Til stemødre med egne barn.......

[Attpåklatten :-)™]

Hvordan ville du reagert om din mann levde sammen med en ny kvinne, som gjorde ditt barn utrygt. Som stort sett irriterte seg over ditt barn, din eksistens og din fortid med din eksmann? Hvordan ville det være for deg å få hjem et barn som var sårt og lei seg, fordi det følte at det ikke var plass til det lenger hos pappa og den nye samboern. Som ble flyttet ut av sitt eget rom, som er i det felleshjemmet dere en gang hadde, fordi stemor skal ha det til en ny baby. Oppleve en gråtende tenåring som blir beskyldt for å stjele om det tar en tampong når det trengs. Til å oppleve at stemor snakker stygt om deg til din eks-svigerfamilie for å prøve å finne sin plass. Hvordan ville det vært for deg å sitte med et gråtende barn i armene, gråtende fordi det føler at pappa ikke er glad i det lenger, for han har aldri tid til barnet lenger, da stemor stadig har nye prosjekter og jobber pappan blir satt til. Og hvordan ville du sett på din eks som tillot alt dette å skje? Jeg lurer..........jeg har opplevd det....... Jeg har hatt et godt samarbeid med far, og de problemene som har kommet underveis har alltid, nesten uten unntak vært i forbindelse med stemor som slår seg vrang.......noe til ettertanke for noen her inne?

Jeg har vært ærlig, rettferdig, ikke grisk for penger tjener jeg nok av selv, har alltid bært alle kostnader ifbm innkjøp og ferier, ikke slengt dritt, men en grense har jeg........

 

Jeg sier ikke at alle er slik, gudskjelov ikke, men altfor mange er i sitt eget ego eller sin egen uvitenhet. Men husk, en dag kan det gjelde ditt barn.....

[ostekaka]

Jeg er stemor med egne barn, vi har en felles, og vi venter nummer to. Denne virkeligheten du beskriver kjenner jeg meg ikke igjen i, og blir selvsagt både lei og trist over å høre hvor leit barna kan føle livet, og hvor leit det sikkert for mange er. Det er jo det som er den store utfordringen, føler jeg, det å tilpasse seg runt den "bagasjen" stebarna ofte bærer på. Hordan gjøre ting mest mulig skånsomt. Jeg har selv en stedatter i tenårene. Når jeg merket at det begynte å forsvinne hygiene artikkler så gikk jeg heller til innkjøp av både maxi og mini, og for sånne til string truser. For ville jo helst ikke blande meg for mye og spørre slik at hun skulle bli brydd. Når jeg første graviditet var en del borte, bad jeg faren huske på å sjekke at det fremdeles var bind og tamponger i hyllene. Vi er ikke i barnas gamle barndomshjem, takk gud for det, vil jeg si, men nå med den ytterligere familieforøkelsen, har vi visse problemer med romfordeling til både oss og barna.

Jeg føler at alt jeg forelsår og alt jeg ønsker å gjøre blir kritisk mottatt både av barn og deres foreldre, ikke minst deres mor. Det samme kan gjelde både mat, og leggetider, språkbruk og ordvalg, og ikke minst støynivået i huset.

Jeg mener ikke å si at du ikke opplever din situasjon riktig. Det er godt mulig at "din" stemor er et hespetre. Men jeg vil også tro det sitter en biomor ikke så langt unna meg, og synest jeg er akkurat like dann. Jeg synest derimot det er en veldig vanskelig balansegang dette med hvor mye plass hver enkelt skal ha i familien vår. Skal stebarna få opptre til fortrengsel for alle andre, eller skal vi bare ture frem uten å tenke på stebarna, eller på deres litt spesielle behov i forhold til de andre barna. Dette var jo selvsagt ytterpunktene, vi prøver jo så godt vi kan å finne en vei midt i mellom, der vi fungerer fint sammen. Men det er ikke alltid så lett. Dessuten er vi alle mennesker, barn som voksen og vi har følelser og er ikke kun fornuften hele tiden. Vi får det stort sett til, men utfordringer det har vi.

Igjen sier jeg ikke at du var feil angående din stemor, ikke følte jeg meg spesiellt truffet heller. Men jeg vet hvordan hans eks ser på meg, og på oss, jeg føler hun gjør meg urett, derfor svarte jeg så uansette :-)

[Attpåklatten :-)™]

Takk for at du leste innlegget:-)

Jeg ønsket vel egentlig bare å gi en liten tankevekker til de det måtte gjelde...

Selvfølgelig, det skrev jeg også i innlegget mitt, er det ikke alle stemødre som er slik, det ville vært for grusomt. Men de finnes, og de finnes helt tydelig her inne noen av dem også;-)

 

Jeg tror på trygghet, respekt og grensesetting, både hos små og store. Selvfølgelig må mange hensyn tas, men i vårt tilfelle ble det naziregime fra dag 1 stemor flyttet inn og det er ikke akkurat smooth for å si det sånn;-) Nå hører det også med til historien at hun ikke var gammel nok til å kunne være mor til eldstemann (om hun ikke var særdeles tidlig ute da;-) og at hun aldri hadde hatt noe særlig med barn å gjøre. Så det er klart at mine barn var nok spesielt uheldige om jeg kan si det på den måten.... Poenget mitt er nok at vi går ikke med garantikort i lomma noen av oss, vi bør vite hva vi gjør, spesielt når vi gjør det mot barn. Det kan være ting som skader dem for livet.....og ville en ønsket denne situasjonen om det var egne barn som ble utsatt for det?

