Dere som er blitt forløst ved keisersnitt.

[KariMari]

Noen som føler seg snytt for "fødselen"?

 

Er det vanlig? Har et par venninner som faktisk sliter litt med dette, for de ser seg snytt for selve fødselsopplevelsen. Den ene venninna mi synes til og med at det er flaut å snakke om.....

Hva er andres erfaringer og tanker rundt dette?

[KariMari]

PS!Tanken med innlegget var å få tips til gode argumenter jeg kan "trøste" med!

[arbeidsuhellet14.juli]

Ja med nr en følte jeg det virkelig slik.¨

Jeg hadde jo hele det vanlige forløpet. Rier full åpning og pressrier, men ungen kom ikk ned og det ble snitt.

Følte meg virkelig snytt for å føde mitt eeget barn en stund etterpå. Jeg klarte ikke det vi kvinner er skapt for.

Så tips til deg som venn er å lytte på alt de selv ønsker og si. En dag kommer nok ALT...(renner over). Det tok meg over ett år å klare å snakke om mine egne følelser rundt mitt snitt.

[NessaS]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/10298832

 

Dette har faktisk allerede vært oppe i dag. Du kan jo bare se på svarene på den tråden.

[Kamomille]

Min første ble født på keiserlig vis. Jeg følte meg helt klart snytt for fødselen - det var jo det jeg hadde gått i 9 mnd og forberedt meg på

 

men nå skal det sies at min ble født med katastrofesnitt etter 12 timer på fødestua. Grunnen til at jeg føler meg snytt er nok at jeg hadde ligget så lenge med rier og smerter, og ble på en måte snytt for finalen! Så mye styr og intense smerter for ingenting liksom.....Dersom det hadde vært et planlagt snitt, hadde jeg nok ikke følt det på samme måte.

[Mamma til verdens beste barn]

Jeg tror mange fokuserer for mye på det, i stedet for at de har fått ett frisk, velskapt barn. Det er tross alt det som er viktig. Min lille ble født mens jeg var i full narkose, fordi dette var eneste muligheten.

 

De fleste som føder med ks gjør jo dette for en grunn, og da blir fokusen feil syntes jeg. Man får heller prise seg lykkelig for at man har fått ett barn!

 

Min neste kommer ut på samme måte og jeg må si jeg er takknemlig for det, ellers hadde det ikke blitt noen neste...

[Bente,har 3 skjønne jenter!!]

Jeg har 3 KS...

Og ja, jeg forstår hva de mener...

 

Det jeg føler meg snytt for er det å få ungen opp på magen og nyte den første tia, som en liten familie...

 

Men jeg har ikke hatt noe valg med mine KS + ungene har lavt blodsukker og må fort opp å få behandling...

Men skulle gjerne ha opplevd en vanlig fødsel...

Prøvde med første da, men etter 19 timer....---> KS

[VinterSol+2]

jeg ble forløst med keisersnitt, dvs at min mor tok keisersnitt med meg.

 

Hun sier det, at hun føler seg snytt for fødselsopplevelsen. At noe mangler, på en måte.

 

Men jeg har vokst opp med å være veldig stolt av å ha blitt tatt med keisersnitt da. Husker mamma kalte meg for hennes lille keiserinne, og jeg elsket å høre historien om at jeg var så vrien at jeg nektet å snu meg i magen, og dermed ble operert ut i hui og hast.

 

jeg kan forstå at hun føler seg snytt, men hun bør huske på at også en keisersnittopplevelse er en unik fødselsopplevelse, og at hun da sitter på andre erfaringer som vi som har født vaginalt ikke sitter på.

En i barselgruppa mi tok keisersnitt, og hun sier det aller verste er å ikke kunne snakke om fødsel sammen med alle oss andre. at hun enda ikke vet hva det er snakk om å presse, revne osv..

-men vi andre syns jo det er veldig spennende å høre om hennes opplevelser også, de er jo overhodet ikke underordnet!!

på mange måter var hennes hastesnitt mye mer dramatisk enn min vanlige fødsel, feks.

 

vet ikke om du kan bruke noe av dette jeg,?

[Gjest]

nop, ungen kom ut av kroppen min etter å ha bodd der i ni mnd og er like stolt av det som om hun hadde blitt presset ut.

 

 

[Gjest]

vet ikke helt hvordan jeg skal forklare..

jeg føler liksom at jeg ikke har "født"..

det ble haste ks men jeg kom helt frem tilpress riene så det eneste jeg gikk glipp av var at han kom ut der nede ...

men føler liksom når jeg snakker med andre så blir det sånn "var det ikke vondt??? ånei,du hadde jo ks du ja.."

da føler jeg meg snytt...

