er så skuffet og lei meg!

[Anonym bruker]

har en nydelig gutt på 5mnd,første barnebarnet på alle sider men ingen som"bryr" seg av beste foreldrene:( mormoren er i sin andre ungdomm og flytter snart til en annen landsdel pga en type hun traff for en mnd siden.morfaren har holdt han en gang når jeg la barnet iarmene på han og nye konen sammenligner han hele tiden med datteren sin som var tidelig ute med alt.hun er 11år og ikke stolt tante hvis vi spør om hun kan se etter han mens vi lager mat spør hun om hvor mye penger hun får for det!

ingen av dem kommer på besøk og hvis vi kommer der virker det som at det egentlig aldri passer,selv om det er avtalt på forhånd.kan jo ikke kreve noe av besteforeldre men blir litt skuffet?

[Anonym bruker]

Huff, sånt er skuffende. Du har absolutt lov å være både skuffet og lei deg, men gjør deg selv en tjeneste og slutt å forvente noe av dem. Du kan ikke "tvinge" dem til å bli bedre kjent med barnebarnet sitt. Man skulle jo tro de ville være interessert i det selv, men jeg skal love deg at det blir en kamp du taper hvis du forsøker å gjøre noe med det. Det blir bare krampaktig, dessverre. Selv har jeg prøvd, men egentlig ikke kommet noen vei. Min mor er som din mor; nyforelsket og altfor opptatt. Tror faktisk hun hater ordet bestemor eller mormor. Hun foreslo nylig at barnet kunne kalle henne navnet heller...

Jeg har forklart henne hva jeg føler, har sagt at hun heller ikke kan forvente at ungen vil bli glad i henne når hun aldri er til stede. Hun respekterer og forstår hva jeg mener, men viser like fullt liten interesse. Så jeg har sluttet å forvente noe og håper hun muligens blir mer interessert når ungen blir eldre. (3 år nå.)

Jaja, vi er heldige med de andre besteforeldrene, selv om jeg syns alle er rimelig opptatte og sjelden prioriterer tid med barnet. Det er når det ikke er andre ting å gjøre, liksom.

 

Jeg føler med deg, men hvis du forventer for mye blir du garantert skuffet gang på gang. Det kan endre seg med tiden, men det er det dessverre ikke du som styrer.

(11-åringen ville jeg ikke tatt så høytidelig, hun er jo bare en jentunge og burde slippe å måtte stå til ansvar for det hun sier.)

 

Håper det blir bedre, men håper først og fremst du slipper å bli skuffet mer.

Klem.