Kan noen skravle frem råd til meg?????

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Jeg ble gravid i 2002... dette var ikke planlagt og jeg gikk på p-piller. Men abort var aldri et alternativ for min del. Faren kom hjem og sa at han ville ikke ha noe barn, om jeg kunne være så snill å ta abort.. han kunne spandere sydentur på oss så jeg fikk andre ting og tenke på..(etter evt abort) Jeg nektet!!!

Han holdt på så lenge at jeg ble i tvil om hva jeg skulle gjøre, gråt til jeg fikk "angst-anfall" og sa at :greit, kjør meg til legen. Legen sendte meg heldigvis hjem og sa at jeg fikk ikke utføre noen abort pga av psyken min, at dette var ikke min vilje osv...(takk og lov for det)

Mye god familie og veldig gode venner støttet meg gjennom den tiden det var som tyngst.

Gutten var hele tiden ønsket fra min side og høyt elsket fra første spark=)

Faren viste liten interesse for ham, kunne ikke passe ham, kunne ikke trille ham, kunne ikke hjelpe til om natten (han nektet å sove på 1,5 år)

Jeg var utslitt, følelser i spinn.

Så når avgjørelsen var tatt om at jeg ikke orket å leve i det forholde noe mer begyndte trusslene om at han skulle ta fra meg barnet om jeg dro, han elsket meg bla bla bla... Han holdt meg tilbake ganske lenge, men en helg han dro på fisketur så kom min far med flyttebil og jeg pakket alt jeg eide.... ALT...og dro.. feil måte å gjøre det på men det var eneste måten..

Det var gråt og låt ene dagen, lovnader om gull og grønne skoger andre og trussler tredje...

Jeg var ute på by`n noen uker etter jeg flyttet, og da var jeg borti en annen mann, dette fikk min x nyss i å slo meg rett ned...

Jeg flyttet fra bygda og hjem til mine hjemtrakter og fikk familie rundt meg, dette var veldig godt!

 

Men her er problemet mitt da: jeg møtte en fantastisk mann for to år siden... vi har det supert, min sønn og han går veldig bra sammen.

Vi bodde hver for oss lenge for at sønnen min skulle venne seg til tanken på at mamma har en ny kjæreste, etter at vi flyttet ilag så har alt vært helt supert...

Min x mener det fortsatt kan bli oss, jeg orker ikke svare ham. Ordrett sms: Jeg venter bare på deg, til du skal se selv hvor fint vi kan ha det sammen, følelser kan komme å gå i et forhold...Du vet selv du har følelser for meg, og når du blir singel igjen er jeg her.

Vi kan bli den familien du alltid har ønsket deg...

 

Herregud mannen er syk i hodet. Men uansett hva jeg sier hjelper det ikke, han kjøper gaver til meg og sier det er fra sønnen min, og sier dette til sønnen min så han spør etter gavene, om jeg likte det om han var snill som kjøpte det..

 

Nå har han begynt med at mamma må flytte tilbake (der vi bodde) mamma`s kjæreste kan bare være igjen her... "pappa sier det"

 

Jeg bli så JÆVLI sinna, jeg tåler det meste, men fanden han bruker sønnen min!!! Og det er vel den eneste parten oppi det hele som er uskyldig og som ikke skal være noen person midt i mellom...

 

Hjelp!! Tips... råd... alt taes imot med takk!!

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

ingen??

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

hmmmm

[Anicol*Blir det pergospire?]

Har dere delt foreldre rett?

[Happy H]

uff, dette høres ut som en kjempe vanskelig situasjon..

fyren høres ikkje helt god ut, og d e nok derfor han bruker et uskyldig barn til egen vinning.

 

det kan virke som du måprøve å ta et oppgjør med denne mannen en gang for alle..

 

e sønnen din hos han i helgene eller har du omsorgen for han`?

Eg kan råde deg til å ta kontakt med barneverntjenesten der du bor og be om råd.. de kan hjelpe deg mye!!!

 

Håper det ordner seg til d beste for alle sammen. ta godt vare på sønnen din og forklar han så godt du kan ka som skjer..

ikkje at pappaen e en idiot, men du skjønner..hehe..

 

Lykke til!=)

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Happy H

 

Jeg har prøvd alt føler jeg når det gjelder å ta opp dette selv, jeg har vert ydmyk, lei, skuffet, sinna, rasende osv... ingenting hjelper.

Jeg har den daglige omsorgen, så han er hos pappaen annenhver helg...

 

Har forklart at mamma og pappa kunne ikke bo mere sammen, men at vi er fortsatt like glade i han uansett hva som skjer. Og sønnen min trives veldig godt sammen med min nye samboer og vil nesten ikke til pappaen i det hele tatt..*sukk*

 

Jeg har vel aldri sagt et nedlatende ord om faren i min sønns påhør, og det har jeg tenkt å fortsette med=) Han er uskyldig i det hele, men det er grusomt og måtte se hvordan min sønn blir brukt på denne måten...

Må vel snart bare gå til andre instanser for å få hjelp men da blir det vel enda mer styr...

[strekkmerketrollet]

Hei du Uff, høres veldig trasigt ut! Har selv en far som har "brukt" meg mot mamma, mens mamma aldri har sagt noe stygt om han... (og ja, det var mamma jeg følte meg tryggest på, ble veldig usikker av det pappa drev å sa...)

 

Har ikke så mye andre råd en det som ble skrevet over her. Men ta deg en prat med noen som har greie på det. Kanskje de har råd og tips om hvordan vinkle ting slik at det blir minst mulig styr?

Er nok verdt forsøket.

 

Vil også gi deg en klapp på skulderen, synes det virker som om du har taklet alle tingene på "rett måte"! Og det er jo kjempebra at du har funnet deg en bra mann som gutten din trives med =)

 

Masse lykke til =)

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

c,*)mommy06....

Hei og takk=)

 

Det er godt å høre meninger å få ting fra utsiden kanskje.

Har prøvd å takle dette slik jeg mener er "rettest" men det kan jo selvfølgelig være mange måter det da...

 

Vil ikke at min sønn skal føle seg utrygg på noen måte, og han begynner å bli så stor nå at samvittighet, lojalitet osv kan bli satt på prøve og det er det siste jeg vil at han skal måtte "velge" noen av oss...og at han ikke skal ville dra på besøk til faren... da straffer han faren men også seg selv på en måte, vanskelig å forklare hva jeg mener men håper noen skjønner det.

 

Men er "redd" han, det blir så mye styr,kjefting... og iogmed vi var sammen en stund så vet han hvilke knapper han kan trykke på.. ekkelt er det. Og føler meg ganske rådløs, vet liksom ikke hvilke instanser jeg skal kontakte..

 

*sukk*