Fødselshistorie =)

[Kanutte og prinsen]

Onsdag 29. august kl 19 kom den lille godgutten vår til verden - 12 dager før menstermin og 17 dager før ul-termin.

 

Det hele begynte med at jeg hadde en del murringer og tak i magen natt til 29., og sov ganske dårlig denne natten. Dårlig søvn og litt murring var jo imidlertid ikke akkurat uvanlig for tiden, så tenkte egentlig ikke noe mer over det - var jo så leeenge til termin! Hadde ikke pakket bag, gjort klar seng og vogn eller noe jeg...

 

Når kl ble rundt 8 på morgenen våknet jeg ca hvert 10. min av noen mens-aktige tak i magen. De kom ganske regelmessig, men varte bare i 20-30 sek. Stod etter hvert opp og logget på bim for å høre om dette hørtes mest ut som maserier slik jeg trodde det var. Er førstegangs, og er ikke så lett å vite hvordan rier kjennes ut... =) De kom imidlertid oftere og oftere, og rundt kl 13 var det bare 3-4 min imellom. De var fortsatt veldig korte - bare 30-40 sek, og jeg trodde egentlig fortsatt ikke det var skikkelige rier. Så gikk imidlertid slimproppen, og det begynte å ane meg at det kanskje var på gang.

 

Jeg ringte så til fødeavd. og at jeg trodde kanskje jeg hadde rier. Hadde også kjent lite liv denne dagen, så de ville jeg skulle komme til en sjekk i alle fall. Ringte mannen på jobb - og han kom hastende hjem og var helt stresset stakkar =) Jeg var fortsatt veldig rolig - og veldig innstilt på å bli sendt hjem igjen. Riene begynte imidlertid å bli ganske så vonde, og vi dro til sykehuset ca kl 15.

 

Vi kom på sykehuset akkurat i vaktskifte, og jeg ble lagt på et undersøkelsesrom med registrering mens det var rapport. Lå der i ca 30 min, og riene kom med 3 min mellomrom og ble egentlig vondere og vondere. Det gikk imidlertid fint å puste seg i gjennom de uten for mye problemer. Til slutt kom det en jordmor og sjekket åpningen - som da var 3 cm og alt var modent. Fikk beskjed om at fødselen definitivt var igang, og fikk tildelt en fødestue. Fikk der tilbud om lystgass - noe jeg i utgangspunktet var skeptisk til - men den var bare helt fantastisk!! Tok toppen av riene og hjalp meg å puste. Jeg ønsket epidural, og jm bestilte det ganske med en gang. De kom vel etter ca 20 min, og da begynte riene å bli virkelig vonde. Jeg hadde da 5 cm åpning. Det var litt kluss med setting av epiduralen, og de måtte stikke 2 ganger, men den kom på plass til slutt. Fikk vite etterpå at den nok ikke ble satt helt som den skulle, og at jeg derfor ikke fikk så bra lindring som jeg burde av den. Den hjalp imidlertid en del, og jeg kjente egentlig bare toppen av riene - som jeg pustet meg igjennom med lystgass. Riene kom fortsatt med 2-3 min mellomrom, men da jm sjekket åpningen igjen etter 40 min var det fortsatt bare 5 cm.

 

Jm bestemte seg da for å ta vannet - og det fikk virkelig fart på sakene. Det ble umiddelbart 7 cm åpning, og riene ble mye mer intense. Jeg fant da ut at jeg måtte på do å tisse, og sprang ut med intravenøst, epidural og registrering på slep. Angret intenst med det samme jeg kom ut på do, for nå ble riene virkelig vonde. Fikk kreket meg tilbake i sengen, og tror jeg slengte en del stygge gloser på veien... (som var ca 4 meter... hehe). Jm sjekket åpning igjen, og det var allerede 9 cm. Hun forklarte at epiduralen nå ikke virket lenger pga at barnet var kommet så lavt ned i bekkenet. Jeg kunne også bare begynne å presse når jeg følte for det. De neste minuttene husker jeg egentlig ikke så mye av - for nå hadde jeg kun noen sekunders opphold mellom riene - og hylte av fulle lungers kraft inn i lystgassmaska mens jeg presset for livet. Siden alt gikk så fort ble det veldig trangt for lillegutt, og fosterlyden sank veldig. Det ble tilkalt barnelege og ekstra jm, som hang over magen for å hjelpe til å presse han ut. Jeg presset alt jeg hadde, og jm klippet (noe jeg ikke en gang registrerte - helt sant!!!) - og der kom hele lillegutt ut på ett press. Han var litt blå og slapp med en gang, men det tok ikke lange tiden før han kom seg og fikk en fin og rosa farge.

 

Fra 5 cm åpning da jm tok vannet tok det bare 30 min før lillegutt var ute. Vi hadde da vært på sykehuset i rett under 4 timer. Det lille vidunderet vårt var 3170g, 49 cm lang og 34 cm rundt hodet. Han er helt perfekt og selvfølgelig verdens nydeligste baby =)

Dette var som sagt min første fødsel, og det gikk så utrolig mye bedre enn jeg noen gang kunne forestilt meg. Klart det var vondt, spesielt mot slutten - men for en fantastisk opplevelse. Jeg er i alle fall langt i fra avskrekket, og det lille vidunderet vårt kommer definitivt til å få søsken etter hvert =)

 

Tusen takk for meg her på bim, og lykke til alle dere som snart skal føde. Håper dere får en like fin fødselsopplevelse som det jeg hadde =)

[Tussa og Sofie]

Åh, gratulerer, hørtes ut som en kjempefin fødsel!

Kos dere masse!

[Vektbaby, prinsesse 07 + spire]

Gratulerer med gutten. :-)

Håper jeg får en like fin opplevelse som deg.

Lykke til videre. :-))

[attpåklatt!!]

Gratulerer såå mye!!!

 

Godt du ikke er blitt avskremt!!

 

Lykke til videre, og kos dere masse nå!!

 

*klemklem*