ovenpå, få ny giv, slappe av, få vekk vonde tanker osv. Be om sykemelding for det. Si at du håper at personalet for tenkt seg litt om, at de trenger deg, savner deg, har møter om deg slik at de får satt en stopper for dette osv. osv.

Ikke snakk om gravididteten, vinkle det sånn at du er frisk med tanke på graviditeten. Det er mye mer troverdig enn sykemelding pga. graviditet.

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

til anonym fra anonym

saken er den at jeg egentlig er i toppform, jeg er nesten i bedre form enn før jeg ble gravid. men jeg sliten psykisk nå med tanke på all mobbing og det som skjer på arbeidsplassen. jeg har de siste ukene vært plaget med mageknip, kvalme og hodepine, men jeg vet det kommer av at jeg er dønn-sliten. det kommer spesielt nå jeg tenker på det som skjer på jobb. Og ikke trøtt-sliten, psykisk sliten..

jeg har bestemt meg for å møte opp på jobb imorgen, kreve et krise møte, få sagt det jeg føler, som jeg har skrevet på en lapp for så å dra hjem etterpå. Nå klarer jeg ikke mere..

[Shinyogsmåen]

Du er virkelig tøff du anonym!! =)

Ønsker deg masse lykke til i morgen

[Anonym bruker]

Til buick! jeg husker du svarte meg, takk for svar engang til.

det er ingenting nytt sånn sett som har skjedd, jeg skulle ta det opp med styrer, men så var hun sykemeldt i 14 dager, så tok jeg kontakt med hennes leder som jeg har hatt mye kontakt med på jobb, men da hadde hun 14 dager ferie, så det eneste som har skjedd er at ting har blitt verre, enda mere kjefting, og enda mere baksnakking.

Imorgen er styrer tilbake+hennes leder, så jeg har bestemt meg for å gå på jobb imorgen, kreve et krise møte med de involverte + styrer for så å få gitt min versjon på det hele, for så å gå hjem. jeg takler ikke mere. Nå har det gått alt for langt. Får mageknip bare av tanken på jobb imorgen, men jeg vet jeg må få unna dette møte først, så skal jeg få meg en legetime. Nå har jeg sittet hjemme hele helgen å grått mye, og nå h ar samboer, venner og familie også satt foten ned å sagt nok er nok. og nå har jeg innsett det selv også, selv om jeg ikke har fått prøvd å ordnet opp i det. Jeg vet jeg burde ha fått det først, men nå klarer jeg ikke mere.. nå skal jeg prøve imorgen da, så må jeg ha en pause hvor jeg får bygget meg opp igjen. nå sliter jeg!

[Anonym bruker]

tusen takk shiny83, jeg trenger det virkelig virkelig virkelig!

håper bare jeg får sagt det jeg vil si, jeg strigråter hver gang jeg snakker om det. Men jeg vil klare det. Jeg må bare tenke på at jeg skal hjem rett etterpå, og da kan jeg gråte så mye jeg vil.

[Anonym bruker]

skulle bare fortelle at jeg prøvde på et krisemøte imårres med styrer og to av de involverte. det var litt nekting på det som hadde skjedd, også var en av konklusjonene at jeg var jo gravid, så jeg var så følsom, derfor reagerte jeg som jeg reagerte. men de lovte å skjerpe seg.

så jeg syns ikke det ble sånn kjempe suksess. Men dro iallefall til lege etterpå og ble sykemeldt i 14 dager, så håper jeg på bedre tilstander når jeg kommer tilbake. nå blir det godt med en pust i bakken for nå er jeg skikkelig sliten.