3 barn? (Samme som skravlesiden)

[Lorelai m. nyfødt]

Jeg har så vannvittig lyst på et barn nr 3, men mannen min synes dette høres helt grusomt ut. Vi har to aktive jenter fra før (3 og 5), og han føler at det er nok å følge opp de to gjennom livet. Men jeg har et skikkelig sug. Er det noen som har noen gode råd. Jeg er 33 år, så det føles som om det må bli nå eller aldri, og jeg er ikke klar for at det skal være aldri. Føler meg ikke ferdig..... Klarer ikke å gi fra meg klær, vogn o.l. Er det noen som har vært i samme situasjonen?

 

[Anonym bruker]

Selv har jeg ingen problemer med å følge opp mine tre,de er alle eldre enn dine.

Prøver på nr.4.

Det blir jo mye hit og dit med flere barn,men det plager ikke meg,jeg liker det sånn.

Om din mann synes det er mye med to,så er det nok lurt å ikke prøve på egenhånd,da kan du fort risikere å sitte som alenemor til tre,neppe en ønskesituasjon.

Du får prate med han om det,og så får dere sammen bli enige.

 

Om du ønsker noen argumenter om hvorfor kan jeg nok ikke hjelpe deg noe særlig siden folk er forskjellige.

De må du finne selv.

 

Lykke til.

 

 

 

[Agne]

Jeg prøver på nr 4. Er selv 41 og det går trått å få klaff her i gården. Har ikke hatt napp siden aug 05, som endte i sa. Min mann er ikke så tent på å få nr. 4, men han sier jo at han forstår hvor viktig det er for meg og vil derfor bidra.

[Anonym bruker]

Hei

 

Vil bare si at vi er to om å føle det sånn. Jeg har også to små barn og er 34 år. Føler meg ikke ferdig, vil ikke gi bort tøy eller innse at jeg har hatt barnehagetilvenning for siste gang osv. Ønsker meg virkelig en til som et siste punktum. Men gubben vil ikke; synes alt er hektisk som det er. Egentlig er jeg vel enig med han, så vet ikke om jeg orker å prøve å overtale han.

 

Ei jeg kjenner, fikk overtalt mannen sin til nr 3. Da var hun 38 da han ble født. Hun sa til mannen at dersom de ikke prøvde på sistemann, ville hun måtte gå gjennom en sorgprosess, som hun ikke visste hvordan hun skulle takle. Da myknet han og de fikk nr 3.

 

Lykke til - du har jo noen år til på deg. Mange på rundt 40 som får en attpåkladd nå:-)

[Lorelai m. nyfødt]

takk for fine svar.

Jeg skal prøve med overtalelsesteknikken - vise video og bilder fra de to minste- og håpe han ombestemmer seg, og at han ikke skylder på meg hver gang det blir hektisk... det er vanskelig dette her.

[martine68]

Vil bare si at det ikke er for seint å få barn selv om du venter enda noen år før dere får en til. Kanskje mannen din endrer mening om noen år.

 

Når jeg var 33 var jeg ferdig med å få barn. Men når jeg ble 36 begynte jeg å tenke på en 3.mann. Mannen min var heldigvis enig med meg da jeg foreslo nr 3, men jeg tror ikke han heller var klar for det da barna var små. Da går det ofte i ett og det er ikke sikkert man har overskudd til flere enda. Du får passe på å minne mannen din på ditt barneønske med jevne mellomrom. Kanskje han plutselig ombestemmer seg.

[milde.m72]

Slik var det med meg også! Var super fornøyd med å ha fått nydelige barn før fyllte 30!

Nå fem år etter er savnet etter en appåklatt virkelig stort!!Ekstra nå,siden vi mistet en i MA tidlig i sommer..

Mannen min er heldigvis enig,så her er det full prøving!

Ta tiden litt til hjelp,kan nok være du får ham på gli!!

[Lykkelig 3 barnsmor]

Hei

 

Jeg kikket tilfeldigvis inne her nå og må bare svare på innlegget ditt. Kjenner meg så godt igjen. Men nå er jeg så heldig at jeg har kommet i mål jeg da........jeg hadde som deg et sikkelig sug, følte at jeg måtte ha 3, og den følelsen skal du følge, ellers tror jeg man kan bli bitter.......jeg måtte også modne mannen min. Jeg satte en grense for meg selv på 35 jeg da,og hadde ingen problemer med å bli gravid. Du kan jo fortsatt vente litt, kos deg med jentene dine, og når 3 barnet kommer klarer de seg mer selv og du får mer til til den lille. Så nå har jeg ei på snart 8 og ei på snart 6 og en helt nydelig sønn 8 mnd. Er det rart jeg er lykkelig!!

[nanna 71]

Hei:) Jeg er 36 år, har 3 store jenter (og en stedatter på 10) og prøver nå på nr 4 (5). Det er flott med 3 barn er min erfaring. De har hverandre, og det kan ofte være enklere det enn med f. eks bare 1 barn, som skal ha oppmerksomhet hele tia for at den kjeder seg. Mine jenter er i aldren 12- 19 år og er veldig avhengige av hverandre og glade i hverandre, og de ønsker alle å få en liten bror eller søster til;) So, go for it;)