Hvor mange her inne er opptatt av karriere?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor mange her inne som vil betegne seg selv som ambisiøse yrkesmessig. Ikke sånn på Donald Trumnivå, men hvor mange er opptatt av å gjøre karriere?

Jeg er.

[RundLurt?]

Jeg og, og jeg har planen klar, fra høsten av braker det løst!

[Diva Muffin]

Jeg har ambisjoner om å ta en utdannelse for å få en sikker og rimelig godt betalt jobb, ja. Ikke vet jeg om det vil si å være opptatt av karriere..

 

Det er ikke aktuelt å sulle rundt som jeg har gjort til nå, og lekt vikar og kvasistudent. Nå skal det jobbes mot et mål, ikke bare mot neste lønning.

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Som om jeg skulle sagt det selv fingern:) Her skal det studeres på ordentlig fra våren av.

[Gjest]

Tja.. Har jo tenkt meg å få en utdannelse - noe jeg driver med nå... Jeg kommer vel ikke til å bli like oppsluk i arbeidet mitt som mine foreldre har og er vært, for det tror jeg ikke er sunt... Men jeg kommer til å være interessert i å gjøre mitt beste og det som er. Gjøre en karriere uten å sette jobben fremfor alt.

[Gjest]

Ikkje jag!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er opptatt av og ha en ok betalt jobb som er utfordrene og som jeg trives i.

det som er viktigst er at jeg får tid til småen også. så jeg er vel ikke så veldig opptatt av karriere.

 

kan godt tenke meg og jobbe 50% og være hjemme resten de neste 10 år, men det går jo ikke

[KariMari]

Det er ikke jeg!

 

Ønsker å fortsette med å jobbe såpass at jeg har tid til barna mine også:-) Dessuten vet jeg enda ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor......

Og det plager meg faktisk ikke:-)

Er lykkelig med mann, barn og den jobben jeg nå har, så da holder det for meg.

 

Skal man gjøre karriere, så må man gjerne ofre noe på veien. Dvs mindre tid med barna, og mindre tid til mannen. Venner var for øvrig noe man hadde tidligere:-)

[dorull]

Ooooh karriere er lykke for meg!

[Gjest sug lut satan i toern]

Jeg er overhodet ikke. "Karriere" ligger faktisk under "rense sluket" på lista mi.

[Diva Muffin]

Jeg er nok litt redd for å falle av "karrierejaget" og plutselig oppdage at jeg har gjort meg avhengig av han jeg bor sammen med. Jeg trives med å gå hjemme i permisjon, men det er ikke aktuelt å fortsette med det til frøkna f.eks begynner på skolen.

Jeg sier meg ikke fornøyd med en ufaglært jobb, med mindre jeg kan klatre til en stilling hvor jeg kan bestemme litt

 

For meg er det heller ikke et valg å ta, om jeg skal prioritere jobb, eller ha tid til barn. Det er fullt mulig å gjøre begge deler. Ingen får meg til å jobbe mer enn 8 timer om dagen

[Gjest]

 

De siste 9 årene har karrieren min vært å være Mamma ) Jepp, det er viktig for meg!