Når kommer farsfølelsene?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg fikk min andre sønn for et noen dager siden. Velskapt og flott gutt og alt det der, og burde vel sånn sett være fornøyd. MEN det er en liten ting som mangler: farsfølelsene ser ut til å utebli totalt. Jeg ser på barnet, og føler ingenting. Jeg steller på det, snakker med det, koser med det, men følelsene uteblir. Det kunne nesten like gjerne vært noen andres unge jeg hadde.

 

Jeg kjenner overhodet ikke dette igjen fra nr 1, jeg tror jeg ble knyttet til ham ganske kjapt. Mulig dette er noe av problemet, jeg har i dag sinnsykt enorme følelser for barn nr 1, og kan ikke helt forstå at nr 2 noengang skal kunne leve opp til "standarden" nr 1 har satt.

 

Jeg tar meg selv i å tenke: "Hva skulle vi egentlig med nr 2? Vi hadde det jo så fantastisk med nr 1, og hadde vel ikke bruk for flere?"

 

Er dette noe mange fedre opplever? Hvor lang tid opplever dere at det tar før de store "farsfølelsene" begynner å komme?

[Anonym bruker]

Når mødre føler deg slik kalles det fødselsdepresjon....

[Anonym bruker]

Tenkte det samme. Søk hjelp. Snakk f.eks med helsesøster og for all del ikkje hold det for deg sjøl. Dette e og sønnen din som e like avhengig av deg som sønn nr.1 var...

 

Ønsker deg lykke til og gratulerer som nybakt far igjen.

[Anonym bruker]

Det har kun gått et par dager, og det er helt normalt å føle at følelsene for barnet først er noe som utvikler seg gradvis i løpet av de neste månedene.

 

[sussane]

hei du.

stress ned!! dette kommer helt sikkert. det er mange som får mange rare panikkfølelser når forventingene ikke innfrir. dette lille mennesket er helt nytt for deg og du er nytt for det. ta deg tid til å bli kjent med barnet. før du vet ordet av det så vil barnet fange blikket ditt eller det sovner i armene dine.det er sånne små ting som vil trigge din farsfølelse.sikkert vondt å kjenne at følelsene ikke kom med en gang og regner med du ikke har sagt noe til mor for å skåne hennes følelser. kvinner følsomhet er jo en kjent sak og vi kan overeagere når det kommer til våre egne barn.

fordi du faktisk er far nok til å reflektere over følelsene som har uteblitt nå starten så tror jeg det viser at du er omsorgsfull person som forstår at dette barnet vil trenge din kjærlighet i tiden framover. ta det med ro du, bli kjent med barnet og vær aktivt med hverdagen. noen ganger må man faktisk utfordre sine følelser. barn nr1 er et individ, nr2 er et annet.

lykke til så mye!!

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Det kommer sikkert etterhvert.. men, kan være lurt å snakke med lege eller helsesøster om det tilfelle.

Pappaer kan faktisk også få fødselsdepresjoner.