Jeg vet ikke om jeg orker mere!!

[fiskarsson]

Jeg er alenemamma til ei herlig jente på 2 år..men jeg klarer ikke finne mammaroen...Jeg liker rett og slett ikke å være mamma! Høres sikket helt jævlig ut, og jeg skammer meg så sinnsykt..men eg vet ikke om jeg orker mere å være mamma..Pappan hennes jober som selger og har henne en helg i mnd..! Det kan ikke forandres på pga joben..

eg holder på å gå å veggen her...Har aldri trivdes med å være mamma, aldri vært så deppa som nå..

eg elsker datteren min, men følelsen av å være bundet er helt grusom..

Jeg har bare lyst til å sette henne på døren til familien og rømme langt bort......

[Gjest]

Da vil jeg anbefale deg å fortelle akkurat dette til fastlegen din og få en henvisning til BUP!

Det høres litt ut som meg, og jeg har fått "fasiten". Fødselsdepresjon.

Dersom du har hatt det hele tiden og det har forblitt ubehandlet så kan det sitte i veldig lenge, og det kan utvikle seg til å bli verre og verre over tid.

 

 

[Gjest]

Har du nok tid til deg selv? Jeg er aldri en bedre mamma enn når jeg har fått tatt meg et langt bad, lest et blad i ro og mak og pleiet meg selv skikkelig,, elle ren shoppingtur uten snuppa for eks,, Når jeg kommer hjem da så er jeg den beste mamman i verden, leker å tuller med snuppa så lenge hun bare vil. Vi trenger alle tid til å bare være oss selv, leve våre egne liv litt..

 

Jeg er sikker på at du er en veldig god mamma for datteren din, og at det ikke er så mye som skal til for at du skal kunne nyte det. Hvis du tenker etter så gjør du sikkert det også. Du er nok bare veldig sliten kjære deg

[___]

Forstår deg godt jeg. Selv om jeg har en mann som tar sin del av jobben hender det at jeg er drittlei. Jeg fikser i hvertfal ikke å bare være hjemme med barn over lengre tid. Det er godt å kunne sende dem i barnehagen og få noen timer på jobben hver dag. Normalt samkvem med andre voksne uten unger som sluker deg med hud og hår er en forutsettning for ikke å bli sprø.

Det har ingenting med hvor glad man er i ungene sine å gjøre eller hvor gor forelder man er.

[Solitude]

hmmm..det første jeg tenker på er om du får nok avlastning slik at du faktiskt greier å pleie noe av egne interesser. Slik at kombinasjonen imellom morsrollen og din frihetsbehov blir litt jevnere ?

 

Kan det være at du bare er så utrolig frusterert over at du er så bundet, overskygger gleden av at se jenta di utvikle seg, at du ser på hele rollen som et ork og en hindring for deg selv ?

 

Men hvis du virkelig tenker dypt inne i deg, ville du virkelig vært lykkeligere av å rømme lang bort i en kort periode. Og så når du har hatt friheten i en stund, så innser du kansje hva som egentlig er viktigst ?

 

At dette er kun en kort periode i livet som du føler det slik, at kansje når jenta di blir eldre og mer og mer selvstendig at denne følelsen av å være så bundet kan endre seg ?

 

hmm.. bare noen tanker fra

 

 

[Pittamitta]

Uff dette hørtes ikke bra ut :-(.tror du bør oppsøke hjelp både for din del og jenta di sin...Vet ikke hvor mye dette"går utover2 henne i hverdagen,men de små oppfatter masse ting som vi kansje ikke tror de gjør.Greier du å ta deg av henne "skikkelig" osv.BViss du tviler selv på dette,og ser at det kunne vært MYE bedre,så ta kontakt med faslege eller helsestasjon/ barnevern...

[Silja FullFres McQueen]

Signerer dukkemamma.

 

Akkurat slik hadde jeg det oxo da jeg fikk Eldstefrøkna, jeg fikk ikke hjelp, det gikk over etterhvert.. Men det var noen tøffe stunder før jeg ble "frisk" igjen..

 

Søk hjelp, du skal ikke måtte takle dette alene!

 

Masse lykke til, det ordner seg skal du se! =)

[Maisie]

Hvor er familien din? Er de i nærheten? Kan de være litt avlastning for deg? Har du datteren din hjemme eller i barnehage?

Om du er alene med henne i 24 timer i døgnet, ikke har mange rundt deg, og kanskje sliter med en form for fødselsdepresjon, så vil jeg også anbefale deg sterkt å snakke med noen. Helsestasjonen og fastlegen din er der for å hjelpe deg. Om du ikke har barnehageplass, så hør med fastlegen din om han/hun kan skrive en legeerklæring til å legge ved en søknad. Kanskje kan det bidra til å få plass. Da får du litt fritid fra henne noen timer.

Kanskje småting i hverdagen kan hjelpe. Ta henne med på ting, eks dra på bytur, skogstur, besøk, og andre aktiviteter som du kunne tenkt deg. Og bruk tid på deg selv når hun sover.

[Gjest]

 

Høres bare ut som om du er veldig sliten og trenger avlastning! *stor klem*

[solfrid]

er det noen i familien din som kanskje kunne hjulpet litt til med henne så du kan få ha litt tid for deg selv? jeg skjønner du føler det er helt jævlig men det finnes nok flere med slike deprisjoner så du skal ikke tro at det bare er du som er sånn, tror nok du er en kjempe god mamma for barnet ditt og skulle jo ønske jeg kunne hjulpet deg på en måte, har selv en datter på 2år, klem