 

Dette jeg nevnte med rom var noe som skjedde i det hun var nygravid, da måtte alle ommøbleres pga ny baby som skulle komme 7 mnd senere og her snakker vi om et hus med 4 soverom, så akkurat det var ikke nødvendig.....men igjen, poenget er at det er barna som blir taperne og det ønsker vel igrunn ingen som er litt oppegående:-)

 

Jeg fikk ny samboer før eksen fikk ny dame og han har vært hensynsfull og utrolig omsorgsfull overfor mine barn. Han har faktisk vært så sint og såret på deres vegne at han har dratt hjem til eksen for å få ham til å få opp øynene for hva som skjer... Her snakker vi da om endel tilfeller hvor de har blitt direkte skremt av hennes oppførsel når hun har vært alene med dem. Med det resultat at hun så og si aldri er alene med dem lenger.....Trist, men faktisk mine barns virkelighet...

 

[freebird]

Jeg er helt enig med deg at det er viktig med trygghet, respekt og grensesetting når det gjelder barn, men jeg befinner meg på helt motsatt side av deg i hverdagen. Som stemor opplever jeg en far som stiller opp på skolen og fritidsaktiviteter, som er opptatt av å følge opp lekser, som tar verv i FAU, som tar med barna ut på morsomme aktiviteteter og treffer familie/venner, som krever at barna oppfører seg ordentlig og kommer seg i seng om kvelden og som forteller barna hver dag at han elsker dem over alt på jord.

 

Biomor derimot snakker nedsettende om far og meg til barna, hun følger ikke opp lekser, hun orker ikke å møte opp på særlig mange aktiviteter, hun snakker nedsettende til et av barna som er litt overvektig, hun saboterer avtaler, hun skremmer barna med voksenprat som de ikke bør høre, hun prioriterer å bo serdeles trangt i en blokk med litt tvilsomme tilfeller for å beholde feriestedet sitt fremfor å kjøpe et ålreit sted å bo osv osv.

 

Kan du tenke deg hvor frustrerende det er å sitte å se på dette som stemor? Jeg elsker stebarna mine men har egentlig ikke noe jeg skulle ha sagt selv om jeg jo åpner munnen fra tid til annen. Da kan du tro jeg får høre fra biomor om at jeg ikke skal blande meg!! Men når jeg arrangerer bursdagsselskaper, baker kaker osv, ja da er jeg fin å ha, for sånt gidder hun ikke å gjøre selv. Gjett om jeg holder på å spy når hun kommer og snakker om hvor langt hun strekker seg for barna sine!!

 

Poenget mitt er vel egentlig at det spiller ingen rolle om man er biomor eller stemor, det eneste som betyr noe er at man evner å gi omsorg, trygghet og kjærlighet til de rundt seg. Noen er dessverre helt blottet for disse egenskapene og det er så trist når sånne mennesker ender opp rundt barn...

 

Fortsett å stå på for din egen datter, vi trøster oss med at barna ihverfall har det godt hos oss 50 % av tiden. De sårene barna får fra andre egoistiske personer kan vi dessverre ikke skjerme dem mot, men vi kan trøste og støtte dem. )

[freebird]

Jeg har faktisk sett for meg hvordan jeg ville reagert dersom min mann og jeg endte opp med å gå fra hverandre.(Gud forby!) Og nettopp fordi jeg ser hvor god min mann er med alle sine barn, både de fra før og vår felles solstråle, så vet jeg at han ville aldri i verden tolerert et kvinnfolk som ikke kunne bli glad i hans barn for de betyr mer for ham enn alt annet!

 

Men han vil jo aldri finne noen bedre enn meg uansett... ;o) hehehe!

[Attpåklatten :-)™]

Er så fullstendig enig med deg:-)

 

Det handler om hva man evner å gi som menneske, ikke nødvendigvis den rollen man har i forhold til barnet.

 

Mitt lille drypp var bare et hint om at vi må stoppe opp og prøve å se hva vi gjør mot barna som er uskyldige i situasjonen deres:-)

 

Hurra for pappaer som har ryggrad og som stiller opp for barna, det forteller meg også mye om hva slags mennesker både du og han er:-)

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Hehe, såklart:-)

Men som jeg skrev i siste innlegget, din historie forteller meg mye om dere som mennesker - og jeg får et positivt inntrykk av dere begge to:)

[Gjest]

Det å være stemor, biomor, ekser og alt det som hører med til historien til mine, dine og våre barn, handler om respekt! Og ikke noe annet.

 

Respekt for historien, rekspekt for barna (som er uskyldige oppe i alt dette) og respekt for hverandre.

 

Mange stemødre opplever biomødre som problemet, mange biomødre opplever stemødrene som problemet. - Det viktigste er at foreldrene klarer å se at det viktigste for dem er at barna har det bra! Og at de velger partnere som har samme interesse som dem, nemlig å gjøre det beste for barna. Det handler ikke om å elske stebarna dine som dine egne, det klarer ingen likevel, men det handler om å respektere dem som de menneskene de er..

 

Da kommer man langt!

[Gjest]

Stemor her også med egne barn. Det som mange ganger har vært problemet her er sjalusien til min x, da over at vi har hatt et forhold. MEN tror jeg med hånden på hjertet kan si at min xs nye samboer aldri har latt det gå utover barna. Mer meg og det er greit for jeg er voksen.

Det andre som barna har slitet med etter hun kom inn i bildet er at barna har kunne tatt med leker og utstyr hvor de ønsket etter behov, men det ble en stopp når hun kom, barna får ikke lov å ta med div ting derfra hjem. Ekstra sårt for de siden dette har fungert mellom oss i mange år allerede.

Med tanke på alt jeg har lært ved mine egne barn vil jeg da prøve å gjøre det beste for min stesønn. Det viktigste mener jeg er da at han føler seg ønsket.