[Gjest thricane]

regner med du mente at barnet vårt var forløst med ks?

 

føler meg ikke snytt nei. gruet med veldig til fødselen, så synes det var deilig å slippe.

[KariMari]

Takker for tanker og meninger :-) Er ikke så lett å vite hva man skal svare, når man egentlig ikke vet hva de føler og tenker rundt dette.

Frustrerende når man gjerne vil trøste litt....

[pachamama]

Jeg hadde planlagt keisersnitt fordi gutten lå i ustabilt seteleie, så vi fikk ikke noe valg, keisersnitt måtte det bli og på ultralyd 12 dager før han kom fikk vi beskjed om at mandag kl 10 blir dere foreldre, liksom....og i de 12 dagene følte jeg meg veldig snytt ja! Hadde jo gått og tenkt på denne fødselen, og selv om jeg ikke akkurat gledet meg så skulle jeg jo endelig få oppleve det som "alle" snakker om.

I etterkant så hender det fortsatt at jeg blir minnet på det, når andre snakker om sine fødselsopplevelser, men plager meg egentlig ikke nå lenger. Er mer en sånn nysgjerrighetsgreie: hvordan føles det å ha rier, liksom...Vet ikke helt hva du kan trøste venninnene dine med, annet enn at det viktigste må jo være at alt går bra og keisersnitt blir jo ikke brukt hvis man ikke må av hensyn til mor eller barn(annet enn de som ber om det da, men da regner jeg ikke med at denne problemstillingen gjelder). men kanskje det er nok å vite at vi er flere som har hatt det sånn?

[Gjest]

hvis noen klarer å prestere å si til meg at nei det gjorde ikke vondt fordi jeg tok ks, så klarer jeg fint å fortelle dem hvor landet ligger hehe.. lå med pressrier i 11 timer og ungen satt bomfast! så om ikke det var vondt nok så vet ikke jeg, så å få tatt ks var for meg en lettelse, klarer ikke i ettertid å se hvordan hun skulle kommet ut. men har også fått vite at kroppen min ikke hadde taklet å presse henne ut heller.. så jeg er fornøyd med at jeg prøvde og så fikk ks. vi må jo klare å se totalheten her, vi har jo bært ungen inni oss i 9 mnd og så fått den ut på ett eller annet vis frisk og rask, er ikke det det viktigste? om den fødes vaginalt, planlagt ks eller haste ks, edt viktigste er vel at ungen og mammaen er like hele og friske? å være stolt av hele "jobben" synes jeg er viktig, ikke bare fokusere på selve fødselen )

[Bæ bæ lille lam:)™]

Jeg føler meg ganske snytt for "finalen"..Jeg lå i fødsel i mange timer,og bena til gullet var kommet ut.Da satt hun fast og måtte taes med akutt-ks.

Jeg jobbet og slet,og ventet,og tilslutt presset lenge.Og alt jeg tenkte på var at snart var babyen ute og jeg hadde født henne..Og jeg tenkte mye på det i etterkant,er selfølgelig bare glad for at hun overlevde,men på en annen side så følte jeg at alt var bortkastet og misslykket..

[IBO<3]

Jeg føler meg litt snytt for en vanlig fødsel, men sliter med det? nei..

Kommer mest sansynlig heller aldrig til å oppleve å føde på normalt vis, pga to hastekeisersnitt..

Du får trøste vennen din med å si at slik er det bare:P

[It's all about me]

Jeg føler ikke at jeg ble snytt for fødselen da jeg mått ha ks, for jeg valgte det på en måte selv. Lillegutt kom jo bare ut av et annet hull litt lengre opp, he he.

 

MEN jeg føler at jeg ble snytt for det første spesielle møtet mellom mor og barn siden jeg måtte ha narkose pga av at anestesilegen/kirurgen ikke gjorde jobben sin skikkelig. Det er et øyeblikk jeg sliter med å ha gått glipp av.

 

[Gjest thricane]

der sa du det intensity, det første møtet. gikk også glipp av det. akkurat det var synd. selve "fødselen" gjorde ikke noe.

[It's all about me]

Ja det var liksom ikke det samme å få han ved siden av meg ferdig vasket, påkledd og fornøyd en stund senere.

Jeg ville ha han grisete og hylskrikendes på brystet jeg. Og være den som roet han ned, ga han den første varmen, kjærligheten og kysset.