Kan dere gi meg deres ærlige mening på dette?

[Anonym bruker]

Jeg har en bror som ca en gang annethvert år møter DRØMMEDAMA!! Drømmedama er som regel alenemor og min bror skal integrere barnet inn i vår familie fort som faen hver eneste gang. Dette har resultert i at jeg frem til nå har vært "tante" til fire unger (fordi han har hatt fire damer på rappen med en unge hver). Mor må være "bestemor" for disse, være barnevakt og kjøpe dyre presanger (noe jeg og resten av familien også må).

 

Men forholdene hans har til nå alltid tatt slutt. Dette resulterer i tårevåte avskjeder med barna som nå ikke lenger er i vår familie. For tre uker siden møtte han en ny DRØMMEDAME og i dag sitter min mor barnevakt for sitt nye "barnebarn". Jeg ER SÅ LEI, men samtidig så kan jeg ikke si noe. Vil ikke at den nye kjæresten ikke skal føle seg velkommen, eller at hun skal føle at jeg ikke vil ha noe med ungen hennes å gjøre.

 

Har prøvd å snakke med bror om det, men det nytter ikke. Og mor blir like jævla begeistra hver eneste gang. Jeg syns synd på ungene som plutselig får en ny pappa og en helt ny familie, og så blir det slutt. Jeg vet at jeg egentlig ikke har noe med det, men jeg kjenner at strikken er i ferd med å ryke. Hva syns dere om slikt?

 

Og er det vanlig at man presenterer ungen sin for en mann man har kjent i tre dager?? Og lar moren hans sitte barnevakt etter 3 uker???

[Anonym bruker]

På de siste spørsmålene dine er svaret: Nei, nei, nei... Høres jo litt artig ut, han broren din. Drømmedamer for ham er kanskje det motsatte for andre... hm. Men dere kan jo forsøke å ta det litt med ro, da. Dere MÅ jo ikke kjøpe dyre gaver til de barna, for eksempel.

 

Men tenk på det slik; her hjelper dere en hel haug med skilsmissebarn og alenemødre, dere skulle fått midler fra det offentlige til avlastningen...

[mamma.85]

stakkars barn sier jeg... som må forholde seg til nye pappa`r hele tiden..

[Amanda-]

stakkars barn!!!! heregud, jeg hadde fille ristet min bror.

[Anonym bruker]

Altså, akkurat de pengene vi bruker på presanger og sånt driter jeg egentlig i. Det kom bare med i utblåsningen *ler*. Jeg er helt enig i at min bror er komplett idiot, men hva med damene hans? Jeg mener, det er jo de som har hovedansvaret for å skape trygge rammer for barnet, burde ikke de vente litt med å introdusere barnet for den nye typen og familien hans?

 

Jeg syns det er uansvarlig av alenemødre å involvere ungene i den nye flammen og den nye "svigerfamilien" før de er relativt sikre på at forholdet kommer til å funke. Og for dere alenemødre som driter i dette; kan være typen deres ikke reagerer på det, men familien hans kan syns at dere er jævla uansvarlige. Bruk hodet!

[Ikkelektuell]

Sånne damer er noen egoistiske hønsehuer som bare tenker på hvor desperat de selv trenger en mann til å passe på dem, og ikke forstår at de skaper en ustabil tilværelse for ungene sine. Jeg blir mildt sagt provosert (og lettere imponert) over sånne bomullshjerner. KAN DE IKKE TENKE SEG OM!?

For øvrig er det ofte disse damene som går hen og setter unger til verden med Loser of the Year, og etterpå syter de i sju lange og sju brede om hvor udugelig fjotten er. "Jøss, er fyren fortsatt like intelligent som to meter spaghetti, selv ETTER at han fikk barn med deg? Og akkurat like lite empatisk? Nei, det forstår jeg ingen ting av."

 

Hva angår broren din så virker det som om dømmekraften hans har tatt seg en lengre ferie. Han mangler visst vitale mengder selvinnsikt og ser ut til å trives med det? *knegg* Neida, men han trenger kanskje hjelp til å innse at han er litt drøy.

