å miste en nær...

[SnupsaTupsa]

vi kom i natt/morges hjem fra hellas, og fikk i dag vite at en person som hele livet har stått meg veldig nær døde omtrent da flyet vårt gikk nedover... Minnestund ble holdt i går, så fikk heller ikke vært med der. De kunne dessverre ikke vente på oss :0(((

Familien bestemte at de ikke ville si noe til oss mens vi var borte fordi vi så inderlig fortjente denne ferien, og de ville ikke ødelegge den for oss, og det var uansett ingenting vi kunne gjøre derifra, og heller ikke var det mulighet for å komme oss hjem før.

 

Men hun skal heller ikke gravlegges, og vi får ikke lov å sende blomster. Ville så gjerne vært i den minnestunden... Føler jeg ikke får lov til å sørge, "vise henne" eller omverdenen at jeg bryr meg og savner henne så grusomt mye... Får ikke lov å sørge...

Ikke fikk vi "være der for henne", ikke ære henne i minnestunden, og heller ingen grav å gå til... får ikke gjort noenting...

Synes det er så ufattelig vondt ((

 

Håper sånn at hun vet at jeg var og er så glad i henne, har et stort hull i meg og savner henne sånn!!!

 

Ligger til og med postkort her som jeg skrev til henne på ferien, men siden jeg ikke hadde den nye adressen skulle jeg sende det når vi kom hjem...

 

Måtte bare få det ut...

[susemor-3 små]

Så trist. Får helt vondt når jeg leser dette, så jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Men et eller annet gravsted må hun jo få? Minnelund eller lignende? Skjønner godt hvordan du føler det - jeg fikk aldri tatt et riktig forval med bestemor som døde da jeg var i syden og jeg kom meg ikke hjem i tide til begravelsen. Det var helt forferdelig. Ikke har jeg fått besøkt gravstedet heller fordi jeg aldri kommer meg ut av byen og opp dit med ungene - er litt langt. Synes det er så trist. Men jeg har mange gode minner fra Bestemor. Jeg var ordentlig glad i henne.

[Stor_smil]

Forstår deg veldig godt!! Om du har andre i hennes familie nær eller andre i din familie som også sto henne nær, kanskje du kan invitere dem hjem til deg, for å minnes hennes, ettersom dere ikke hadde anledning til å delta i minnestunden. Kanskje du føler det hadde vært godt å få skrevet noen ord til henne, som du fikk dele med de andre??

Om du syntes det var en dårlig idé, så kanskje det hadde vært greit for deg å bare skrive ned tanken og følelser i ett brev "til henne". Skriv hvor mye hun betydde for deg, og hvor mye du savner henne. Hvor lei deg du er for at dere ikke kunne delta i minnestunden, og være der... det kan være godt å få det ut på papiret, ikke samle alle tankene inne i hodet, og tenke at hun vet og "leser" det du skriver?!?

 

Stor trøsteklem til deg!!

[SnupsaTupsa]

tusen takk! håper ting føles bedre for deg nå da!

Får helt angst for å miste besteforeldrene mine nå...dette er en som har vært som en bestemor for meg...

hun vil at asken skal spres et sted men de må søke før vi vet. ellers skal hun i en minnelund. Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer, men fikk vite at da er det ingen grav å gå til.

Mamma og Pappa hadde kjøpt en stor hjerteformet krans fra oss i røde roser med en stor lilje på, og "Takk for alt du var for oss" fra meg, så det hjelper bittelitt! men det er jo ikke fra meg føler jeg.

Ikke klarer jeg sørge heller... Ikke ordentlig. Sambo er ikke den som skjønner om jeg gråter nå tror jeg så føler meg bare dum, og vil ikke gråte foran jentene for de er for små til å forstå.

 

[Gjest]

Skal ikke si at jeg forstår deg godt, for det gjør jeg faktisk ikke. Hvert dødsfall er annerledes, og det er umulig for meg å sette meg inn i akkurat hva du føler rundt en bortgang. Men jeg tør heller si at jeg har opplevd å miste nære selv, og vet at det gjør vondt.

 

Spesielt vondt må det jo ha vært å ikke kunne ta et ordentlig farvel. Prøv å tenk på det som hennes siste ønske. At asken blir spredd ut. En minnelund er alltid bedre en ingenting å gå til. Du kan samle alle tankene og skrive et brev, legge på en minnelund, klippe i biter og kaste utover der asken skal spres... Du velger...

 

Det er mye som kan hjelpe.

 

Mange klemmer

[susemor-3 små]

Det går greit med meg nå - men savnet er jo der. Spesielt fordi jeg ikke var så flink til å besøke henne de siste årene heller. Det er lov til å gråte ved slike anledninger. Sorg er dessverre en naturlig del av livet. Du kan evnt oppsøke det området der asken skal spres, sitte der og minnes henne. Evnt ta med lys og blomster og ha en liten minnestund. Uansett vil hun jo alltid være med deg i tankene, og alle minnene du har fra henne, er dine for evig.

 

Trøsteklem:-)

[SnupsaTupsa]

Tusen takk dere

 

jo, jeg lurte på å skrive et kort til sønnen hennes så han ihvertfall vet jeg bryr meg (han vet det nok uansett), men aner virkelig ikke hva jeg skal skrive...

 

Vanskelig for meg å komme meg dit asken evt skal spres (det er fryktelig langt unna), men hun ble enke da jeg var liten, så akkurat nå lurer jeg på å dra dit med et brev jeg kan rive i småbiter, lys og blomster. Hun var utrolig glad i han, så håper hun "er" der selv om hun ikke gravlegges der...

 

Uff, så mye rart en skal tenke på... Håper tankene roer seg etter noen dager...

[*ViMsA*]

Veldig trist å høre-håper det er bedre med deg i dag. Det blir bedre med tiden, men anbefaler å sørge; tenn et lys, skriv et kort, og gråt det ut.

-trøsteklem-

[Gjest]

jeg ville gjort det som føltes riktig for deg, og hvis det er å dra på graven til mannen hennes så hadde jeg gjort det. jeg har selv mistet en som sto meg nær i thailand og har derfor ingen grav å gå til (de kremeres og så får foreldrene asken og de har jeg ingen kontakt med lenger..) og har egentlig bare bestemt meg for å snakke med han og gråte når jeg måtte føle for det. jeg har gråti når jenta mi er med meg også, og da har jeg forklart at mamma bare er lei seg og at det ikke er noe galt. tror ikke barn har vondt av å se foreldrene sine gråte. husker jeg så pappa gråte for første gang som 18 åring, trodde jo mannen skulle dø for jeg hadde aldri opplevd noe sånt før.. så det å vise triste følelser bør også være lov.

 

kondolerer masse til deg, og håper du finner en måte å få ut sorgen din på, for det er ikke sundt å stenge den inne..

 

Klem

[Torpekjærringa]

Hei vennen min ! Uff da, så trist dette var (

men ikke vær sterk for de andre, gråt du! - det hjelper som regel !

 

Hun vet at dere var glad i henne og savner henne ! Det er jeg helt sikker på !

 

vil gi deg en stor trøsteklem vennen min !!

[SnupsaTupsa]

Tusen takk, vennen :0)

 

Føler meg mye bedre i går. Sjokket var stort i går, for det var helt uventet også. Var ikke lenge siden vi satte henne opp på lista over de få nærmeste vi ville ha i bryllup, og hadde jo også skrevet kort til henne på ferien... Føles merkelig og tomt...

 

Klem