Kan dere være snill å lese dette? Vil gifte meg..

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har vært sammen i 13 år, bodd sammen lenge og har et nydelig barn sammen. Jeg har hatt lyst til å gifte meg i mange år, og vært av den formening av at frieri er guttens ansvar. Har tatt opp dette med ønske om giftemål utallige ganger i flere år, men får aldri noe ordentlig svar på hva han vil. Vet at man ikke skal mase om slike ting, men dette er noe som ligger iboende i meg. Jeg greier nesten ikke å skjønne at han kan elske meg og respektere meg høyt så lenge han ikke vil dette, særlig når han vet hvor mye jeg vil. Jeg vet jo at man må være 2 om en sånn sak, men han er på en måte likegyldig i forhold til det- mener at giftemål eller ikke spiller ingen rolle fra eller til. Og så lenge han er likegydig- hvorfor ikke da innfri mitt høyeste ønske- hvis han likevel vil være sammen med meg resten av livet (han sier han vil det)?

 

Sist vi prata om det, var han mye mer positiv en ellers, og spurte meg hvordan jeg evnt. ville feire en sånn dag. Jeg sa at det ikke er veldig viktig å ha det sånn eller sån. Da foreslo han noe helt urolig: Å gifte seg et sted langt syd med næreste familie og ha festen på stranden. Dette hadde vært meget spesielt for oss, da stedet vi pratet om har en spesiell betydning for oss. Jeg har blitt helt oppsatt på denne idèen, og har ikke mindre lyst til å gifte meg nå! Da passer det best med neste vinter i forhold til oss og familien, tror jeg.

 

Tok opp temaet igjen i går, og da var han helt negativ igjen. Jeg sa til slutt at; "Ok, om ikke du frir i løpet av kort tid, kommer jeg til å gjøre det". Dette vet jeg at han ikke vil jeg skal. Han mener gutten skal fri (noe egentlig jeg mener også, men det er måte på hvor lenge man skal vente...), og sa at "da svarer jeg vel kanskje nei". Jeg vet ikke om han virkelig hadde svart nei, når det kom til stykket, heller....

 

Hva gjør jeg? Skal vi gifte oss i dette stedet langt syd neste vinter må det jo planlegges (både mht til oss og de som skal være med). Men risikoen for at han svarer nei på et frieri, er jo tydeligvis der. Men jeg kan vel ikke gå hele livet å være lei meg pga at han ikke vil innfri mitt høyeste ønske?? Dette er nemlig veldig sårt for meg. Det ender med at jeg gråter hver gang vi snakker om det (nå også forresten). Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Hvis han ikke har fridd innen nyttår så frir du selv.

 

Svarer han nei så tror jeg dere må ta en alvorsprat sammen om hvorfor/hvorfor ikke...

[Retro-mamma]

Kanskje han syns det er litt pes å fri? Kanskje han syns det blir litt påtatt siden dere har snakket så mye om det. Kanskje ha er usikker på å skuffe deg siden han tror du har veldig høye forventninger til friereit. Kan dere ikke bare bli enige om å gifte dere da? Sette en dato sammen over frokostbordet? Alt må ikke være så inmari romantisk og korrekt alltid. Såvidt jeg ser det, så har han "fridd til deg" for lenge siden i form av 13 års samboerskap og et (kjærlighets)barn sammen :-)

 

Begynn å planlegg du :-)

[en av hver]

Har det noen gang gått lang tid uten at du har "mast" om frieri? Kanskje han nå hadde lyst, men at han vil at det skal være en overraskelse? Gi ham litt tid uten mas hvis du virkelig vil ha ham (som det jo ser ut som). Hjelper ikke det kan du forklare hvorfor du vil gifte deg. Er det pga festen? Fordi du ikke tror at ham vil ha deg uten? For meg (som giftet meg når poden var ca 8 mnd) var poenget å redefinere hva som er min nærmeste familie, hva som er basen i livet, hvem som skal ta avgjørelser hvis jeg ikke kan selv ved f.eks sykdom. Og for å vise familien min og mannen min hvem som er viktigst av alle for meg, og som gjør meg lykkelig..