Han vil ha babyen..

[Anonym bruker]

Han vil ha babyen... NYTT 19:27 7.09.2007

Nå er jeg rett og slett rådløs!!! Og sinnsykt fortvilet!!!

Jeg og xen hadde kun vært sammen 1mnd når jeg ble gravid og fra den dagen jeg fant det ut forandret han seg totalt. Han ble plutselig sykelig sjalu og skulle vite alt. Jeg kunne ikke snakke med noen uten at han skulle vite alt ned til minste detalj.

Ting blr bare verre og verre mildt sagt og vi hadde et brudd i vår. Men etter mye loving om bot og bedring flyttet vi sammen igjen.

Ting gikk bra en mnd. Da var alt galt igjen og jeg var plutselig ikke bra nok for ham. Jeg kunne jo ikke noe for at jeg var gravid og ikke direkte tiltrekkende på det tidpunktet. Hvis noe gikk galt mellom oss som FAKTISK var hans feil gjor han seg liten og gretten slik at jeg følte jeg hadde skylda. Han brukte alle våre felles penger uten og forhøre seg med meg osv..(kan fortsette i evigheter)

 

Jeg fikk sammenbrudd bare uker før fødselen og klarte endelig og ta tak i meg selv og gå fra ham. Men jeg fortsatte å bo der til fødselen var overstått.

Trass i hvordan han hadde behandlet meg lot jeg ham bli med på fødselen om han fikk være på sykehuset sammen med oss både dag og natt mens vi var innlagt.

Etter sykehuset flyttet jeg hjem til foreldrene mine. Jeg låvet ham at jeg ikke skulle hindre ham å treffe babyen og har gjort mitt for at de skulle få treffes.

Problemet er at mine foreldre ikke tåler ham etter det de så at jeg gjennom gikk med ham i svangerskapet! Han tråkket meg slik inn på tærne at nå tåler ikke jeg ham heller. (Han er spykisk ustabil og går til spykolog for å få hjelp) det fører da til at jeg ikke kan eller vil ha ham på hjemmenbesøk. Jeg har latt ham ta babyen med seg til foreldrene sine i noen timer men fikk vondt kroppen av å måtte overlate babyen til en jeg IKKE stoler på. Dette lot jeg skje to dager på rad da babyen var 2uker gammel.

Det var stress med tanke på å time amming og slikt. Jeg følte meg prsset til dette av hans mor også.

Jeg ønsker ikke å nekte ham adgang men ting er vanskelig akkurat nå før jeg får mitt eget sted å bo. Så vi laget en avtale om at han skulle få ha babyen mandag og torsdager og annenhver lørdag i 2 å en halv time.

Jeg har ikke annen mulighet til annet enn å slippe ham av gårde med barnevogna pga situasjonen. Men jeg har låvet å gjøre det bedre!!

Han mener at det kan vel være det samme om babyen ligger i vogna eller sitter i bilstolen og er med han hjem.

Det mener ikke jeg pga det jeg leser rundt omkring om at små babyer trenger tryggehet og få faste personer. Det var jo han som ødela forholdet og frev meg til å gå fra ham.

Nå står han der 32 dager etter fødselen og har tatt kontakt med familivernskontoret og nå nettopp fikk jeg brev fra advokat..

Han og familien oppfører seg som om babyen er 2år og ikke bare noen uker gammel... Jeg ønsker heller ikke bli med ham for at han skal få ha babyen for jeg har ikke engang kommet meg etter fødselen og er fullstendig utslitt og deprimert..

han ødelegger alt jeg sier og alle avtaler er han uenig i.. Hadde han bare forbedret seg mens jeg var gravid ville ting vært annerledes.. Jeg prøvde og prøvde helt til det ikke var noe igjen av meg..

 

Kanske veldig rotete dette men jeg håper noen har noe godt å si nå..

Hva slags rettigheter har han? Han lager slik helvete for meg nå at jeg snart går på veggen..Er og livredd for å miste melka:(

Nå sitter jeg her og bare gråter og gråter og vet hverken ut eller inn..

