Fødselshistorien til Erling (gjerne for sarte sjeler også)

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Husker jeg leste et innlegg her at vannet hadde gått på en jente som bøyde seg ned for å gi katten mat.

Onsdag kveld kl 22.00 29. august (dagen før termin), tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme og gjorde meg et godt ærend nedom kattematen og hvem skulle trodd - da jeg reise meg igjen kjente jeg at vannet sildret sakte.

Gikk så rolig jeg kunne opp på toalettet og tenkte helt sjelven og fryktelig spent at "nå er det igang".

3 timer seinere begynte jeg å få rier. Vi tok tiden og kl 03.30 var det

3 1/2 minutt mellom hver. Ringte føden og dro med en gang.

Klokken 08 på morgenen stoppet riene og de fant ut at det beste var om jeg nå fikk hvile, så de satte modningsakupunktur og sendte meg hjem. Beskjeden var at hvis de startet igjen var det bare å komme, hvis ikke skulle jeg settes igang fredag 31. august kl 08.00 (altså dagen etter).

Det var deilig å være hjemme. Fikk sovet litt og slappet av, men hadde ca. etpar rier pr time. Ingenting skjedde den dagen eller den påfølgende natten, så vi møtte opp kl 08.00 fredag morgen.

Ting tok litt tid, og det var ikke før kl 09.50 at alt var klart til å settes igang. Det viste seg også at mine egne rier jeg hadde hatt frem til da hadde vært effektive, for jeg hadde 4 cm åpning.

Dryppet ble startet, og i løpet av kort tid kom riene på løpende bånd. Jeg pustet og peste det jeg kunne etter alle yogakunstens regler, og syns det var best å være i bevegelse, så prekestolen ble min gode venn. Alt gikk kjempefint egentlig.

Jordmor var også helt fantastisk. Hun var så "lugn" og informerte hele tiden om hva hun tenkte om videre fremdrift. Utrolig god til å observere. Noen ganger snakket hun over hodet mitt og informerte samboer om hvor hen i prosessen jeg var. F.eks "Se på henne nu, hon somnar nestan imellan varje ri". Da måtte jeg le litt, men det var helt sant. Kroppen tok over styringen og det var jo bare å jobbe med den, og ikke mot.

Riene kom tettere og hun slo ned på det laveste på dryppet. Fosterlyden holdt seg fin hele veien.

Riene var veldig intense på et tidspunkt så dryppet ble slått av helt siden mine egne rier hadde tatt helt over. Hun sjekket jevnlig åpning og det gikk jevnt og trutt fremover. Da jeg hadde 7 cm åpning pep jeg litt etter noe smertestillende. Hun bestilte epidural til meg, og mens vi ventet på anestesilegen begynte hun å instruere meg om hvordan bruke lystgassen etter å ha buksert meg over saccosekken i sengen.

Legen brukte litt tid på å komme, men jeg rakk allikevel kun etpar sup lystgass før han dukket opp med en student. Da han var ferdig med epiduralen begynte jeg å føle for å presse. Jordmor sjekket åpning og jaggu hadde jeg 9 cm. I løpet av kort tid var det 10 cm og jeg pustet så lett jeg kunne for å unngå og presse. Det var neimen ikke lett gitt.

Så var det vaktskifte. Klokka var nå 15.15 og inn toget en jordmor og en jordmorstudent som skulle ta over. De var så utrolig flinke og søte. Jeg merket knapt overgangen dem imellom. Pressriene startet virkelig for fullt og jeg "krøstet" det jeg var god for når de sto på.

Klokken 15.52 var han ute. Først kom hodet på en ri, og så kom resten av kroppen etterpå.

Lille Erling veide 4115 g og var 51 cm lang. Han var lysvåken med en gang og bæsja meg på magen mens han lå der. Det er jo et godt tegn, hehe. Han var en stor gutt, men jeg hadde kun litt smårifter. Ett sting her og der.

Jeg hylgrinte av glede der jeg lå og samboer gjorde det samme. Han har jeg nesten glemt å nevne her, men han var en utrolig god støttespiller for meg, og hjalp til akkurat sånn jeg trengte det.

 

Vi kom hjem søndag 2. september kl 10.30, og det var godt.

Nå har vi det helt supert, etter mye strev med ammingen virker det som den er boks.

Vil si at dette har vært en veldig positiv opplevelse for meg som alltid har hatt helt hetta for å føde. Så lenge jeg kan huske har det stått for meg som det skumleste jeg kunne tenke meg. Så feil kan man ta.

 

Føler meg for øyeblikket litt ferdig med BIM forumet, men hvem vet kanskje jeg dukker opp her igjen om en stund:o)

 

Lykke til til alle sammen som har fødselen foran seg!!!

[Firkløvern]

Gratulerer så mye med en flott fødsel!!

[Elskeråværemamma]

Gratulerer sååå masse!! Takk for at du delte deres historie med oss

[♥lurelure♥]

Tusen takk for en nydelig historie!

 

Kos deg med den lille!!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Kjempe fin historie:=)

gratulerer så masse... Skal huske på den der bøyinga om en uke eller så hehe

[Pinny og lillegutt]

Gratulerer så mye med lille Erling!

 

[line_n & sara]

gratulerer!!

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Tusen takk alle sammen:o)

[Anonym bruker]

Gratulerer!! Det var en fin fødselshistorie!! Og et nydelig navn du har valgt til gutten din:-)

[Gjest]

Så flott å høre du hadde en så fin fødselsopplevelse:-) Gratulerer!

 

Nå får du nyte dagene og tiden med lille Erling. Kos dere:-)

[SokkeLaila]

..litt sånn sentimental..:

'Ååå! Jenta miii!'

 

Gratuletrer nok en gang!

Fine fødselshistorien!!

Gleder meg masse til å hilse på lille Erling

-og snart skal vi sette bestevenninna hans til verden!!

 

Klem fra ho i by'n med magen ennå på plass!

[Leon+Ava]

Gratulerer så mye!!