Hvordan hadde dere reagert?

[Anonym bruker]

I går var vi ute sammen med veninnen min og hennes 2 barn, hun er alene med dem.

Vi satt oss ned, etter litt så spurte veninnen min sin datter på 3år om at hun skulle gå bort til samboern min å spørre om han ville bli med hun bortil kiosken å kjøpe godteri, hun kom springene til samboeren min å spurte om det. Han svarte ja og gikk med datteren hennes.

 

MEN, hadde dere reagert på at veninnen min gjorde dette? Jeg må si jeg kjente ett snev av sjalusi, og jeg ville ihvertfall aldri spurt evt hennes samboer om at mitt barn skulle gjøre dette.

 

 

 

[KariMari]

Tuller du??

 

Happens all the time her. Og jeg gjør det samme motsatt. Skulle jeg altså blitt sjalu for det? Hmm....

Tanken kunne ikke streifet meg engang!

 

 

[Gjest]

Ehhhh.............sjalu.......NEI. Bare koselig det da :-)

[3 blå]

Hvis dere er veldig gode venner og er mye sammen med dem, tenker hun vel på din samboer som en onkel for barna sine sikkert. Synes ikke du skal være sjalu eller tenke noe særlig mye over det...

[:::) Frøken Velferdsrett]

når man er alene med barn så merker man fort hvem som stoler på mannen sin for og si det sånn.. og du er vist ikke en av dem

 

dumt for deg og dumt for mannen din

[Diva Muffin]

Hehe.. så pussig reaksjon. Sjalusi?!

Jeg tror ikke jeg hadde reagert i det hele tatt.

[Hoppetussa 25 og Ylva.]

Jeg hadde ikke blitt sjalu for det der.. Kan bli sjalu til tider,men ikke av noe slikt:)

[Anonym bruker]

Det handler om hvordan hun oppfører seg ovenfor oss, IKKE at jeg liksom ikke stoler på min samboer, for det gjør jeg jo, men det er oppførselen hennes jeg setter spørsmåls tegn ved, det er selvfølgelig flere eksempler på det!

 

Men hun er sikkert bare åpen ovenfor mennesker, derfor hun oppfører seg slik tenker jeg, men noe kunne hun ha spart seg for, som f.eks det det der igår.

 

H.I

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du stoler på sambo så spiller det vel liten rolle hvordan hun oppfører seg så lenge hun ikke setter seg på fanget hans og slike ting.

det er jo samboeren din sitt ansvar. at hun lar samboren din få gå til kosken med sitt barn for og kjøpe godt er jo ganske så uskyldig da.

 

å om hun sitter på fanget til kjæresten din og slike ting så er det vel ikke værre en og si til henne på 2 mans hånd at det liker du ikke?

 

 

sånne som deg gjør at jeg veldig ofte holder meg til de som er alene med barn.trist men sant

[Frk. frustrert med alle de små]

Nå vet ikke jeg hvilket forhold dere har, altså du og venninnen din, men om hun står deg nær så var det kanskje naturlig for henne å si sånnt. En annen ting er jo om hun sendte dattera si bort til mannen din fordi hun rett og slett ikke gidda å bli med selv - det er jo litt kjedelig.

[-Hengebuksvinet-]

dvs sendte bort meg sammen med barnet for å få en intim samtale med gubben :-) Men hadde vel ikke blitt sjalu da heller, siden jeg stoler på mannen min.

 

Mannen min er flink med barn, og alle barn elsker han. Derfor blir det ofte han som havner opp med barna, mens jeg sitter og slarver med de voksne. Og i ditt tilfelle synes jeg det er helt naturlig at veninnen din ber barnet spørre mannen din, sånn at du og hun kan sitte og skravle litt uforstyrret. Ser absolutt ingenting galt med hennes oppførsel, i dette tilfellet, og synes du bør tenke litt over denne sjalusien din. For ingenting er mer drepende for et forhold.

[Gjest]

 

Nå tror jeg faktisk ikke jeg skjønte spørsmålet...?

[Himmelblå]

Ikke jeg heller.