Han tenker ikkke på det som er best for babyen i det hele tatt og alt det jeg sier går rett igjennom..

 

Skal på møte med familiverne neste uke og lurer på hva jeg kan vente meg der.. Han er en sli persom som jeg skulle ønske ikke ønsket kontakt med babyen i det hele tatt..og det er vondt. Det var jo ikke det jeg ville og nå går han så langt av jeg må inn til det ene mæte etter det andre for det at han skal ha samværs rett.. Forstå meg rett: jeg ønsket fra starten av at vi skulle klare dette og at vi skulle dele på babyen men det var før jeg viste hva det vill si å ha en baby!! Det er tungt å ha ansvaret helt alene nok som det er.. Skulle ønske av hele mitt hjerte at han ikke var faren..

hilsen meg...

 

 

[Anonym bruker]

Skummet bare raskt igjennom innlegget ditt, men min første tanke er ihvertfall at du kanskje skulle finne deg en advokat til å råde deg selv?

[Makka Pakka]

Du må få hjelp fra noen proffe til å vite hvordan du skal forholde deg. Jeg vet dessverre lite om rettigheter i slike tilfeller, men har han advokat bør kanskje du også gjøre det. Kanskje du kan kontakte barnevernet i kommunen du bor i for å få råd? Om han ikke er skikket til å ha barnet må jo de vite hva en skal gjøre...? Håper andre har bedre og mer konkrete råd å gi deg, ønsker deg lykke til og alt godt :-)

[Vestlending med to, snart tre?]

Jeg har desverre ikke så mange svar til deg. Ønsker bare å komme med en trøsteklem. Stå på videre. Ingen lett situasjon du er oppe i må jeg si. Man må være sterk for å greie utfordringen som alenemor men blir jo veldig hardt når du i tillegg skal få sånne problemer. Ville bare si at du høres ut som en veldig fornuftig og omsorgsfull mor!!

[3 rosa og en blå]

jeg raader deg til aa skaffe deg advokat og igjennom han/henne faatt din x vurdert om han virkelig er god nok til aa ta vare paa ungen..

saa lenge han er far til ungen saa har han ogsaa krav til aa see ungen, men hvis han er ustabil og at du er usikker saa kan han faa se ungen under tilsyn til du foler deg sikker paa at han greier jobben..

det skal vere mye problemer for barnevernet velger aa gi han omsorgen faar som oftes saa er det mora som faar automatisk hovedansvaret etter ett brudd..

 

lykke til og ikke la han knekke deg

[Anonym bruker]

fy faen nå ble jeg provosert assa, kjenner meg så godt igjen! Han er en ufølsom,utspekulert drittsekk!! det er tungt nok å gå gravid ikke minst en fødsel som tar hardt på. barsels tiden er faen meg ingen dans på roser heller,med hundre talls forskjellige følelser! så får man slik behandling i tillegg!sorry måtte få det ut! kunne fortsatt her jeg da.. Nei kjære deg, barnet er fortsatt så lite at det er klart det trenger deg hele tiden, det er jo klart! du høres ut som en oppegående mamma som vet hva som er best for barnet i tillegg er du så voksen og rettferdig at du lar far få dele tiden med den lille til tross for det du har vært igjennom. det skal du gjøre helt klart for familievernkontoret! selv mener jeg at han kan holde seg langt borte som mulig til barnet er såpass stort at det skjønner litt mer!

[Anonym bruker]

du har retten på din side! barnet skal være hos deg hele tiden så lenge det er så lite! han kan se barnet hjemme hos deg må du si til familievernkontoret, men forklar situasjonen din,hva som har skjedd tidligere mellom dere slik at de forstår hvor du kommer fra! men gjør det på en slik måte at du virker voksen og ikke hevngjerrig! få fram at du trenger ro til å bli kjent md den lille og til å komme deg etter fødsel. noe han har gjordt veldig vanskelig! støtter deg fult her jenta mi! stå på, han skal ikke komme unna så lett med dette assa!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Hva mener du egentlig med at "han vil ha babyen"...vil han ha hovedomsorgen eller bare treffe babyen av og til?

[❤ mamma til 2 ❤]

det er vel slik at du skal ha ansvaret for babyen så lenge han får pupp, og du må jo ta ut 6 uker perm før han kan forlange å ha han hele dager.

babyen er jo bare 32 dager og da trenger den mamman sin mer enn pappan sin, men du vinner sikkert forståelse hos familievernkontoret, ved at du viser forståelse for at han vil se han når han blir større.

Lykke til å stå på for deg og din sønn

[¤ my precious ¤]

Hvor i landet bor du? Jeg vet om en veldig dyktig advokat(rykter-har ikke erfart det fult ut selv,men veldig forståelsesfull og hyggelig på telefon)...., du kan sende meg en PM, hvis du vil...

[Anonym bruker]

Stor trøsteklem! Du må skaffe deg en advokat slik at du har noen å hjelpe deg. Hva skrev du under på papirene de kom med på sykehuset evt i ettertid/før? At dere skal ha delt ansvar? Om ikke, er du alene med omsorgen for barnet,og han har ikke så mye han skulle ha sagt. Så lenge ungen er liten og avhengig av å bli ammet, så er du hovedomsorgsperson. Jeg hadde heller latt han få hatt samver med barnet hjemme hos dine foreldre..Da vet du hvor han er, hva som skjer osv. Om dere ikke kan være i samme rom,så gå og legg deg når han er der eller la han ta en trilletur. Da har du ungen i nærheten om du har behov for å plutselig amme ol. + at du gir han mulighet til å se barnet sitt. Og det er ikke det samme om ungen er på trilletur enn hjemme hos han. STOR forskjell!!!

 

Håper du har skaffet deg en dyktig advokat. Familievernene ser nok forhåpentlig tvers igjennom han og foreldrene hans og hvem vil overlevere en liten baby på 32 dager til en ustabil far???

 

Uansett lykke til og skal krysse alt jeg har for at du vinner og får det slik du ønsker.

 

Nok en stor trøsteklem

[Anonym bruker]

Kan roe deg ned med at så små barn bare får noen timer samværsrett med far. Først når de er 2 år anbefaler man overnatting i hefte fra familieværnskontoret.

 

Så slapp av og nyt tiden med babyen så får offentlig heta sloss med X'n din...

[Anonym bruker]

hei, HI her!

Tusen takk alle sammen for støttene innnlegg:) Er så vannvittig godt å kunne råde seg hos noen.

Den samværsordningen vi har nå fikk vi av hans spykolog men han gjør ikke annet enn å furte å klage. I går da jeg fikk brev fra advokaten hans der det står at jeg bør skrive under på delt foreldreansvar fordi det er mest vanlig i dag datt jeg bare rett sammen.

Jeg har snakt med ham 1000 ganger om hvordan vi kan gjøre det og hvorfor evt til ingen nytte. (mtp samvær)

Jeg ble så fortvilet og sint at jeg ringte ham og spurte hva det nå var han holdt på med og til svar fikk jeg bare "ka??". "eg har ikje gjort noe galt". Han stiller seg fullstendig uforstående og det nytter ikke å si at vi kan ta dette på et senere tidspunkt..Ungen er jo bare 1mnd gammel.

Jeg sa at nå har du gått for langt og vi snakkes ikke før vi absolutt må.

Det vil da si førstkommende fredag! Og jeg ønsker ikke at du skal hente babyen før vi har snakket med de på familiverneskontoret.

 

Idag får jeg melding: ka ti kan jeg hente babyen i dag. Det er jo min tur!!

Det synes jeg sier sei selv at han IKKE hører etter når jeg snakker til ham.

Jeg er så oppgitt og vet at han kommer til å gjøre alt han kan for å lage live surt.

