hei hei jenter!! noen spørsmål fra en fersking

[Tannpine]

er ei jente på 26 år, med samboer på 24. bor i tromsø, men blir og flytte til bergen i februar/mars, avhengig av hvor frisk jeg er. fikk positivt utslag på test i går, det var OVERHODET ikke planlagt men vi fant fort ut at vi vil gjennomføre det. er vårt første, så vi er rimelig forvirra og spente-og lykkelige!!har ett par-ti spørsmål, håper noen kan ta seg tid til å lese gjennom!

 

er det nødvendig og ta mer enn en test? ser det er noen som har tatt seks stk..

 

er det vanlig at far er med på første kontroll?

 

når skal vi si det til familie og kollegaer?

 

er dere VELDIG nøye med og følge alle listene over hva man skal spise og ikke? har ett normalt og bevisst kosthold fra før..

 

hvor mye snakker dere med mannen deres om hva som skjer i hodet deres? er jo en rimelig fersk nyhet ennå, men han tar det faktisk opp selv innimellom. og jeg vil jo helst bare snakke om alt hele tiden siden det ikke er så mange som vet det!!

 

får vel være nok for i dag, håper på svar! gleder meg til og bli kjent med dere.

[3-snart4-barnsmamma]

Hei du! Gratulerer så mye! En test er mer enn nok. Enkelte er kjappe med å ta ny test om de har hatt en liten blødning. Ønsker nok bekreftelse på at de fortsatt er gravide. Pappan kan godt være med deg på hver kontroll om dere ønsker det. Vi velger å fortelle at vi venter barn i uke 12, det er jo de såkalte kritiske ukene. Jeg har tidligere hatt to spontanaborter, i uke 6 og 7.

Spis det du har lyst på du! Men det er nok noen få matvarer du skal holde deg unna, snakk med legen din om det. Jeg tror det viktigste er god håndhygiene!

Jeg er nok ikke så opphengt i dette svangerskapet, siden jeg har født 3 ganger før. Henger meg ikke så veldig opp i ukene o.l. Men er det noe jeg vil snakke med samboeren min om, så gjør jeg jo det.

Lykke til!

[lucky3]

hei, husker godt hvordan det var å være fersk i gamet. Nå er jeg på vei med nr tre pluss har hatt en spontanabort og har gjort meg noen erfaringer som jeg gjerne kan dele med deg.

 

Det holder med en test - du merker nok fort på deg selv om du er gravid også og du vil få bekreftelse hos legen. Jeg hadde med min mann så ofte som mulig på kontroll i førte svangerskap men det er vel ikke til å stike under en stol at de kontrollene etterhvert blir ganske like og ikke så interessante for far som for mor kanskje. Jeg ringte alltid da til mannen min når han ikke var med etter kontrollen og fortalte så han var jo interessert, men ta han med når det passer deg.

 

Vi sa det til familie og venner tidlig første gang og ventet andre gang og nå har vi sagt det tidlig igjen. Mange venter i tilfelle det ikke går bra, men jeg har også erfaring med å miste en rundt 3 måneder og det er egentlig deilig å ha noen som forstår deg og vet om det da som du kan snakke med det om. Du må føle hva om er riktig for deg. Du er vel sikkert sprekkeferig og det er jo en morsom nyhet å fortelle.

 

Mat bør du jo passe på de viktgste tingene som det bla står om på disse sidene, ellers tror jeg på å ikke være hysterisk på noe men utøve måtehold med alt.

 

Jeg har hatt veldig glede av barnimagen-nettsidene i mine svangerskap. Det bobler vel gjerne litt mer i våre hoder enn i våre menns hoder og det er deilig å snakke med likesinnede. du merker sikkert hvor mye mannen din vil snakke om det og og det er jo sikkert nytt og spennende for ham også - kanskje dere kan lese sammen noe av den litteraturen du får hos legen om utviklingen - det er litt gøy for begge. Det som kan være greit for ham å vite er jo en del om hormoner og humørsvingninger og hvis du blir litt "gal" at han ikke er den eneste i verden med en gravid kone - det er jo en pappadebatt også her inne om han er interessert.

 

Mye å lure på, du finner ut av ting etterhvert - lykke til!

[Tannpine]

Tusen takk for flotte svar! Har vel egentlig begynt og skjønne at vi skal ha barn nå, for min del hadde jeg fått beskjed om at det sannsynligvis ville bli veldig vanskelig pga cyster så det er litt uvirkelig at det skulle skje ved ett "uhell"! Han begynner og glede seg nå, og det er så godt og se. Er vel omtrent på samme stadiet som meg tenker jeg.

 

Har en god del symptomer også, varm/kald, gråter av ingenting (skal i begravelse på onsdag til en slektning jeg ikke kjente, blir sikkert og grine meg i hjæl allikevel), luft i magen, smerter i magen, ene puppen er blitt mye større. Snodige greier!!

 

Ang. mat osv., har bestemt meg for og være bevisst på frukt og grønt, unngå kunstig søtning og sukker også skal jeg prøve og slutte og snuse. (merkelige greier, de siste ukene har jeg snust myyye mindre enn før, har liksom ikke like lyst på!) Blir vanskelig, men orker ikke gå rundt og føle at jeg tar sjanser med barnet mitt bare for å slippe nikotinsug. Vanskelig med pålegg, vil bare ha brunost!!

 

Og klarer nok aldri å holde kjeft så lenge. Vil ikke at jobben skal vite det enda, men vi skal i bursdag til sjefen og på seminar om ikke så lenge, og jeg vet ikke om jeg slipper unna med og ikke drikke. De får bare tro hva de vil! Sa det til min beste venninne i går og hun ble så glad at jeg ble helt overveldet. Hun vet hvor mye jeg jobbet med det da jeg fikk vite at jeg kanskje ikke kunne få på normalt vis.

 

nei, er visst litt skravlete på morgenkvisten. våkna av at jeg drømte at den skulle hete elvis!

[Anonym bruker]

Hihihi.. Elvis ja.. hehe.. Rart korr masse rart man drøm i disse tider:) Eg e 5uke på vei no:) Kjenn tell den der situasjonen i sosiale sammenkomsta.. Men eg tenkt å kjøp meg nå alkoholfritt i smug:) Gå når ingen andre kjøp eller nå.. I og med at eg ska ta kjøretima så har eg iallefall en god unnskyldning te å ikke bi me ut på byen Syns det e litt arti eg:) Håp å kryss fingran for at alt går bra:) Kjenn at eg har stikkinge i høyre side av magen.. men det e eineste eg kjenn av graviditeten.. Joo, trøtt da:)

 

Klem fra fersk 82modell.

[kate78]

Gratulerer så masse!!!!

Jeg synes ikke det er nødvendig med mer en en test dersom den var tydlig positiv. Men det går selvf ann å ta en til et par dager senere, bare for sikkerhets skyld....men seks er da litt mange;-)

 

Far er velkommen på alle kontroller. Bare flott når de engasjerer seg.

 

Vent med å fortelle til etter uke 12. Jeg har ventet enda lenger med mine andre to barn, men bare til jeg ikke kunne skjule det lenger.

 

Jeg er i utgangspunktet nøye med kosthold, og litt mer obs nå som jeg er gravid. Barn blit født stadig større pga feil kosthold til mor, pluss at jeg ønsker ikke legge på mig mer en nødvendig.

 

For at mannen min skal kunne forstå hva som skjer med meg, både fysisk og psykisk er det viktig å prate, MASSE.

 

Lykke til.