Butterfly_Flip Skrevet 6. september 2007 #1 Skrevet 6. september 2007 Er på tilvenning hos ei som skal være dagmamma en månde frem til bhg åpner. Hun har ei jente på ca. 1.5 år. Det var første dagen i dag. Hun jenta satt på en stol. Lillegutt var veldig opptatt av henne og krøyp etter henne helle tiden. Da hun satt på denne stolen, og lillegutt lå nedforbi å så opp på henne, sparket hun han rett i ansiktet. Hun hadde innesko med harde såler på seg. Uff... Jeg satt på gulvet å så det helle. Jeg kjente bare hvordan jeg tente på alleplugger å ble så sint inni meg. Jaja... hun må jo vende seg til dette hun også, men fy så jeg reagerte inni meg da. Mora hennes tok henne for dette da. Velvel.. Jeg regner jo med at det går seg til dette da. Måtte bare fortelle det.....
Dronningen! Skrevet 6. september 2007 #2 Skrevet 6. september 2007 Beklager men jeg skjønner ikke hva du hisser deg opp for. Barn er barn! Her var det en på 1,5 år (som antageligvis ikke har språk) som ble litt forbanna på den lille ungen som bare krøp etter henne hele tiden. Skjønner det godt jeg! Men om du ble kjmpe sint for dette, så kommer du beklageligvis til å gå rundt sint ganske ofte.....
It's all about me Skrevet 6. september 2007 #3 Skrevet 6. september 2007 Men uansett hvor mye en følger etter og klenger på en annen er det ikke akseptabelt å sparke i ansiktet.... Et lite knugff er en ting det må man forvente, men å sparke i ansikte kan du ikke mene at er greit. Skjønner HI godt at hun ble sint, og synes hun taklet det supert ved å holde det inni seg og la mamman til jenta/dagmamman snakke til henne.
It's all about me Skrevet 6. september 2007 #4 Skrevet 6. september 2007 Obs en g for mye. Knuff ikke Knugff.....
Dronningen! Skrevet 6. september 2007 #5 Skrevet 6. september 2007 Hallo, jentungen var 1, 5 år. Forventer du at de skal vite forskjell på rett og galt?
It's all about me Skrevet 6. september 2007 #6 Skrevet 6. september 2007 Lillegutt er også 1.5 år og hvios han hadde sparket noen i ansikett hadde jeg ialfall snakket til han. Gjør man ingenting så lærer han iallfall helt sikkert at dette er noe som er greit og gjør det garantert igjen.
Dronningen! Skrevet 6. september 2007 #7 Skrevet 6. september 2007 Moren til ungen snakket jo til henne, da kan man jo ikke hisse seg opp og bli sint....
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 6. september 2007 #8 Skrevet 6. september 2007 Dronningsjokoladen min. Det er bare å gi opp...
It's all about me Skrevet 6. september 2007 #9 Skrevet 6. september 2007 Nei og det gjorde hun ikke heller, ikke så andre merket det. Men det er forstålig at hun reagerte inni seg.
SuperGlad Skrevet 6. september 2007 #10 Skrevet 6. september 2007 synes man kan si ifra til et barn, men sint??? nei det synes jeg barna er alt for små til! jenta mi har blitt bitt, lugget, slått, sparket osv av andre barn, å aldri om jeg kunnet blitt sint på barna med mindre de er så gamle at det er en bevisst handling for å skade noen.
Dronningen! Skrevet 6. september 2007 #11 Skrevet 6. september 2007 Næmmen hei da du! I rest my case- Barn er barn. ( Heldigvis!)
Mockanin Skrevet 6. september 2007 #12 Skrevet 6. september 2007 Man skal snakke til et barn som sparker ja. Hvordan skal dem ellers lære at det er galt? Jeg mener også det er en selvfølge at du overlot til moren til barnet og irettesette. MEN nå er det sånn at man kan nesten regne med at små barn gjør sånne ting. Noen biter, noen slår og noen sparker.. Min gjør alle tre tingene. Jeg kan snakke til han til jeg blir blå. Nytter ikke. Heldigvis er det stort sett oss hjemme han gjør dette med. Synes faktisk du overreagerer litt når du sier du blir sint. Greit nok at det ikke er noe særlig når det er ditt barn det gikk ut over. Men prøv å tenk på hvordan du vil føle det den dagen ditt blir større og kanskje sparker, slår eller biter et annet barn.
Tommage♀♂ Skrevet 6. september 2007 #13 Skrevet 6. september 2007 Har vel lov å reagere og å bli sint inni seg når noen sparker barnet vårt? Ok, det var en 1,5-åring, har en hjemme selv som knåver noe forferdelig på lillemann, og når jeg ser at han får vondt river det i hjertet mitt, selv om jeg elsker den som gjorde han vondt. Var jo ikke akuratt en god start for HI som skal levere fra seg barnet sitt til noen for første gang, forstår godt følelsen hu fikk! Alltid noen bedrevitere her inne som må rette på følelsene til folk...
*Bluberrypai*og 3 prinsesser=) Skrevet 6. september 2007 #14 Skrevet 6. september 2007 Må bare forsvare HI litt jeg. Ja hun ble sint, men hun ble det inni seg. Det er en biologisk reaksjon vi mammaer har, i hvert fall de fleste av oss. Vi blir løvemammaer når barna våres far ille. Selvfølgelig er barn barn, men hvor lenge er de det da???? Hørt mange unnskylde mobbing med at barn er barn, for det er de jo ikke sant. Hun hadde lov å reagere inni seg, det er hun i sin fulle rett til. Og selvfølgelig forventer man av foreldern til barnet skal si ifra og det gjorde hun jo. Så da burdte vel alt være i sin skjønneste orden. Hadde jeg vært HI iog moren ikke hadde reagert hadde jeg sagt ifra. Er ikke redd for det. Kan ikke folk oppdra ungene sine er ikke jeg redd for å gjøre det. Barn lærer seg ikke noe av dette, barn er barn utsagnet. Barn lærer seg at det er gærnt først når vi sier det til dem. Det er ikke rart at folk blir misshandla og at vi har mobbing hvis det er sån at man ikke skal begynne å reagere å si ifra til barn før de har blitt 18
Nummer 3 kom i november :) Skrevet 6. september 2007 #15 Skrevet 6. september 2007 Hehe temmelig uskyldig da. Eller?
Butterfly_Flip Skrevet 6. september 2007 Forfatter #16 Skrevet 6. september 2007 Herregud da. Jeg har vært ute en tur. Jeg forventer jo at de små gjør sånn. Min gutt kom inn på hennes teritorium, og jeg forventer ikke at hun skulle være snill å omsorgsfull overfor min gutt. Hun er jo ikke vandt med at andre barn kommer inn å leker med hennes ting i hennes stue, og litt sjalusi er jo ikke til å komme fra. Hun må jo sosialiseres hun også. Så jeg er ikke sint eller bitter i det hele tatt. Jeg skrev bare dette innelgget fordi jeg ble litt overrasket. Og ja, jeg mener det var en helt normal reaksjon fra min side. Bare sånn en mor er tenker jeg. Jeg er her inne på DIB og fikk lyst til å lufte det litt. omkring min reaksjon osv.. Vi vil jo bare det beste for barna våre. Samtidig som lillegutt skal ut i verden å begynne å leve som et menneske. Og det kommer nok til å dukke opp flere og kansje mer alvoligere ting en dette.....
Nummer 3 kom i november :) Skrevet 6. september 2007 #17 Skrevet 6. september 2007 Det gjør definitivt det ja...
Gjest Skrevet 6. september 2007 #18 Skrevet 6. september 2007 Skjønner deg godt. Man er sine egne barn nærmest... Syns du reagerte bra, og at tankene dine i forhold til situasjonen er fornuftige =)
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 6. september 2007 #19 Skrevet 6. september 2007 Ungen er 1,5 år og moren tok jo faktisk ungen for dette som HI skriver selv. Jeg ser ikke hva det er å hisse seg opp for. Kunne så klart vært unngått om ikke gutten hadde krøpet under eller om jenta ikke hadde hatt de skoene.. men.. gjort er gjort og spist er spist. Ungene vet ikke bedre så dere voksne må ta ansvar.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå