nedtråkka kaviartubepupper Skrevet 7. september 2007 #1 Skrevet 7. september 2007 og jeg får hverken tak i han eller broren. prøvd å ringe i snart 2 timer.... må innrømme at jeg begynner å bli engstlig for at det har skjedd noe....
Gjest Skrevet 7. september 2007 #2 Skrevet 7. september 2007 Høres merkelig ut, men sånne ting har jo som oftest alltid en naturlig forklaring. Lykke til!
manonym Skrevet 7. september 2007 #3 Skrevet 7. september 2007 Uff, slik er jeg også, blir bekymra med en gang! Men som oftest er det en helt naturlig forklaring.=)
nedtråkka kaviartubepupper Skrevet 7. september 2007 Forfatter #4 Skrevet 7. september 2007 også blir jeg jo irritert, da, fordi han ikke tar telefonen, samtidig som jeg får dårlig samvittighet fordi tenk om kanskje det skulle være noe alvorlig.... stakar, han tør vel ikke ta den nå som jeg har ringt så mange ganger, fordi han vet at jeg er irritert og bekymret... he he
Gulosten™ Skrevet 7. september 2007 #5 Skrevet 7. september 2007 Da har han trent leeenge...! Skulle de på sats eller?
nedtråkka kaviartubepupper Skrevet 7. september 2007 Forfatter #6 Skrevet 7. september 2007 nei, da kunne jeg jo bare gått bort og sett etter de... de er på treningssenteret ved barnehagen..... og jeg begynner å bli litt stressa, for vi skulle jo rekke å handle før vi henter i barnehagen og sånn, men han kommer jo aldri.....
Polyxena Skrevet 7. september 2007 #7 Skrevet 7. september 2007 Uff, sånt er utrolig ekkelt, men som andre også har svart, det har jo nesten alltid en helt ufarlig forklaring. Opplevde noe slikt i sommer. Mannen min, ungene og jeg var på båttur til København sammen med hans familie. Søsteren og de to halvbrødrene var også med. Jeg gikk i lugaren med ungene kl 23, ble enige om at han skulle komme senest kl 01, vi skulle jo tidlig opp. Jeg la meg, og da jeg våknet litt over halv fire, var ha fremdeles ikke kommet. Ingen melding på telefonen, og klarte ikke å nå ham da jeg ringte. Fikk helt panikk, fant til slutt ut at jeg fikk kle på meg og beinfly opp i etasjene for å se om han lå slått ned i et hjørne. Ungene sov, men jeg kunne jo ikke være borte mange minuttene. Så jeg flyr ut, med hjertet i halsen og et adrenalinnivå uten like. I trappa møter jeg både ham og brødrene. Han hadde sendt meg en melding, sa han, men dekningen var så dårlig at den ikke kom fram til meg. De hadde blitt sittende og snakke om forholdet til faren sin, som er et kapittel helt for seg. Tror ikke han forstod hvor redd jeg ble, jeg var helt sikker på at noe grusomt hadde hendt. Og så var alt bra. Lykke til!
Gulosten™ Skrevet 7. september 2007 #8 Skrevet 7. september 2007 kanskje de har gått for å spise eller noe? også latt mobilene være igjen i bagen? Hørtes veldig merkelig ut!
nedtråkka kaviartubepupper Skrevet 7. september 2007 Forfatter #9 Skrevet 7. september 2007 ringte en kompis av han som har kontor der nå (ville ikke ringe før, da denne kompisen synes at jeg er overhysterisk.... hmmmm?), men joda, sambo var fortsatt på trening, hadde nettopp gått i garderoben.
Polyxena Skrevet 7. september 2007 #10 Skrevet 7. september 2007 Det var bra! Du får riste ham litt når han kommer hjem, forklare at det er greit å gi en beskjed. Jeg holdt på å drepe mannen min etter episoden jeg fortalte om over her.
nedtråkka kaviartubepupper Skrevet 7. september 2007 Forfatter #11 Skrevet 7. september 2007 prøvd å lære han det før, men tydeligvis går det rett ut.... han hadde ikke etterlyst meg hvis jeg hadde blitt borte i 5 timer... sier han da.... han som ringer etter en time for å bare høre at jeg har kommet meg dit jeg skal osv....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå