Hvor ble det av kjæresteparet?

[Anonym bruker]

Jeg er frustrert, og har vært det lenge. Jeg og samfo flyttet sammen noen måneder før vi fikk barn - jeg var på vei da altså. Før vi flyttet sammen gjorde vi som kjærester flest, gikk og holdt hverandre i hånda, gikk ut og spiste og drakk, dro på turer, gikk på kino.....Dette fortsatte vi med da vi flyttet sammen også, og så fikk vi barn. Da var det helt slutt.

 

Siden vi fikk gutten vår (og det er over to år siden) har vi to vært ute én gang. Vi går aldri og holder i hånda eller rundt hverandre, vi går aldri ut sammen, vi tar omtrent ikke et glass vin sammen engang, Å reise bort på kjæreste-tur er det selvsagt ikke snakk om. Sex har vi, lenge var jo det dødt også. Nå går vi ut hver for oss nå og da, med egne venner. Og vi tar jo noen søndagsutflukter med gutten, og det er jo hyggelig.

 

jeg er VELDIG frustrert. Alle veit jo at det er viktig å pleie forholdet, også etter å ha blitt foreldre. Jeg har vært oppmerksom på det hele veien, og derfor er det enda mer frustrerende - det er ikke JEG som har blitt "bare mor"! Jeg lengter intenst etter at vi kan ha det litt sånn som før, en gang iblant. Har tatt det opp mange ganger, men blir lei av å mase og særlig fordi han visst ikke synes det er så viktig. Jeg synes ikke han ser meg og behovene mine mer, og jeg, er trist, lei og såret. Og tror ikke jeg klarer å ha det sånn i lengden. Iblant er jeg på nippet til å flørte med andre, bare for bekreftelsen, men ha en høy terskel på det og vil ikke rote til.

 

Noen som har klart å få forandret på noe lignende?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

En familie vil aldri overleve i lengden om foreldrene har motstridende interesser for hverandre. Er de motstridende? Er det bare du som vil være kjærester og ikke han, eller har dere begge sluttet å ta ansvaret for forholdet? Det er ditt ansvar også for å holde kjæresteforholdet i livet. Avviser han deg når du tilnærmer deg han eller er også du redd for å bli avvist slik at du lar være å "mase". Man kan aldri kreve kjærlighet, men man får ut fra det man gir.

 

Det er mulig det er han som har murt seg selv inne, og du er derfor den rette til å finne ut hvorfor og hvordan dette har skjedd.

 

Biblioteket har mange bra bøker om parforhold. Studer og kartlegg din egen situasjon!

 

Lykke til

 

 

[Gjest mor75]

Ting endrer seg jo når man får barn. Det som også kan være vanskelig er at man ofte har ulike kjærlighetsspråk. Jeg har en slik mann som har behov for å prate, mens jeg har behov for fysisk kjærlighet for å kjenne at han er glad i meg. Selv om jeg jo vet at han er glad i meg, trenger jeg fysiske kjærtegn for å virkelig kjene det. Det kan være lurt å ta en prat om hva som gir en en følelse av å være elsket. Noen trenger oppmerksomhet, andre gaver, sex, det å gjøre ting sammen osv.

Og så har jeg funnet ut at jeg ikke bare skal vente at han tar utspillet. Jeg må vise ham at jeg elsker han.

Kanskje kan du skaffe barnevakt og bare dra han med deg ut en kveld. Så kan du jo forklare at du trenger en kveld i ny og ne sammen med han, og ikke bare ute alene mens han passer barn.

VEt ikke om du ble noe klokere, men det var noen av mine erfaringer.

[Anonym bruker]

Det å få barn er vanskelig for et forhold, man får ikke tid til hverandre på samme måte som før. Når man har vært i en sånn "slapp"periode, være seg sex eller aktiviteter/trening så er det tungt og et voldsomt tiltak å komme igang igjen.

 

Vi har 3 barn, og jeg må jo si at det er ikke mye kjærestepar igjen.

Vi har sporadisk sex, holder sjeldent eller aldri hverandre i hånden ol. Men vi har snakket om det. Og innfinner oss med at sånn er det i en hektisk periode av livet. Mannen min er mye flinkere til å holde hånd enn meg, og hvis han tar min hånd så slipper jeg ikke. Ta hånden til mannen din og hold den. Vi hadde aldri kysset hvis ikke "gubben" tok iniativ til det, når vi går på jobb, legger oss ol. Så hos oss er jeg slapp fisken. Og vi var ikke sånn før vi fikk barn.

 

Kanskje mannen din er sliten, og ikke har energi til å pleie forholdet. Kanskje han har mistet gnisten. Det han trenger er et tupp i rompa for å komme igang.

 

Vi er sjeldent eller aldri ute å spiser, men vi lager rolige kosemiddager hjemme etter at barna har lagt seg. Leier film og masse godis, nesten det samme som kino!!!! Ikke helt, men ....

Hopp en tur inn i dusjen, hvis han dusjer en kveld, ikke for sex, men vask ryggen hans, og blir det sex så er jo det bare et plus.

 

Jeg tror han rett og slett må "varmes" opp igjen.

 

Et eksempel hos oss er at her om dagen lå jeg på sofaen i bare trusa, mens gubben lå på sofaen. Jeg frøys og sa at jeg fryser så fælt at jeg har stive brystvorter-hint- hint. Det gubben gjør er å bruke vel 40 sek på å snu seg, ser meg i ansiktet- ikke puppene, og slenger et teppe til meg. Snakk om romantikk i hverdagen.

 

Det er de små tingene som teller, vi lever på kosing av føtter forann tvn om kvelden og en arm som sveiper over ryggen i ny og ne.

 

Ikke gi opp, gjør små ting sammen (uten tv) lag mat (uten barn) ol. Varm han opp i det små- kanskje gnisten kommer. Men det er ikke til å legge under en stol at barn og egen pleie funker litt dårlig sammen.

Og at kjærestekvelder på byn, krever barnevakt.

 

Dette ble langt og litt off track, men lykke til