Noen som kan hjelpe???? Ang. raserianfall...

[Adalis]

Hva skal vi gjøre?? Raserianfall hver dag nå, har pågått i ei uke. Gjelder påkledning, bleieskift, ta på sko og jakke og slike ting.... Snill som abre det ellers, men blir helt hysterisk når det gjelder påkledning. Skriker rett ut, og virker som hun slåss for livet på en måte. Hun er litt over to år...

Har prøvd la henne kle på seg selv, men det vil hun ikke. Har prøvd å gå bort fra henne og la henne skrike på gulvet til hun er ferdig, men er like ille om jeg prøver igjen. Har prøvd å rett og slett tvinge på henne klærne, men hun er ganske sterk, så er ikke så lett. Blir som en kamp, og føler ikke helt at det blir rett.

 

Noen som har tips?? Regner med at det er trassen som starter, og at det til slutt vil gå over til at hun kler på seg selv, men nå vil hun ikke ha på noe i det hele tatt.

[Gjest]

sånn er det her og om det er noen trøst.. er alene med snupp, og vi har sjeldent god tid om morgene siden vi begge er noen trøttinger.. så her blir det påkledning med tvang og lettere hysterisk avledning hehe.. kveldene er greiere for da kan vi bruke litt mere tid, men å skifte bleie er jo som å skifte på en sirkusartist! hun turner jo rundt før jeg rekker å klistre igjen på ene siden og bleia kommer alltid skeivt på ! men gir meg ikke, så lar henne protestere og kjempe til hun skjønner det ikke funker, samtidig som jeg hele tiden forklarer hvorfor vi må skifte og hva som skal skje etter at vi har skiftet.. vet ikke om dette er pedagogisk riktig, men det funker på sin egen lille rare måte

[Gjest]

Høres ut som trass ja :-) Først og fremst bør du velge deg dine kamper. Hva er viktig for deg å gjennomføre og hva kan du la det skure og gå litt på for en periode? Så kan du forhandle litt på noe, og bare gjennomføre ting på andre ting. F.eks MÅ tennene pusses og bæsjebleien byttes (og da får du bare bruke makt om hun slår seg vrang), men det går an å forhandle litt om klærene osv. Det som har fungert bra her i perioder er å gi to alternativer som uansett ender opp med det du vil. "Vil du at jeg skal hjelpe deg på med buksen, eller vil du klare å ta den på deg selv?", uansett hva hun velger kommer jo buksen på ;-) Dette er jo forutsatt at hun klarer å ta den på selv da. "Vil du hente en ny bleie, eller skal jeg hente en ny bleie?" osv. Ja du skjønner tegninen, la henne føle at hun er med på å bestemme noe rett og slett. Er jo ikke alltid dette funker da, men det har fungert i ca 50% av tilfellene på våres to eldste. En annen teknikk jeg lærte meg som funket endel ganger, spsielt på eldstemann da han som 3 åringen drev på som værst, var å fortelle eventyr om det vi gjorde. Han ble helt oppslukt av det og klærene gikk på i en fei. Sa f.eks "Det var en gang en liten gutt som het Niklas, og han skulle i barnehagen. Men før han kunne gå i barnehagen måtte han ha på seg klær og alle sammen lurte fælt på hvor den blå buksen hans var..." osv etterhvertsom vi gjorde tingene, og han var helt med, fant frem buksene, lot meg ta dem på og hørte på historien med tindrene øyne.

 

Du får ha lykke til! Du finner deg nok dine teknikker etterhvert, og vanligvis pleier ikke hver trassperiode å vare mer enn i 3-4 uker, så kommer en pause før neste runde skyller inn.

[Adalis]

3-4 uker ja, fryktet ett par år jeg!! Hehe.... Hun pleier å få valg, men hun bare skriker rett ut og nekter å svare.

Dette med å fortelle historier, har vi gjort en god stund, da det har virket som på nippet med anfall i flere uker. To ganger nå har jeg bært henne ut i bilen uten sko når vi skal til barnehagen fordi vi ikke har tid lenger, og jeg sliter med hofter og rygg, så er ikke så lange kamper jeg orker. Hehe... Meng av jeg opp da?? Hun sa unnskyld når jeg snakket med henne i bilen etter at hun hadde roet seg.

Når hun først blir sint virker det ikke som hun hører noe, øynene flyr omkring, og hun fokuserer ikke eller noe, virker som hun kommer i transe. Men hvis ingenting hjelper, og det "bare" varer i noen uker så skal vi holde ut! )

 

Tusen takk for svar, vanskelig med slike ting synes jeg.

[Slettes]

Hei..

 

Jeg brukte på en av guttene mine følgende med positiv endring når han fikk sine raserianfall.. Selvfølgelig var han litt eldre da, men det skader jo ikke å dele erfaringer..

 

Dersom dere har en god dialog med henne så kan du jo forsøke med et "stjernesystem".

 

Dvs at hun får en stjerne (klistremerker) etter å ha kledd på seg om morran.. Når hun har f.eks. fem stjerner kan hun få en liten premie noe ala yoghurt eller noe annet hun liker godt.. En annen premie kan være lesestund med mamma eller pappa ALENE når hun kommer fra b.hagen.. Dette finner dere ut av hva hun liker og jeg tror de fleste barn liker dette systemet.. Ros er veldig viktig hele veien..