Når jeg sa for et par uker siden at om du ikke gir meg fred nå så kommer jeg til å miste melka da var svaret: ok, kan vi ikke lage en ny ordning da slik at jeg kan ha babyen i 5 timer i stede for 2 og en halv siden jeg også da kan gi henne mat?-----

Hva skulle jeg svare...jeg var målløs.. Han aner ikke hva som er babyen beste og om han så hadde en aning så driter han i det bare han får ta henne med seg rundt til venner og kjente for å vise henne frem, Det er så vanskelig å legge ord på hva som er galt med ham.. han skjønner ikke at babyen bare skal ha fred og sove mest mulig..

 

Jeg er så fortvilet at kroppen min er i høygir og jeg sitter nærmest bare og venter på neste bombe fra ham..

 

For å sette det litt mer på spissen, så traff han først sin egen far som 22åring. Det var fordi moren hans hadde nektet faren hans adgang.Hun ville ha sønnen for seg selv og xen min fikk aldri treffe sin far i barndommen.

Så når moren hans tar kontakt med meg så sier hun etter at jeg ba henne lese et innlegg her inne på hva som var riktig og galt i forhold til samvær med et så lite barn. "så artig artikkel da, det kan jo kansje være noe i den. Gud, tenk når babyen er 4mnd kan vi ha henne 8timer, da har vi noe å glede oss til. men det fantes jo også mange artikler om hvr viktig både mor og far var for barnet, at de fikk kos fra begge osv. om du heller hadde likt at faren ikke ønsket kontakt i det hele tatt? Det er ikke vanlig at far må ta med seg en så liten baby på trilletur for å treffe henne. Det er mest vanlig at om ikke det var mulig å ha besøk der mor og barn bodde så ble besøkene hos far (forsåvidt enig men jeg trenger litt tid...nettopp født jo)

jeg har ingenting i mot deg, men du trenger nok en støttespiller!!"

 

Fin mld...vet ikke helt hvordan jeg skal takle situasjonen jeg..

men babyens ved og vel er viktigst for meg så om det de sier stemmer evt så skal ikke jeg si noe på det men de snakker som om hun var 2årgammel og ikke et spedbarn..så lei så lei..

Tusen takk for støtten folkens..aner ikke hvor godt det er å få slike gode ord i denne situasjonen!!!

mvh HI

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Siden du fikk et brev der det står at du bør skrive under på delt foreldreansvar så antar jeg at det er du som har hele foreldreansvaret nå, og da stiller du jo godt når det gjelder omsorg og sånt. Det er klart at du ikke har det bra psykisk, og det derfor kan ikke ha vært bra å få det brevet, men tenk nå at det tross alt bare er et brev, og det er ingen som kan tvinge deg å skrive under på noe som helst, så det er ingenting å bekymre seg over. Jeg ser forresten ikke noe galt med at han ønsker felles foreldreansvar, men i denne situasjonen der det er såpass dårlig samarbeid mellom dere så passer det kanskje best at du har hele.

 

Jeg har forstått det slik at faren kun er ute etter å treffe barnet sitt litt og ikke kreve hovedomsorgen, og dere hittil kun har hatt private avtaler uten å være i kontakt med familievernkontoret. Først sier du: "Så vi laget en avtale om at han skulle få ha babyen mandag og torsdager og annenhver lørdag i 2 å en halv time.", og nå sier du: "Idag får jeg melding: ka ti kan jeg hente babyen i dag. Det er jo min tur!!" Antar derfor at det faktisk er hans lørdag å ha babyen, og hvorfor skulle da du reagere negativt på at han skal hente babyen. Bare fordi du har bestemt at han ikke får se babyen før førstkommende fredag? Da er det vel strengt tatt du som har brutt avtalen. Jeg skjønner at du har blitt knekt av denne fyren...mtp at du heller overlater babyen til ham i stedet for å ha ham i samme hus. Kanskje det hadde vært greit for deg som pårørende å oppsøke psykolog du også, så får du kanskje et nytt syn på saken, og kommer deg opp av depresjonen.

