Kirsebæra Skrevet 7. september 2007 #1 Skrevet 7. september 2007 Fader vår Du som er i himmelen La ditt navn holdes hellig La ditt rike komme La din vilje skje På jorden som i himmelen Gi oss i dag vårt daglige brød Forlat oss vår skyld Som vi òg forlater våre skyldnere Led oss ikke inn i fristelse Men frels oss fra det onde For riket er ditt Og makten og æren i evighet Amen. Hvil i fred, Minstemann!
Graviden/4.mann*har*født* Skrevet 7. september 2007 #2 Skrevet 7. september 2007 Er han begravet i dag ??
Graviden/4.mann*har*født* Skrevet 7. september 2007 #5 Skrevet 7. september 2007 Stakkars lille venn...endelig fått fred. Tankene går til familien..sender dem masse medfølelse og omtanke i denne tunge tiden. Livet blir aldri det samme igjen når et kjært smil har sloknet.
mamma39 Skrevet 7. september 2007 #6 Skrevet 7. september 2007 Tenker på familien hans som gikk de tunge skrittene, med Minstemanns lille kiste. Til siste sted hvor han skal ligge. Trist at han døde, men nå har han ikke smerter mer. Har gråti mye, for minstemann.Han er en nydelig gutt, bildene på bloggen er nydelige. Hvil i fred Minstemann, Ruben.
Gjest Skrevet 7. september 2007 #7 Skrevet 7. september 2007 Uff ja, har hatt en klump i magen i hele dag. Kan ikke fatte hvor grusomt det må være å begrave det kjæreste du har... :-(
minst Skrevet 7. september 2007 #8 Skrevet 7. september 2007 En dag vandret Gud i sin hage hvor blomstene vokser i flor. Der oppe i fra sin himmel han skuet ut over jord. Der i hans jorderiske hage, var også et blomstervell. Guds hjerte var stolt over prakten, som han hadde plantet selv. Da så han en liten rose, så vakker og uskyldsren. Han tenkte den vil jeg hente, der er jo min øyensten. Jeg henter den hit til min Himmel, på jord kan den ikke bli. Her oppe kan skjønnheten lyse - for alle - til evig tid. De som har pleiet den flittig, og elsket dens skjønnhet frem, vil kanskje en dag kunne tilgi, at jeg måtte hente den hjem. Jeg vet deres hjerter vil briste, og verke i mange år. Men minnene blir til salve, som lindrer de vonde sår
Gjest Skrevet 7. september 2007 #9 Skrevet 7. september 2007 her sitter jeg,å gråter atter en gang. har ikke ord for hvordan familien hans har det nå. ingen som skulle fått opplevd og måtte begrave sitt eget barn.. håper minstemann lever et godt og smertefritt liv der han er nå. *sov søtt lille venn*
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå