lille_vims Skrevet 6. september 2007 #1 Skrevet 6. september 2007 Jeg synes hverdagen er så tung! Mannen min reiser en del i jobben. Blir sittende en del alene med to små barn. Kveldene blir ensomme, og jeg er sliten! Har ikke overskudd til noe.... Så er jeg så skuffa over svigerfamilien min. De bor rett i nærheten, og vet jo at jeg er mye alene med barna, men de tar sjelden kontakt med oss. Mens dems egen dattern, med mann og barn, blir dulla med døgnet rundt. Synes ganske synd på meg selv akkurat nå :-( hulk, snufs
EnJente_m_EnJente Skrevet 6. september 2007 #3 Skrevet 6. september 2007 Huff det hørtes ikke noe alright ut, jeg synes også synd på deg og sender derfor en STOR bamseklem. Når det er sagt, prøv å oppsøk de mer, spør om de kunne tenke seg å komme på besøk. Oppfordre de til å treffes, la de passe barna ? Om det lar seg gjøre ? Skjønner at de burde ta mer kontakt, men noen ganger blir ting gjerne et mønster, og det kan hende dette har blitt et, at de ikke er så mye hos dere osv., men at det også kanskje kan forandres på ? Lykke til
lille_vims Skrevet 6. september 2007 Forfatter #4 Skrevet 6. september 2007 Har hatt masse kontakt med de tidliger. Men så flytta dattern med familie hit også, da har vi havna langt ned på lista. Spør ofte om barnepass, men i det siste har jeg fått høre av dattern hvor sliten moren har vært etter å ha passa ungene mine. De jubler aldri over å "måtte" passe barna våre, det blir alltid "ja, vi får vel gjøre det da". Derfor orker jeg ikke å spørre lenger. Tenkte at de heller kunne spørre hvis de savnet ungene. Det har de tydeligvis ikke gjort..... Får vel smøre svigers litt med å invitere de på middag en dag kanskje... :-)
susemor-3 små Skrevet 6. september 2007 #6 Skrevet 6. september 2007 Du har min fulle sympati!! Jeg tror jeg vet hvordan det føles. Sliter litt med tunge tanker innimellom selv grunnet mye av det samme som deg. Vi får trøste oss med at vi har verdens flotteste unger:-)
tvilling73, 05/07 Skrevet 6. september 2007 #7 Skrevet 6. september 2007 Mine svigerforeldre bor også nærme, 5 min med bil. Mine foreldre bor 40 min lengre vekke. De sier alltid at de kan passe jenta vår. Mine svigers har ikke tilbydd seg like mye, de har også datterens 3 barn som de har mye mer. Jeg merker jo at det er lettere for meg å spør mine foreldre, og da kommer det i en litt ujevn sirkel. Vi skulle i ett bryllup for 3 uker siden og bestemte oss for å høre med hans foreldre om de ville ha henne på overnatting. Hun er 20 mnd og har lagt en del hos mormor og morfar men aldri hos farmor og farfar. De har heller aldri spørt etter å få ha henne, mens mine har spurt. MEN de ble kjempeglad og gleda seg til hun skulle komme, alt gjekk superfint, og hun såg ut som hun hadde det topp da vi gikk og når vi kom igjen. Min mann reiser mye han også, og det er sjelden jeg spør etter barnevakt, men har jeg spørt svigermor så har hun komt her mens jeg er i klubb. Kanskje du ikke skal høre så mye på svigerinnen din. Jo mindre svigerfamilien din passer dine, jo mer tid får de til hennes barn. Og det kan være at dine svigerforeldre tror at du ikke lenger vil la de passe dine barn? Du kan jo ta en prat med svigermor, og si på en fin måte at du har vært mye trøtt når han er borte og om de kan avlaste litt jevnlig. En dag i uka kanskje så du har en fridag og sove på? Hadde jeg gjort!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå