Gjest Skrevet 6. september 2007 #1 Skrevet 6. september 2007 Ja, denne kreften er horribel! Hun fikk diagnosen for knappe to måneder siden, og denne lørdagen blir hun gravlagt. To måneder tok det, fra hun fant ut at hun hadde kreft, til hun døde. Så alt for fort! Hil i fred, Reidun. Vi sees igjen. Noen flere som har opplevd at det går så fort? Ble helt sjokkert jeg.
Northernlights Skrevet 6. september 2007 #2 Skrevet 6. september 2007 =( trist når det går så fort...
Tommage♀♂ Skrevet 6. september 2007 #3 Skrevet 6. september 2007 Uff, ja... Moren til en kamerat av meg fikk diagnosen kreft. Hun var så gul på øynene, så de ville sjekke om det var gulsot. Det var kreft på leveren... 5 uker senere var hun død!
Gjest Skrevet 6. september 2007 #4 Skrevet 6. september 2007 Å fy faen. Har ikke ord, det er bare vanvittig trist. Da bestemoren min fikk påvist kreft, gikk det tre uker. Det er en lumsk sykdom. Så mange av de eldre bukke under etter noen uker da jeg var innlagt. Plutselig var folk bare borte, helt uvirkelig. *stor hekseklem*
Gjest Skrevet 6. september 2007 #5 Skrevet 6. september 2007 Det er trist,ufattelig trist! Jeg så henne i mormors bursdag, frisk som en fisk, litt overvektig og søt. Noen uker senere, et beinrangel, med nesten 15 liter vann i kroppen som legene måtte få ut. Det samlet seg over alt. Hun kunne ikke gå selv, eller gjøre noenting! Hun lå bare der, nesten helt apatisk. Hun, som var så oppegående. Nå, tynn som et skjellett. Merkelig, jeg kjente henne ikke igjen. Trist! Så fort, så brutalt! Nå er hun vekk, på under to måneder. Hvil i fred! Vi sees igjen. Det vet jeg,
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 6. september 2007 #6 Skrevet 6. september 2007 Trist, spesiellt når det går så fort. En jeg kjenner fallt om på badet, fikk påvist hjernesvulst og døde etter seks uker. Var frisk som en fisk frem til da, ingen forvarsel før han fallt. Mann i 50-årene. Trist ja. Så klem til deg.
Gjest Skrevet 6. september 2007 #7 Skrevet 6. september 2007 Det er det, grusomt. Man er ikke forberedt, og da blir det hardt. Det går så fort,alt for fort. Man sitter der ved den avdødes siden, og vips, hun er vekk.. hun er reist og man rekker ikke en gang si farvell. Den avdøde er så glad bare for og ha sine barn ved sin side, at hun glemmer helt og si farvell til alle andre (forstålig nok). Sender en klem tilbake.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå