jeg blir gal snart!!! noen som kan hjelpe meg?

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

Jeg fikk en liten jente for en mnd siden... hun er kjemoe snill.. gråter lite og sover nesten hele natta.. det er kjempe styr med amminga på dagen.. og vet ikk eom jeg orker noe mer.. det er bare stress med det og rundt meg... og melka slutter til å med å renne da jeg puster tungt.

 

Jeg har en sønn på 21 mnd som løper rundt, så om jeg setter med med for å amme, blir det aldri fred..

Han er snill nok til tider, og går inn på rommet sitt å leker.. men det er bare etter en fin runde med spik..

 

Alt er bare stress og jeg vil få bort noe, så jeg kan slappe av

 

Vi skal ha visning neste helg, leiliheten skal selges, og vi skal flytte inn til min mor... og vente på at huset skal bli ferdig i mars.. dette kan bli en god ting og en stor helvetes ting..

 

Selv har jeg prolaps i ryggen, så jeg må starte å trene etter de 6 ukene.. om jeg ikke vil ende opp som en krøpling i senga.

 

Samboer er bare helt jevlig mot meg, snakker styggt til meg, er dritsur..vi krangler hele tiden.. og jeg sitter inne på do å gråter for meg selv.. fordi jeg orker ikke å høre på de han sier.. det er så ille at jeg nesten ønsker å annullere huskjøpet og bli aleinemamma til 2..

 

Klarer meg mye bedre aleine, da jeg vet at jeg ikke kan få hjelp av noen..og ingen bryter løftene sine til meg!!!

 

Jeg vet vireklig ikke om jeg klarer mer..

om det ikke er det ene, så er det det andre.. det er så mye akkurat nå at jeg er på vei til å stryke med....

 

Snakk om stress, jeg klarer ikke å gå på do en gang.. for helt forstoppelse jeg.

 

Noen som har noen trøste ord?

 

Jeg kan tenke meg å flytte inn til mamma, før sambo.. få en liten pause fra alt styret.. og prøve litt til med amminga og evt starte med mme

?????

 

 

[Tommage♀♂]

Flytt inn til moren din du, og la samboeren din ta styret med visning og hussalg. Og si han et par alvorsord om hva du finner deg i og ikke, han kan ikke fortsette å oppføre seg sånn!

Drikk litt Duphalac for å få orden på magen, og prøv å få litt avlasting med eldstemann slik at du får ro til å kose deg med babyen! Ammingen går nok lettere uten masse stress...

Håper det ordner seg!

 

Klem

[Gjest]

Hva med å ta dette opp med helsesøster eller noen du kan stole på? hvis samboeren din er så slem at han snakker dritt til deg så kan han bare eget sted til han skjønner hva han går glipp av

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Du har en typ fødselsdepresjon og må ta kontakt med enten Helsestasjonen eller fastlegen din for å få hjelp...

Når du ikke klarer å gjennomføre hverdagen slik du beskriver så må du få profesjonell hjelp. Det er ikke bare-bare å få et barn når du samtidig har et barn fra før på bare 21 mnd!!! Det må være kjempetøft!!!

 

Selv hadde jeg en svært komplisert fødsel og mange triste ting skjedde rundt meg det første halve året... svigermor ble svært syk og lagt inn på sykehus, pappan min fikk hjerteinfarkt og var syk fra før, sambo og jeg skulle hatt giftet oss og måtte utsette bryllupet pga sykdom, jeg var ensom og alene i en ny by jeg bare hadde bodd i 1-års tid. Ingen venner og ingen familie som kunne være der eller støtte opp, slet med amming og det å ta seg av et barn alene (sambo jobbet døgnkontinuerlig skift) osv, osv... skjønte ikke før i sommer at jeg faktisk hadde vært svært deprimert i over 1 år... tenk om jeg kunne ha sagt fra før et eller annet sted og fått hjelp - da hadde livet blitt mye enklere... I dag har jeg det bra og har kommet meg etter alt som skjedde rett før, under og etter fødselen.

 

Ta kontakt med Helsestasjonen eller fastlegen din og snakk om problemene dine, kanskje du kan få hjelp og tips til å ta en ting av gangen. Kanskje må medisiner til og kanskje du må slutte å amme, ta en ting av gangen, men sørg for å få hjelp.