 

Hvorfor skal ikke babyen få treffe faren sin fordi du ikke takler å ha ham på besøk? Du sier jo selv at babyen bare skal ha fred og sove mest mulig...hva er problemet med at han og babyen er på samme soverom i et par timer hos foreldrene dine mens dere er i stua slik som anonym 10:47 nevner. Tenk åssen det er for ham å ikke få møte sin egen baby! Du sier ". Jeg låvet ham at jeg ikke skulle hindre ham å treffe babyen og har gjort mitt for at de skulle få treffes." Har du virkelig det? "Jeg har snakt med ham 1000 ganger om hvordan vi kan gjøre det og hvorfor evt til ingen nytte. (mtp samvær)" Du ser jo at det ikke nytter, så å ha møte med familievernkontoret er jo bare bra siden de er en tredjepart som faktisk har som jobb å hjelpe til i slike situasjoner. I stedet virker det som om du stiller deg svært negativt over at du faktisk må på møte "(...) nå går han så langt av jeg må inn til det ene mæte etter det andre for det at han skal ha samværs rett.." Det er vel til alles interesse at dere kommer fram til en samværsordning som fungerer, så hva er problemet? Er du redd for at andre faktisk sier at han kan ha litt samvær? Uansett hvor mye du ønsker at han ikke er faren, så kommer ikke det ønsket til å gå i oppfyllelse, og da er det nødvendig at dere kommuniserer. Kommer dere ikke fram til noe eller skal krangle om alt mulig er det jo barnet deres det går utover!

[Anonym bruker]

Hva du enn gjør, IKKE skriv under på delt foreldreansvar! Det kan han ikke kreve at du skal gjøre, det er bare tull at det er det som er "vanlig" i disse tilfellene i dag. Det er vanlig når foreldrene er samboere, ikke når forholdet er oppløst.

Altså:

Du har foreldreansvaret.

Du sitter med alle de beste kortene på hånda. Ikke la moren hans overkjøre deg.

Jeg kjenner ikke i detalje samværsreglene for barnets første leveår, men vet at det er svært begrenset hva han kan kreve å ha henne alene, selv om han gjerne vil. Han og moren bør komme og treffe henne hjemme hos deg, eventuelt kan de trille henne en liten tur, men husk at du ammer, og jenta di trenger mat hver andre-tredje time. Det gjelder også når hun er blitt fire måneder gammel!

 

Samværsreglene er slik at foreldrene "helst" skal bli enige. Kommer de ikke til en frivillig ordning, er det minimumsreglene som gjelder. Det vil si en dag i uka og annenhver helg - men først når barnet er blitt større. Samt to uker i sommerferien.

 

Ja, det er fint om barnet har kontakt med far. Men IKKE la deg herse med i denne første, skjøre tida. Du skal få til amming, søvn, kontakt, og slappe av, det er det du skal. Og det bør moren hans vite.

 

Ring familievernkontoret før du kontakter advokat. De kan garantert opplyse deg om hvilke regler som gjelder, uten at det koster 2000 kroner i timen.

Ta vare på deg selv!!!

 

[Anonym bruker]

jeg skjønner hva du mener Riga. men jeg ser frem til måte på familivernskontoret, ikke misforstå.

Å jeg skulle virkelig ønske han kunne tatt babyen av å til, men jeg stoler ikke på ham.. han lyger som det renner av seg om hvor han har vært med henne osv de dagene han har hatt henne. Og jeg klarer ikke slappe av når han ike kan oppføre seg normalt i henhold til meg.

Jenta trenger faren sin!!!! Det ikke det det er snakk om, men at han skal kunne vise meg at han er voksen og kan ta ansvar og slutte å lyge til meg. Tror ingen i denne situasjonen ville ha sluppet sin nyfødte baby på vift med han der.

Og hadde han vært snill mot meg i forholdet hadde jeg ikke lagt ut dette innlegget for da hadde alt vært bra. men han har dervet meg spykisk til grunn og forstetter å kjøre på den dag i dag. Og tro meg, jeg har gjort alt som står i min makt for at ting skulle gå bra selv om forholdet var over!

slik som det er nå så bor jeg med babyen på min lillebrors rom sammen med ham på 16år...det er ingen enkel situasjon og leiligheten er liten så ingen annen løsning finnes før jeg finner mitt eget sted som jeg håper ikke skal ta så mage ukene.

