far vil ikke være med på fødselen

[Anonym bruker]

Min samboer som er snart 36 år har trukket seg fra å være med på fødselen i går. Dette gjorde han etter en krangel om epidural. Jeg vil ha muligheten til å ta - han mener nei. Jeg sa det blir opp til meg å bestemme det, men han vil ikke være med når han `ikke har noe å si om barnets fødsel`. Er trist idag - vet ikke hvem jeg skal spørre nå. er siste uke mi her på 2. tri, er i uke 28 nå og viil begynne å tenke så smått på fødselen. Gruer meg egentlig ikke, men vil ha mulighet til å bruke det som er av smertestillende hvis det blir for tøft for meg.

[Adriansmor med tulla]

Han ombestemmer seg nok.. han furter vel bare!! Du som skal føde .. ditt valg uansett hva han sier!!! Han blir nok med uansett=)

[Lukkelukken og bebibror]

Huff da

 

Det er jo ikke noe snilt av han. Det er DU som har båret fram hans barn, og DU som skal føde det, det må da være opp til deg å bestemme åssen bedøvelse du vil ha! Makan xD

[Anonym bruker]

Hei!

Hvor gammel er egentlig? Han høres ut som et barn som trasser. Det er tross alt du som skal gjennomføre denne fødselen og ikke han, da må det bli opp til deg hva du skal ta eller ikke. Lykke til videre!

 

[Erisa*]

Kjedelig situasjon!

Hos dere er det faktisk motsatt av hos oss, jeg vil helst klare meg uten epidural, men mannen min vil helst at jeg skal ta det. Tror han er litt redd for hvordan han vil takle at jeg har vondt..

Men min mann ville heller ikke i utgangspunktet være med på fødselen. Han hadde syns det var mye greiere om han bare kunne sitte på gangen og så få beskjed når det hele var over:) Vi har snakket en del om det, og inngått en del kompromiss:

- Han får gå ut når han føler for det, og skal selvfølgelig få hvile seg og spise underveis. Han var nemlig litt bekymret for at han måtte være der HELE tiden..

- Ang epidural, så har jeg sagt at jeg vil se det an, men jeg skal ikke låse meg på at jeg ikke vil ha uansett. Jeg lover å være åpen for det hvis det blir aktuelt, men gjør samtidig klart at det er min kropp, akkurat smertelindring er mitt valg og ikke hans.

- Han skal slippe å se på noe som helst nedenfor magen min, og kan holde seg oppe ved hodet hele tiden om han vil.

 

Forhåpentligvis ombestemmer mannen din seg når han har furtet fra seg, men hvis ikke får du fortelle ham hvor viktig det er for deg at han er med og støtter deg. Det er barnslig av ham å skulle bestemme akkurat det med smertelindring for deg, det vil jo bare påvirke deg og ikke barnet! Hadde diskusjonen gått på om dere ville velge hjemmefødsel eller ikke, hadde jeg vært mer forståelsesfull...

[Anonym bruker]

I alle dager??!!

Hadde det vært han som skulle ha gått gjennom fødselen hadde han sikkert holdt en annen tone.. Dette syns jeg hørtes veldig egoistisk ut av han jeg.. Er du sikker på at det ikke ligger noe annet bak dette valget om at han ikke vil være med?..

[Buick]

Etter mi meining reagerar han litt urmieleg overfor deg med tanke på at det faktisk er du som har smertene under fødselen. Men du kan sjølvsagt ikkje tvinge han til å delta heller om han eigentleg ikkje vil.

Kansje du kan spør mor di om ho kan vere med deg eller ei god veninne eller tante. Dersom du får klart svar frå ein av dei kan kansje det få sambuaren din til å tenke seg om ein gong eller to til...

[Gjest]

Dette er bare latterlig. En gubbe som blir sur når dere snakker om smertestillende under fødsel.

Vel en nyhet til far:

-han har ingenting han skulle ha sagt om akkurat den saken under fødsel. Det er du som har smertene!! Det er du som avgjør dette! Far er som regel med som støtte og hjelp, og hvis han ikke kan gjøre den oppgaven, så hadde jeg glatt sagt at han ikke er velkommen der i det hele tatt! Ta med noen som støtter deg 100%, og er til hjelp - ikke til byrde.

 

I bunn og grunn så tar ofte JM avgjørelsen om hvilke smertestillende som er best i ditt tilfelle. Du kan komme med ønsker, men du kan ikke forvente at det blir slik...

 

Du kan jo evnt få lege eller JM til å forklare for far at dette overhode ikke er noe han kan bestemme. Det er de på fødestua som bestemme til slutt uansett.

 

 

[Tutla84 og ICSI turneren]

Uff......

 

Kjip reaksjon han har da. Men om han står på det valget, kan du ikke be han være med til jordmora neste gang du skal dit? Så kan kanskje hun få han til å ombestemme seg..........

 

Ellers så bør han jo forstå at det er din kropp, din smerte, og ditt valg.

 

Lykke til uansett. Håper han ombestemmer seg ang det å være med på fødselen.

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

for en fjott.... det er du som skal gå igjennom smertene, og om du vil ha epidural, er vel ditt valg... jeg er nyskjerrig på å høre hvorfor han mente du ikke skulle ha det jeg!

nei da hadde jeg sakt:"kos deg med donald du, så tar jeg med noen jeg har nytte av under fødselen"

 

 

[Anonym bruker]

Denne fyren fortjener ikke være med på fødselen uansett!

[Anonym bruker]

Mannen er idiot!

[Gjest]

Jeg skjønner at dette er et dilemma, men jeg må jo si meg enig med de andre damene her; jeg synes på ingen måte han har stemmerett i forhold til hvordan fødselen skal foregå. Har han sagt hvorfor han ikke vil at du skal få epidural da? Kan det være fordi han har fått det for seg at det kan være farlig for deg eller barnet, eller er det bare fordi det ikke vil være en "naturlig" fødsel hvis du får epidural?

[klmw<3]

Du kan jo la ham lese det vi andre jentene her inne skriver....

 

Ja, det er også hans barn, men det er mest av alt du som skal gjennomføre selve fødselen. Regner med at dere skal på jordmorsamtale og omvisning på sykehuset før fødselen.. Det er i alle fall vanlig der jeg bor. Samtale om smertelindring og hva man ønsker er en viktig del av denne samtalen...

 

Dra ham med deg på dette i alle fall....

 

Jeg har en fødsel uten bedøvelse og en med.. begge deler gikk greit, men det var utrolig ulike opplevelser...Tror nok jeg kan tenke meg litt dop denne gangen.. men vet jo ikke. Ingen fødsler er like og vår opplevelse av smerte er også utrolig individuell.

 

Til far:

Vær der! Hold din kjære i hånda!

Trøst! Gi oppmuntringer!

Legg kald klut på panna!

Kom med saft!

Dette er verdens beste gave, så vær litt ydmyk!

[Kakebakesøte]

Mulig han har et syn på dette med smertelindring under fødsler. Et livssyn. MEN åh så provosert jeg blir når jeg leser det du skriver. Det kan jo godt hende du klarer å føde uten smertestillende, nesten alle kan jo det. Men det er noe med den smerteterskelen man har/hvor individuell en fødsel faktisk er/for forskjellig smerter er fra kvinne til kvinne.

 

Jeg mener fedre ikke kan kreve hva vi kvinner ønsker å gjøre under fødselen. Det er vi som ligger der og sliter, det er vi som har båret barnet i alle svangerskapsukene, det er vi som... åh, jeg kunne ha skrevet og skrevet, men må nok stoppe. Poenget mitt har jeg sikkert fått frem.

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Gud hjelpe meg. Det hadde klikket for meg hvis min mann hadde kommet med noe slikt.

 

Leste innlegget for min mann og han ble sjokkert.hehe.

Det er DU, og kun DU som skal bestemme hvordan fødselen skal være. Med eller uten smertestillende.

Lykke til. Ikke gi deg på dette.

Han må da har vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Eller som noen sier a brain fart.

[~sjiraff~]

Så han skal bestemme om du kan ha epidural eller ikke? Jøss, kan du ikke be om å få klemme ballestenene hans hardt 2 minutter hvert 2-3 minutt i noen timer da, og spørre om han kunne ha tankt seg bedøvelse om han skulle opplevd det igjen.

 

Ikke ofte jeg sier det, men for en DUST!!

[Fruktmos- 2 prinsesser:)]

Herregud det er da virkelig opp til deg og bare deg!!!

Han skal være der for å støtte deg, ikke bestemme over deg

Hadde han skulle føde, hadde han garantert hatt epidural selv!!

[Gjest]

jeg mener også at det er opp til deg om du skal el ikke skal ta epidural... :-) kan jo tenkes at han leiter etter en unnskyldning for ikke å delta...sjøl om d er tilfelle så burde han jo da selvfølgelig si d som d er...

[purple]

Syntes det er en rar tenkegang av din mann.....!?

Han kan da umulig vite hvor vondt en fødsel kan være??hvorfor skal han bestemme om du skal ha smertelindrende eller ikke?Hørt på makan!!

Hva er årsaken til at han ikke vil at du skal ha det om du måtte trenge det? Høres da veldig maktmanipulerende denne mannen din....uff....håper du får snakket litt vett i han!

 

[Anonym bruker]

Hjelper nok når dere har vært på fødselsforberende kurs og han har fått litt mer innsikt i hva det er snakk om. Er ikke akkurat sånn gladseanse som på film dette her.

 

Sikker bare utslag av mannlig trass, gir seg nok.

 

Håper dere finner ut av det raskt og kan glede dere til dette sammen.

 

(Og er helt enig med deg - jeg skal ha alt som finnes av medikamenter for å gjøre det mindre fælt!!)

[GuriGuri]

Ja sånt som det der er vel det siste man trenger nå man nærmer seg fødsel. Det er nok engstelse i seg selv å vite hva man skal igjennom om ikke da mannen plutselig skal bestemme smertelindring også. Det er et privilegium for han å være tilstede når sitt eget barn kommer til verden, et under!! Hans hovedoppgave er ikke å "ha noe å si" men å støtte deg MEST mulig slik at ting kan bli så lett og enkelt som det overhode kan bli. Så det der er jo bare dumt, at han har behov for å bestemme hvilken smertelindring som skal brukes. Uffameg........

 

Håper han innser hvor utrolig barnslig og vanskelig han er og kommer til deg og ber ydmykt om unskyldning!!!! Å gå glipp av fødselen pga det der hadde vært tragisk.

 

Når det er sagt så har jeg en som er litt svak for blod og ugg, han blir litt "dizzy". Så han får gå ut hvis det blir for sterkt. MEN i åpningsfasen når det egentlig er vondest og værst får han også prøve å holde ut;-) Sammen med meg!!

[sofia får lillesøster 13.12]

Jeg forstår ikke mannen din, men vil gjerne komme med et forslag: neste gang du skal til jordmor, sørg for at han er med. Hvis han ikke har pleid å være med, så sier du enkelt og greit at det nå er ønskelig at far er med iallfall en gang til jordmor. På forhånd ringer du til jordmor og forteller at dere har ulikt synspunkt på smertelindring under fødsel, og at det er viktig for deg at denne timen blir brukt til å snakke om fødsel, deres ønsker for fødselen, hvilke muligheter og tilbud sykehuset har. Ikke bare om smertelindring, men alt annet også. Hvis han da ikke endrer seg, får du stille og rolig forklare at dette kan du aldri tilgi, man svikter ikke en gravid kvinne slik. Konsekvensene av sviket vet du ikke ennå, men han får takle det som kommer.