Fikk telefon fra læreren til datteren min

[Polyxena]

Hun går i tredjeklasse, er snart åtte år.

I forrige uke måtte hun komme hjem til tomt hus et par ganger, fordi hun sluttet før meg. Det gikk veldig fint, hun hadde med nøkkel og låste seg inn, og gjorde lekser til jeg kom en time senere,

Da jeg ba om å få nøkkelen i går, kunne hun ikke finne den. Hun mente at hun både hadde gitt den til meg, lagt den på benken, i gymbagen og lomma. Det er den eneste ekstranøkkelen jeg har, så jeg pushet henne litt på å huske det, men understreket også at jeg ikke var sint, at det bare var litt viktig at vi fant den igjen.

Vi snakket om det i morges også, jeg ba henne om å tenke seg godt om, men sa enda en gang at jeg ikke er sint. Sa også at jeg skal komme tidligere hjem i dag, så jeg er hjemme når hun kommer fra skolen.

Læreren ringte et kvarter etter skolestart, sa at datteren min var helt fra seg på grunn av dette med nøkkelen, og at hun var veldig redd for at hun ikke skulle komme seg inn i huset når hun kom fra skolen. Han fortalte om hvor lett det er å miste nøkler, og at han har gjort det flere ganger selv. Han må jo tro at jeg er en monstermamma!

Forklarte ham at jeg har understreket at jeg ikke er sint på henne, bare bedt henne tenke seg godt om ang hvor den kan være, og at det siste jeg sa i morges var at jeg kom til å være hjemme når skolen var slutt, så hun behøvde ikke å være redd for å ikke komme inn.

Datteren min er et slikt barn som tar ting utrolig tungt, det vet jeg. Nettopp derfor jeg understreket så mange ganger at jeg ikke er sint. Men læreren må jo tro at jeg har truet med juling, hvis hun var så knust som han sa.

Uff, er betuttet nå, både fordi jenta mi er så lei seg (håper læreren fikk roet henne litt), og fordi jeg lurer på hva læreren tror om meg.

[Gjest]

Ikke bry deg om hva læreren tror, han er ikke så viktig.

 

Snakkmed jenta di når hun kommer hjem i dag. Si at hun er veldig flink til å være hjemme alene, og at det ikke gjør noe at hun har mistet nøkelen. For det gjør alle innimellom. Nøkkelen dukker opp, og gjør den ikke det er det bare å kopiere en ny. Det koster nesten ingenting.

 

Dette går så bra så

[Twintipp og himmelblå]

Det bør du ikke bekymre deg for! Lærere vet hvor livlig fantasi disse små har.. Har hørt noen fine historier opp gjennom:o)

Kanskje det var et ledd i å roe datteren din, å si at han skulle ringe mamma..

Ikke tenk på det.. Lærere er ikke Guds folk de heller skal jeg si deg, er samboer med en, og i familie med mange.

De er som alle andre mennesker her på jord...

 

Læreren tenker garantert ikke mer over dette, og gjorde det sikkert for å roe ned jenta di! Alt er sikkert i sin skjønneste orden på skolen nå....

 

Ikke bekymre deg!

 

Klem til deg

[Polyxena]

Trodde liksom jeg hadde fått forklart henne de tingene, men tydeligvis ikke. Stakkars liten, ikke godt å være på skolen og være så lei seg!

 

Det er ikke bare-bare å kopiere ny nøkkel, det er en systemnøkkel, og det var mye styr med utleier og endring i kontrakten da jeg fikk den siste nøkkelen. Han blir helt sikkert sur, dessuten vet jeg at slike nøkler koster masse. Vi bør helst finne den, men det er selvsagt ikke så viktig at datteren min skal plages av det.

 

Blir nervøs for hva læreren tror nettopp fordi datteren min er slik hun er. Hun kan bli helt knust av småting, livredd for å gjøre noe galt ute blant folk (hjemme er hun ikke så sjenert av seg, akkurat, men hun kan bli veldig lei seg for ting som ikke er alvorlige i det hele tatt).

Når man har sett et barn så knust fordi hun har gjort en liiiten feil en to-tre ganger, må man vel tro at hun får det temmelig tøft hjemme når slikt skjer?

[Polyxena]

Takk for hyggelige svar!

Nei, skal prøve ikke å uroe meg for hva læreren tror. Er i slekt med flere selv, bl a er begge foreldrene mine lærere, og ja, de er bare mennesker.

 

Hun er helt ny på skolen, er vel derfor jeg synes dette er ekstra ille. Var sikkert flaut å gråte i klasserommet.

Jeg får konsentrere meg om å trøste henne- og aller helst finne nøkkelen også (men det får bli andreprioritet).

[La Perla]

Jeg synes det var fint gjort av læreren å ringe, jeg. Det viser at han er engasjert og bryr seg om barnet ditt.

Jeg er sikker på at han forsto situasjonen etter at du hadde forklart ham hva du og datteren din hadde snakket om på forhånd.

[Nickeguri]

Det høres ut som om læreren ringte for å berolige jenta di. Hvis ikke hadde han nok ikke ringt midt i timen ( han fikk sikkert noen andre til å passe på klassen så lenge). Da hadde han heller ventet til et friminutt eller etter skoletid. Han følte vel at det hastet litt med å ringe, sånn at jenta di skulle føle seg litt roligere i timen. Og ja, det er ikke unormalt at barn blir lei seg for sånt, uansett hvor mye vi voksne prøver å berolige dem med at det ikke er deres feil, og at sånt kan skje. Det var sikkert godt for henne å høre akkurat det fra læreren også.

[Polyxena]

Det synes jeg også, absolutt. Det roet henne sikkert en hel del, hadde jo vært fryktelig hvis han bare lot henne sitte og være fortvilet.

Det jeg mener er bare at datteren min reagerer veldig mye sterkere enn de fleste barn på slike ting som dette med nøkkelen. Hun er veldig rask til å ta til tårene, og kan bli helt fortvilet over ting de fleste barn ikke tenker stort over (f eks et hull i jakka). Jeg har mange, mange ganger sagt til henne at det ikke er noe å være redd for, jeg blir ikke sint på henne hvis hun ikke har vært slem mot noen med vilje, men det hjelper liksom ikke. Og hadde jeg kjent et barn som var så redd for å gjøre noe galt som hun er, hadde jeg nok tenkt mitt om hva slags reaksjoner hun var vant til.

[Nickeguri]

Og en annen ting; dette glemmer nok læreren din veldig fort uansett. I skolen skjer det tusen andre ting; dette blir bare en liten detalj i det store og det hele.

[MammantilKaja]

Hei!

Å nå kjente jeg meg SÅ igjen. Datra mi (som går i 4kl) er også sånn som person at hun tenker litt for mye på ting. Hun har vært sånn bestandig og det kan til tider være slitsomt.

For ikke så lenge siden overnatta hun hos ei venninne og ville ha med gameboyen sin. Jeg sa at nå var hun stor nok til å passe på tingene sine selv og at jeg gidder ikke kjøpe ny hvis du mister den. Er såpass dyr og spillene er ganske små.. Hun kom hjem med et spill for lite, men det visste ikke jeg fordi det turte ikke hun å si... Mora til venninna kom med det litt seinere og fortalte at hun hadde vært helt fortvila og sånn.. Jeg snakket med henne om det etterpå og sa at hun må da ikke være redd for å si ting til meg! Hun ville ikke skuffe meg stakkars, jeg er da ikke så streng mot henne, men jeg prøver å "tøffe" henne opp litt. Si at det ikke er så farlig og ikke ta alt så alvorlig. Det er jo en del hun må tåle ute etterhvert også, jeg kan ikke beskytte henne mot alt.

 

Jeg tror ikke læreren synes du er noe monster. Han jobber jo med mange forskjellige unger og veit at noen barn tåler mer enn andre. Alle er forskjellige - heldigvis;)

[Polyxena]

Ja, som jeg skrev over er jeg veldig glad for at han ringte, det roet henne nok en hel del. Dessuten vet jeg jo om det nå, og kan roe henne litt selv også.

Det er bare det at hun har veldig lett for å reagere slik på ting som ikke er så alvorlige, og jeg lurer jo på hva de på skolen tror når de har opplevd det en fire-fem ganger. For hun oppfører seg virkelig som om jeg pleier å fike til henne når hun gjør feil.

Får ta dette opp i foreldresamtalen.

[Polyxena]

Å, godt å høre!

Jeg prøver også å "tøffe" henne opp litt. I fjor fikk de diplomer dersom de fulgte alle reglene hver uke, og hun fikk alltid diplom. Prøvde å si at det var fint, men at det ikke gjorde noe om hun kom hjem uten diplom en dag.

Jeg var veldig lik henne som barn, er kanskje litt sånn enda. Jeg hater konflikter og at folk blir sinte på meg. Så hun har det nok et sted fra, ja.

[MammantilKaja]

Ta det opp i foreldresamtalen, det var lurt. Så får du fortalt det du føler. Har hun akkurat bytta skole? Og så lurer jeg på om hun har søsken, utenom ev en baby;) Datra mi har vært enebarn fram til nå, og kansje vi har krangla for lite?! Hun er ikke vant med å få så mye kjeft fordi hun gjør det hun får beskjed om uten mas. Kanskje hvis hun hadde hatt noen å krangle med fra hun var liten hadde hun tålt litt mer og vært litt tøffere?? Tenker sånn noen ganger men jeg veit ikke jeg...

Bare vi kan snakke sammen om alt så løser vi det meste

[Polyxena]

Ja, hun har akkurat bytta skole, vi flyttet i sommer, så det er nok litt ekstra sårt.

Har tenkt akkurat som deg ang dette med søsken. Hun var enebarn til hun var seks og et halvt, og hun har nok ikke fått kjørt seg så mye som de med jevngamle søsken får. Men når det er sagt, så har det gått en kule varmt mellom henne og meg ganske mange ganger, hun har voldsomt temperament sammen med folk hun kjenner.

Folk er vel bare forskjellige, antar jeg. Men synes det er fælt at hun var så lei seg.