 

Ønsker deg lykke, lykke til. Du har to nydelige barn som trenger en mor som kan være mer blid og positiv, ikke dønn-sliten som bare gråter og gråter - jeg vet mye om det der... Det å flytte inn i et helt nytt hus - det er ikke mange forunt - gled deg over det og hvis du føler for å flytte inn til moren din alene en stund for å få hjelp der, så kan jo det kanskje være det riktige - du må gjøre det som du føler er mest riktig for deg og dine!!! Noe av det viktigste du kan og bør gjøre er å snakke med samboeren din om dette. Det er ikke sikkert at det er så mye som skal til, men det å kunne sette seg ned og sette ord på tingene og ikke minst at den andre klarer å lytte...

 

Kan liksom ikke få sagt så mye mer - håper at ting ordner seg for deg og at du får den hjelpen du trenger!!

 

Masse klemmer fra

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med!

sa alt til min mor i går.. og hun fikk nærmere skjokk.. fordi hun hadde aldri trodd at det var så ille..

HUn synes jeg bare skal la gubben være i fred.. så får han finne ut hva han ønsker!

 

Men samtidig synes hun at jeg skal prøve litt til... det er jo altfor tidlig etter at fødselen tok sted.. så det er jo alltid litt kaos sier hun.. og mener det kanskje vil ordne seg om noen mnd...

 

men det vet ikke jeg..

 

jeg bare føler at akkurat nå.. så må jeg bruke tiden min på mine barn og meg selv.. og drite i han.. fordi han er jo sur og dritt uansett!

 

jeg bare skjønner ikke at en som sier han elsker meg... klarer å slite meg ut toltalt!!!!!!!!!

 

Nå er gubben borte for hele dagen, og jeg sitter her med to små, og lurer på hva je skal gjøre.

han er jo selfølgelig på gatebil! og koser seg.. mens han ikke tenker på meg! han kommer nok ikk ehjem før kl 10 i kveld..

 

Og da skal jeg ta en siste krangel med han... for da orker jeg ikke mer.. om han ikke forstår et han må forandre seg da... så koster det han huset til 2.4 mil!!!!!!!!!!!!

 

Bare for å si det har vi ikke kranglet om gatebil! det gidder jeg ikke haha.. det kan han ha for seg selv.. men jeg gidder ikke å bli misbrukt av han nesten vær 2 dag.....

 

 

 

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

om jeg har noen depresjon.. så har det oppsått en nå diagnose!

Gubbedrepesjon!!!!!

Jeg har hatt en helt trolig fin fødsel.. og har det hel bra med mine 2 små.. jeg klarer meg helt kjempe fint.. bare jeg får tatt ting på minegen måte og mitt egentempo!

 

MEn med engang, jeg merker det minste surhet fra han.. kolapser hele driten.. og jeg blir helt stressa!

 

om jeg har fødseldepresjon.. så er det på grunn av han og alt som skjer rundt meg..

men piller hjelper jo ikk efor å få disse faktorene bort! enten så får jeg vel ikke gjort noe eller bare ligger der som en syktglad person!

 

Nå skal det sies at typen har ADHD og er utrolig vanskelig å snakke til.. så det er han som trenger piller!!!!!!

 

[Gjest]

kanskje han har fått fødselsdepresjon? kan jo forekomme hos nybakte fedre også

 

ellers trist å lese hvordan du har det, trøsteklem fra meg

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

tusen takk alle sammen!

 

Jeg vat at jeg må gjøre noe! så jeg skal ta en tur til legen! og få snakket det ut og evt kanskje jeg får noe for det! det er vel kanskje en god ting!

 

Så skal jeg ta alt med han dumme dumme gubben min! så får vi se hva som skjer! Jeg har spurt min mor om å flytte inn.. og hun sa det var greit! Så da kan han få styre med seg selv!!

 

jeg prøver litt til med amminga! jeg vil ikk egi opp det ennå! Så ordner ting seg nok etter en stund..

 

Selv om det er litt vanskelig og vondt akkurat nå!!

[Viktory87]

Gratulere forresten med en datter da:)

 

Off, det hørte virkelig ut som stress ja. Du skal ikke la han snakke slik til deg. Ta en prat med han. Og tar han deg ikke på alvor, så tar du tingene dine å drar til din mor, så får han styre med visningen selv. Så får du se om han kryper til deg og ber om unnskyldning. For sånn han behandler deg kan han ikke gjøre.Det skal du ihvertfall ikke finne deg i. Det er ikke bra. Tenk på deg selv!. Du skal egentlig ta det med ro no. Snakk med moren din. Du stryker ikke med. Du er sterk og flink og sikkert ei veldig god mor:) Du skal ikke ta dritt fra noen. Og ihvertfall ikke fra din samboer. Men det kommer helt sikkert til å ordne seg for deg/dere. Lykke til! Og har du lyst å prate så er det bare å si fra.