Jeg har sagt mange ganger til xen at han skal få komme nærmest så ofte han ønsker når jeg har flyttet og fått litt orden på ting.

Det han ødelegger med nå er at jeg har 17 telefoner daglig og minst 20mld..å han gir ikke fred før jeg har svart på alt. Svarer jeg ikke (for det jeg evt ikke har til pga stell,amming av babyen) så ringer han foreldrer mine baåde på mobil og hustelefon. Og det synes de også er strevsomt.. han eier ikke respekt for noen og det NYTTER ikke å si nå må du slutte jeg skal f eks sove!!!

Hvis han bare kunne gitt meg litt tid slik vi ble enige om fra begynnelsen, så hadde saken vært en annen.. han sliter meg ut!!!

Jeg skerv lenger oppe at pga det han holder på med og har gjort ønsker ikke foreldrene mine noe med ham å gjøre og da kan jeg ikke ta ham inn i huset..langt mindre plassere ham på et rom som tilhører min lillebror...

håper du forstår litt bedre nå..jeg ønsker ikke å lage trøbbel å det ikke snakk om at jeg ikke vil han skal treffe datteren sin..men alt står på hodet akkurat nå og det er såvidt jeg har fått lært babyen å kjenne selv...

mvh HI

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Takk for et langt svar som forklarte litt mer om situasjonen!:-)

 

Nå vet jeg ikke hva som feiler din x, men jeg er selv psykisk syk (depresjon og angst med litt mer), og har opplevd et samlivsbrudd fordi det blei for mye for min eks å takle. Men jeg var hele tiden oppmerksom på at han ikke hadde det bra som pårørende, og oppfordra ham å snakke med noen...derfor jeg anbefalte deg det også,- det tar skikkelig på å omgåes psykisk syke! Min eks snakka nemlig aldri med noen, noe som hverken var gunstig for ham eller forholdet vårt. (I tillegg drøyde helsevesenet med å gi meg hjelp, så det satte også sine spor)

 

Det å overlevere barnet sitt til noen man ikke stoler på er selvsagt ikke lett, og når denne personen i tillegg lyver, så skjønner jeg godt at du vil skjerme dattera di. Jeg forstod ikke helt hvorfor han ikke kunne treffe babyen hos deg (selv om jeg forstår at det er ille for deg å ha ham i samme hus!), men er det foreldrene dine som er det største hinderet så har jo ikke du "skylda" for at babyen og faren ikke får treffe hverandre. Men kan du ikke snakke med foreldrene dine om dette her...så kan dere kanskje arrangere et treff i deres hus en gang før møtet på fredag. Foreldrene dine trenger jo ikke være hjemme. Men foreldre kan være veldig stae på sånt...de vil jo ikke at han skal såre deg mer. Dette kjenner du kanskje nå selv nå som du har blitt mamma...en gjør alt for å skjerme barna. Han vet jo ikke når du flytter, så det å vente på det kan virke veldig lenge for ham.

 

Men det med at han skal ringe så ofte og sende så meldinger skjønner jeg er veldig frustrerende...problemet er vel at han ser ikke selv at han ødelegger for seg selv. Kunne du tatt dette opp med moren hans eller psykologen hans? Uansett så må du spare på meldingene og anropsloggen for å bevise at han sliter deg ut, og oppfører seg på en innpåsliten måte. Blir jo en ond sirkel...på en side så får ikke han sett særlig til barnet sitt, og kontakter derfor deg og familien din mye. På en annen side har du blitt knekt helt psykisk og er midt i barselsperioden og uten eget hjem og trenger tid å komme deg på beina igjen, men han bare maser og maser, og hører ikke etter. Ikke så lett det her!:-/

 

Håper ting ordner seg på det møtet med familievernet!:-) Jeg og eksen skal selv på møte om halvannen uke, med mindre jeg føder før det.

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Det finnes forresten ordninger som gjør at man får gratis advokat for noen timer når det gjelder barn og samværsordninger...kanskje noen på aleneforeldreforumet vet om en bra en i nærheten.