Dere med flere barn, var det stor overgang fra nr 1 til nr 2?

[MiniMe&Dr.Evil]

Vi skal prøve på nr 2 nå, og lurer på om dere syns det var vanskelig/lett/slitsomt da nr 2 kom. Datteren vår blir tre i november så hun er jo ganske stor når nesteman kommer.

[Frk. frustrert med alle de små]

klart at økningen merkes, men jeg synest stresset er mer merkbart etter at vi fikk tre:)

[Gjest]

Når man har en, så er ting veldig enkelt. Skifter pappa bleie, kan du slappe av litt eller gjøre andre ting. Det gjelder stort sett alt når man har ett barn. Da vi fikk nummer to merket jeg godt at jeg hele tiden måtte hjelpe til med ting, enten for den ene ungen, eller den andre. Skifter pappa bleie på minsten, mater jeg som regel størsten. Legger han den ene frøkna, så legger jeg den andre. Skjønner du hva jeg mener? At du hele tiden har noe og gjøre med et av barna. Det syntes jeg var litt slitsom overgang. Men det går helt fint nå. Jentene er 3,5 år og 1 år og vi har funnet nye rutiner på ting. Nå er det bare stas (med litt slit ..hihi..).

 

Jg tror at overgangen fra barn nummer en til nummer to, er større enn f.eks overgangen fra to til tre.

[Frk. frustrert med alle de små]

hos oss ble overgangen større med tre. En liten baby som er totalt avhengig av oss, en seksåring som har fritidsinteresser, beg på skolen osv osv og en niåring m lekser, fritid, fotball osv osv. Vi er helt dautrøtte om dagene. Dessuten så legger de største barna seg senest ni, men de sovner ikke før 22 - så hvor er kveldene blitt av? puh:)

[Gjest]

Men vi LATER som ikke overgangen fra to til tre er så stor. Ok?

 

Vi skal ha en til med tiden, og tanken på at overgangen da ikke blir så merbar er betryggende. Helt til du kom og ødela alt.. hehe )

[Bratsj]

Ja, det er definitivt mye mere jobb etter att nr. 2 kom i vinter.

De er jo enda på forskjellige planeter når det gjelder alt - den minste må hjelpes med alt, og andre ting enn den største (hun er 3) de spiser ikke samme mat, begge må hjelpes på med en del klær og stell og de har ulike behov når det gjelder nesten alt.

Både pappaen og jeg er fullt opptatt begge to, hele kvelden og helgen.

Når vi har ungene i seng (heldigvis sover de begge når klokka er 19) så kommer vi ofte på at vi ikke har vekslet et eneste ord annet enn beskjeder og forespørsler - på hele dagen.

Kunne hatt god lyst på en tredje, men ser klart at det er komplett umulig på iallefall 4-5 år, ellers ville vi alltid hatt et sett hender og ett fang for lite.

Vi var heldige å fikk en liten sove-gris som nr. 2 og det gjorde jo overgangen fra 1 til 2 veldig myk for oss, babyen sov stort sett vekk de første 5 månedene av livet sitt.Men man kan jo være uheldig å få et kolikkbarn som nr.2 og da blir nok livet rimelig slitsomt...

Men det er jo deilig da, når de er blitt så store som nå (3 år og 9 mndr) og vi ser at de begnner å ha stor glede av hverandres selskap og kan leke med hverandre uten at vi trenger å være redde for at den lille skal skades hele tiden - og bedre og bedre blir det jo desto større de blir.

 

 

[maju]

Ja,personlig synes jeg a det var en stor overgang fra 1 barn til 2.Det er 4 år mellom jentene mine,så mulig jeg venta litt for lenge.Synes det uttrykket "en er som en og to er som ti",stemmer ganske bra!!!

[Girly *snuppa og snuppen*]

Jeg synes det tyngste er å være oppe om natta igjen. Ellers så går det veldig greit. Men det er såklart mere å gjøre med to barn enn med ett. Så må vi ikke glemme at også gleden over de små er dobbelt så stor med to barn da.

[Gjest]

Med så stor aldersforskjell vil jeg tro dere for det meste vil få det lett med mindre hun dere har blir veldig sjalu. Vi fikk nr 2 da eldste var 23 mnd og det ble travelt og ganske slitsomt til tider i starten, men det gikk i grunnen mye lettere enn forventet. Ikke noe sjalusi eller noe, var heldig der. Nå er det 3 og 5 år og ofte synes jeg det er enklere med de to sammen enn bare en fordi de har hverandre å leke med :-)

[smily2]

Synes det var verre å få førstemann jeg, enda da nr to skulle komme, kom både nr to og nr tre...

[Gjest]

Er uenig med deg der Tigerjenta, jeg synes overgangen fra 2 til 3 på sett og vis var verre enn fra 1 til 2, men det har nok litt med at nå var de to andre blitt så "store" og mini har vært ganske krevende. Og så synes jeg det gikk så greit fra 1 til 2 siden jeg forventet at det skulle være så mye verre at jeg nok trodde det skulle gå så lett nå også og så gjorde det ikke det. Er f.eks ikke så lett å både skulle amme en baby og hindre de to andre i å sloss på samme tid ;-)

[Kjærlighet <3]

Merkbart var det selvfølgelig. Men ikke voldsomt... Og absolutt verdt det:-)

 

Skal ha tre etterhvert vi ...

[Sånn kan det gå]

Synes for min del overgangen var fra 0-1. Har man først barn så spiller ikke antallet noen særlig rolle.

[jua 10.12.05]

Synes ikke det var en stor overgang å få nr 2, gutten min var 4,5år da vi fikk nr 2. Var ikke noe sjalusi eller noe. Synes det er mye tøffere nå med nr 3, men lillemor er bare 1,5.