 

Ellers så kan det jo tenkes at hun trenger mer tid til å forberedes for dagen.. Litt mer forklaring på hva som skal skje slik at hun ikke blir overrasket de siste to minutter før hun skal i b.hagen og dere må RASKE dere..

 

Skjønner virkelig hva du går igjennom så sender en trøsteklem og forteller at det ordner seg nok..

[Gjest]

Jo altså, det varer i flere år i den forstand at det stadig vil komme nye byer (bare vent til tenårene liksom, hehe...), men de har perioder hvor de er mye greiere igjen også :-) Er liksom ikke supertrassige hele tiden. Vår eldste blir også slik du sier, går helt i trance når han klikker. Heldigvis skjer det veldig skjeldent nå for tiden (snart 5 år), men han hadde noen voldsomme byger innimellom da han var rundt 1,5 - 3 år. Fikk jo ikke kontakt med ungen i det hele tatt jo. Så triksene funket utelukkende forebyggende ja, var han først i gang kunne vi like så godt sette oss ned med avisen og lan ham få det ut...

[Adalis]

Ja, er helt umulig å få kontakt da... Mannen min blir bare sint tilbake, så jeg må alltid ta disse raserigreiene... Men, men.. Ofte blir hun trist og gråter og vil ha trøst etterpå, og jeg gir henne kos samtidig som at vi snakker om at hun må ha på klær. Og at slik har vi ikke lov å gjøre mot mamma eller pappa osv. Men fem minutter senere er det på'n igjen. Er normalt da skjønner jeg! )

[Adalis]

Hun har klistremerkesystem i forhold til dogåing, og vi prøvde med påkledning og, men det virker ikke som noenting nytter. Vi har to timer på oss om morgenen til vi skal i barnehagen, og for hver ting vi gjør forteller vi at "når du er ferdig med å spise, skal vi ta på klær", og når vi har pusset tenner skal vi ha på sko og jakke"++... Så føler selv vi har prøvd det meste, jeg har tilogmed tilbydt en sukkerbit, men ikke engang det hjalp!! Nekter fullstendig. Derfor det er fortvilende, men når det ikke er mer å gjør med det, får vi vil bare fortsette som vi gjør da?? Prøve å forebygge, og går ikke det, må vi bare ta på henne klærne??

[Gjest]

Veldig normalt! :-) Men du, ikke for å være moraliserende eller noe nå, håper du ikke tar deg nær av dette, men... Du skriver at du sier til henne at slik må hun ikke gjøre mot dere, det er kanskje ikke så veldig lurt. Ikke gi henne dårlig samvittighet for noe som jo tross alt er en ganske normal oppførsel for barn i den alderen. Hun styres veldig av overveldene følelser nå og kan på sett og vis ikke hjelpe for at hun klikker (selv om det føles slik og man blir ufattelig frustrert og noen ganger forbanna av det, hehe...). Si heller hva du forventer av henne med enkelt språk etterpå, som at "Jeg vil at du skal kle fint på deg når vi ber deg om det" osv.

 

På samme måte bør man, dersom man blir sint på barnet, kjefter mye og så ber om unnskyldning aldri si f.eks "Beklager at jeg ble så sint, men det var bare fordi du kastet leken på meg", da kaster du det likevel tilbake til barnet. Den voksne skal alltid være den som har kontroll og tar ansvar og at man faktisk blir sint fordi barnet kaster en leke på en, og går for langt i kjeftingen etterpå, så er det ikek barnet sin skyld at man gikk for langt. vanskelig å forklare (og sier ikke at dette gjelder hos dere altså!), si heller bare "Unnskyld for at jeg kjeftet slik, jeg ble vist litt for sint".

[Adalis]

Enig at man ikke skal gjøre det mot "normal" oppførsel, men når hun klikker, så slår og sparker hun også, og jeg er ikke streng i stemmen når jeg sier det, men jeg syns ikke slike ting skal gå stille forbi. Ved kun skrikeanfall er det noe annet, men spesielt faren sin pleier hun å slå når hun blir så sint, og det tolereres ikke. Der bruker vi det med unnskyld, så når hun sier unnskyld blir alle sammen veldig glade, og "nå glemmer vi at vi kranglet, for nå er vi glade og er venner igjen", pleier vi å si da. Synes faktisk det virker bra, med unntak fra raserianfallene, siden hun da egentlig ikke vet hva hun gjør. Derfor blir vi aldri sinte etter ett raserianfall, men prater rolig med henne. For meg virker det fornuftig, men kom gjerne med tilbakemeldinger, du forklarer så enkelt og saklig, så er lett å forstå deg! )

[Gjest]

Ahhh... Var jeg som missforstod deg litt. Trodde du mente at hun ikke måtte ha trassanfall/bli sint når de skrev at hun ikke måtte gjøre det mot dere og det synes jeg ble litt feil. Er helt enig med deg i at man skal gi beskjed om at det ikke er lov å slå/sparke osv! Beklager at jeg missforstod!

[Adalis]

Saken oppklart! ) Eneste jeg sier til henne ang. raserianfallet etterpå, er at jeg spør om hun vet hvorfor hun ble så sint på mamma, og om hun ble sint fordi jeg skulle ta på buksa feks, og så forklarer at vi må ha på bukse. Vi prøver jo å få henne til å snakke om at hun blir sint, istedet for å slå etc. Hun er veldig fin å snakke med etterpå, helt til jeg skal begynne med neste plagg eller sko... hehe.. Men vi får bite tennene sammen! Tusen takk for svar!!