[Gjest]

En ting er "bestemor" som tar barna under sin vinge, og at alle må kjøpe dyre presanger...

Men altså...stakkars barn! Hva er grunnen til at det alltid blir slutt tro?

Kan umulig tro at han gjør dette med milje heller?

 

 

[Anonym bruker]

han er vel kun ute etter en ting..

[Anonym bruker]

Hei!

Først må jeg si at jeg synes uendelig synd på barna, man presenterer ikke barn for en ny familie før man er sikker på at dette er riktig, og det skjer ikke etter 3 uker. Disse barna vil utvikle en usikkerhet i forhold til omgivelsene som kommer og går. De kan også utvikle skyld i forhold til at de begynner å stille spørsmål ved hvorfor nesten alle forsvinner ut av livene deres etter en stund, tankene kan bli; "er det noe feil med meg". Din mor passer nok disse barna for å være snill, men det er helt feil av henne å ta inn et barn etter 3 uker. Hvis det blir slutt igjen mister jo dette barnet en nærperson, da mener jeg at hun må fortsette kontakten hvis det skal være reiktig. En bestemor er en person som blir i barnets liv. Men det er jo usansynlig at din bror vil ha alle disse barna hos sin mor etterhvert som det blir slutt. Hadde din bror hatt en voksen adferd ville han ikke ha blandet barna inn i dette forholdet så tidlig, har du prøvd å spørre han om hva han tror barna som er forlatt føler? Mødrene til disse barna er jo av den egoistiske sorten, tenker på seg selv og ikke på barna så disse barna har det jo nok tøft i utgangspunktet. Jeg lurer på hvor de biologiske fedrene er i denne samenhengen, rart ikke de har satt ned forten. Jeg må si meg helt enig med deg, men jeg ville nok ha tatt dette opp på nytt med min bror og min mor for det er tross alt barn dette går ut over.

[Patetica fåkksi]

For det förste; nei det er ikke normalt at "bestemor" sitter barnevakt etter kun 3 ukers forhold. Det er jo flott at mamman din stiller opp, men jeg hadde ALDRI gitt bort mine unger til en villt fremmed person saa tidlig.

 

Det kommer litt an paa hvor gamle barna hennes er; og hvis hun er helt alene uten egentlig noen familie eller gode venner i naerheten er det jo ganske naturlig at barna möter din bror tidlig. Men hun kan jo introdusere ham som en venn, hvis de er gamle nok til aa vite forskjell paa venn og "pappa".

 

Naa veit jo ikke vi hvordan disse damene er da, vi "veit" at din bror flyr mellom den ene og den andre hele tiden, men det kan hende disse damene har vaert alene i flere aar, og endelig har funnet "drömmemannen" som engasjerer seg med barna hennes osv. Det er jo fullt mulig at de virkelig tror at dette er den riktige mannen, og derfor vil de vaere en del av familien osv, men din bror burde laere av sin egen erfaring og kule'n litt naar det kommer til det aa dra dem inn i familien med en gang. Selv om han sikkert bare mener det beste, maa han forstaa at barn blir veldig forvirra av slike ting, og det er en uheldig situasjon hvis de faar ny pappa hvert aar.

 

 

 

 

[mamma til twins]

Nei og nei! Gadde dama hatt noe vett så hadde hun ikke involvert ungene på et så tidlig tidspunkt. Man skal være ganske sikker på at dette er et forhold man virkelig vil satse på før man introduserer ungene til en ny stemor/stefar og deres familier.

 

Som alenemor har jeg en kjøreregel på et halvt år.

[Anonym bruker]

Skal prøve å svare på noen av de spm dere reiser sånn at dere får litt mer kjøtt på beinet; (for tro meg, situasjonen er en smule spesiell). På samme måte jeg dro hjem hjemløse katter og hunder da jeg var liten for å redde de, drar min bror hjem alenemødre. Altså, han er dritforelska, men jeg tror nok han også har et jesus-kompleks i forhold til de. Han er smart, tjener jævlig bra, tilbyr hele familien min som støtteapparat og blir da supermann. Så forteller han oss hvor grusomt disse damene og barna har hatt det og trigger "vi skal redde verden"-genet i slekten. Og vi står på som bare faen.

 

Det som imidlertid er fellesnevneren for at det varer max to år er det Jeab er inne på her. De viser seg å være mindre smarte (ikke bare vedrørende dømmekraften rundt når man introduserer barnet i forholdet) og så kjeder/irriterer de vettet av han. Han sier han blir spist opp og ser ikke at han legger opp til det selv ved å være så voldsom raus i begynnelsen.

 

Etter å ha lest innleggene deres sa jeg meningen min til min mor (jeg har ennå ikke møtt den nye flammen og barnet). Hun gikk rett i strupen på meg (for jeg må jo skjønne at det er annerledes denne gangen) og nå lurer jeg på om jeg kanskje bør ta det opp med bror OG dama når jeg møter de.. Eller?

[Ikkelektuell]

Jeg vet ikke om dette innlegget inneholder noen gode råd, men her er i alle fall noen tanker om temaet.

 

Hvis du skal prate med broren din om at dette skjer hver jævla gang, så vil det nok bli unødvendig pinlig og ubehagelig for dama å skulle være en del av den samtalen. Hun har jo ikke har hatt noe å gjøre med de foregående ørten episodene i sagaen, og ved å tømme en sånn bøtte med kaldvann i huet på henne så setter du henne kanskje i en forsvarsposisjon som er uheldig for videre kommunikasjon dere imellom. Hun er fersk i forholdet og ser sikkert for seg at denne gangen skal det vare evig (hvem vet, kanskje hele ett eller to år). Det er nok mest rettferdig overfor både henne og broren din å ta dette opp med ham alene. Rett skal være rett, selv om dama kanskje er et nek.

 

Jeg synes egentlig at siden saken er noget delikat i og med din brors damehistorier, så burde moren din ha forståelse nok til å avstå fra bestemorrollen en stund til. Jeg ville sagt til henne at selv om det er annerledes denne gangen (det er det jo tross alt hver gang!, så det kan du ikke krangle på), så er det ikke heldig for barnet å bli kastet inn i en ny familie sånn helt med en gang. Derfor er det lurt om hun venter med å involvere seg - for barnets skyld. Så redder du den nye flammen fra en ubehagelig (og muligens lite fruktbar) samtale med et fremmed menneske, og du slipper å vifte med pekefingeren for andre enn dine egne.

 

Broren din ønsker åpenbart å være noens reddende engel, men han sier jo selv at det utvikler seg til en lite ønskelig situasjon hver gang. I teorien burde han derfor ha selvinnsikt og kontroll nok til å styre unna lignende scenarier i fremtiden. Du kan jo spørre ham hva som egentlig forårsaker at han tar uheldige valg på tross av at han er bevisst på hva som skjer. Kanskje han begynner å tenke litt. Inntil da er det jo greit om du støtter ham i det nye forholdet, og viser at du vil at han skal få det til å funke med en eller annen. Da forblir han forhåpentligvis vennlig innstilt til deg og rådene dine innen dette temaet.

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg forstår meg ikke på din mor, hun er jo mor selv å burde forstå dette. Forstår hun ikke skadene hun kan påføre barna? Hun sier at det blir ikke slik denne gangen, og det sier en voksen dame når det bare er gått 3 uker siden han har møtt sin nye dame. Har hun barnebarn? har hun et enormt behov for å bli bestemor? Man kan jo nesten tro det da hun til de grader går inn i disse forholdene. Jeg tror jeg villa ha latt både den ene og den andre lese disse innleggene da får du på en måte støtte fra noen som står utenfor situasjonen. Syns du var kjempe flink og ansvarlig som tok dette opp med din mor, for det er jo ikke noen andre som stiller opp for barna i denne situasjonen. Håper du finner en løsning på dette, lykke til!