3 barns mor med dårlig samvitighet

[Anonym bruker]

Jeg har så dårlig samvittighet for de to eldste barna mine etter at tredjemann kom til verden. Føler at jeg ikke strekker til og har tid til dem. Pga sjalusi har det har vært mye gråting på den mellomste som er 3 år. Eldse er 10.Han takler dette greit men skulle ønske han fikk mere tid med pappaen sin til å finne på ting slik som før sier han. Jeg synest det er vanskelig å være alene med de minste fordi 3åringen krever en del fordi han er sjalu. Pappaen er flink med dem, men jeg skulle vært flinkere å finne på noe med de store. Blir lett til at jeg tar lillegull selv om han er veldig rolig å grei.

 

Forholdet til pappaen er også litt skrantende da jeg føler han ikke er glad i meg lenger. Han vil nok gjerne gjøre litt av hobbyene sine, men er "låst" til hus og hjem. Han er derfor litt sur og bjeffete om dagen, og er lite interessert i nærhet. Det er jeg også, fordi jeg blir sliten av det psykiske stresset det er å ikke strekke til. Men jeg ønsker inderlig at han skal se meg og vise han er glad i meg. Selvfølelsen blir helt på bånn fordi jeg aldri strekker til som kone og mamma.

 

Flere som har det slik, og kan gi meg litt trøst/råd??

 

 

 

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

hvor lenge siden er det tredje mann kom til verden da?

 

nå er jeg to barns mor, og eldste var ca 3 1/2 når babyen kom for 3 mnd siden

 

 

kjenner meg så inderlig igjen i beskrivelsen av å ikke strekke til, og DÅRLIG samvittighet for eldste...

 

vet ikke hvordan det ble slik, men merker nå at hele floken driver på og løsner liksom... eldste jenta er ikke like krevendes lengre som hun har vert etter fødsel, som om hele situasjonen begynner å bli vanlig liksom.

 

vanskelig for de små å akseptere at de stadig må vente på tur osv...

 

 

hehe, ja, kom på noe her, hadde besøk av min mor for noen uker siden (fantastisk deilig!!!) hun har 5 søsken, og bestemor var en virkelig dyktig dame som fikk seks barn i løpet av 12 år

 

vel, uansett, bestemoren min hadde 1000 forskjellige regler og barnerim på lur, en til enhver anledning

 

 

plutselig mens eldste jenta slo seg vrang (selvsagt mens jeg ammet) slo bestemor til som en reddendes engel og fortalte jenta mi om når hun var liten, og at de var kjempe mange som måtte dele på mammaen sin, så fortalte hun med humor i stemmen hvilken regle de fikk høre om de var masete mens bestemor holdt på med en av de andre ungene:

 

En om gangen!

Pass på rangen!!

Ikke mas!

Alle får!

 

hehe, med en streng pekefinger oppi lufta... haha, så sa hun at da hadde mammaen hennes en streng stemme når hun sa dette (hihi)

 

dette syntest jo jenta mi var en morsom historie, og hun lærte seg regla, samt hva den betydde....

 

at alle skal få mamma, men at av og til må en vente på tur:))

 

hehe, løsnet veldig etter den helga der, ikke det at det nødvendigvis var den visa der som gjorde det, men jeg har spurt jenta mi ved noen trykkendes anledninger om hun husker hva bestemor fortalte...

da lyser hun opp og forteller stolt:)

 

 

en annen ting, er at når hun blir sur og grinete, har jeg begynt å si dette:

 

hhhåååhhhh!! pass på!!!! (så ser hun på meg, sikkert i påvente av kjeft) pass på at du ikke smiler!!!! (med dramatisk stemme) så trekker hun garantert på smilebåndet, og da sier jeg, nei nei neiii!!!! IKKE smiiil!!!!!

 

da begynner hun alltid å le... så sier jeg (med gebissmunn) ikke smile ikke le, ikke vise tennene!!!

 

 

hehe, har hatt det MYE arti med det der altså

 

og det verste av alt, det funker HVER gang... tenker av og til at " nå er den sikkert oppbrukt" men neida:))

 

 

humor løsner en del på vanskelige situasjoner har jeg funnet ut:))

 

 

lykke til da...