Stesønns kjæreste har flyttet inn

[betty75]

Jeg har en stesønn på 17 år med min mann, vi har vært i forhold i nesten 9 år og jeg har alltid hatt en bra forhold til sønnen hans (tenker ofte på han som en del av meg og, men ikke som hans mor:)). Tidligere var han hos oss annenhver helg og 1-2 dager i uken med overnatting, de siste 2 år har han bodd hos oss fulltid. Han har blitt stor, trives hos oss og ønsker ikke flytte frem og tilbake. Han er selvfølgelig på besøk hos biomor.

Nå har han fått seg kjæreste, noe som er veldig hyggelig for han og for oss. Det har blitt en del overnattinger, men nå har hun mer eller mindre flyttet inn. Min mann synes det er greit, mens jeg synes det blir mye. Det føles som å ha en gjest på besøk hele tiden og jeg blir i perioder stresset og slapper ikke av i vårt hjem. Hun går rett ut og inn av vårt hjem alene, lager mat, dusjer og føler seg hjemme. Hun er høflig som person, men føler at hun var blitt litt vel husvarm. Dilemmaet er at moren hennes er død og faren hennes er borte noen dager i uken i forbindelse med jobb. Synes synd på henne, men synes samtidig at parforholdet og familielivet vårt bør komme først. Vi er i en situasjon hvor vi sliter med å få barn og har vært litt på sliter-forumet her, og det er ikke noe godt å ikke føle seg avslappet i sitt eget hjem. Vanskelig-vanskelig-vanskelig...

Noen som har gode råd?

[Anonym bruker]

Kjære deg betty75,

 

Dette er ikke vanskelig. Hadde dette vært min biologiske sønn så hadde jeg ikke vært i tvil. Kjæresten kan være på besøk og overnatte noen helger men jeg hadde ALDRI gått med på at hun hadde flyttet inn. Føler egentlig at dette ikke ha noe med stesønn eller ei....eller er det slik at du er litt mer forsiktig fordi det er stesønn? Dette er ditt hjem hvor det er meningen at dere skal OGSÅ DU slappe av. Nei, snakk med din mann/kjæreste og bli enig om at kjæresten til stesønn ikke skal bo der men være på besøk. Det er ikke vanskleigere enn dette.

Ønsker dere lyke til med å få barn!

 

 

[Gjest]

Enig med anonym over at du bør ta en ny prat med din kjære og fortelle hvordan du opplever situasjonen. Det er jo vanskelig situasjon når han ikke syns det gjør noe og du er av motsatt oppfatning. Både foreldre og steforeldre reagerer ulikt når det gjelder barn/stebarn. Vi tar liksom litt andre hensyn til særkullsbarna våre og er mer vár på å beskytte dem - mer enn om de hadde bodd i en kjernefamilie. Det er min erfaring med både stebarn og fellesbarn.

 

Jeg syns forøvrig at det er litt småfrekt av både denne kjæresten og stesønnen å bare ta seg til rette og definere henne som en del av husholdningen deres uten å snakke med dere først. Syns godt dere kan ta en prat med stesønnen din sammen og forklare hvordan det er vanlig å gjøre ting i en familie. Man snakker sammen først om ting er ok - blir enig og så inviterer en kjæreste til å "bo" med familien.

 

Ønsker deg lykke til!

[betty75]

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger! I forhold til mine, dine, våre barn, så fikk jeg nok ikke forklart at jeg synes det er vanskeligere nettopp fordi han er min stesønn og at faren hans har et ulikt syn på det enn meg. Har imidlertid fått snakket litt med han igjen i dag, så får vi se hva vi får til på sikt.Kjæresten til stesønn har imidlertid sagt at vi må si ifra hvis det blir for mye på besøk, og stesønn sier" hun kommer hvis det er greit?!". Synes jo synd på henne pga hennes familiesitusjon, men samtidig må jo vårt familieliv komme først. Tror det blir litt "bråk" hvis vi tar det opp, men det må vel kanskje til.

 

[*-*]

Mine foreldre hadde aldri godtatt at min kjærste flyttet inn hos oss da jeg var 17 år. Jeg hadde et langt og stabilt forhold til min kjærste og foreldrene mine var veldig glad i ham, men vi hadde likevel grenser. Når jeg tenker tilbake tror jeg kanskje de strakk seg enda litt lenger enn de faktisk var komfortable med, nettopp fordi det var vanskelig å si nei. Men husker likevel at jeg hadde regler på at det bare var overnatting i helgene, og det syns jeg er helt greit når det er familieliv med morgenrush og travelt. Ungdom trenger søvn også. Dessuten kan man også foreslå at de bytter på å sove hos dere og henne. Jeg vet ikke hvor mye 'nesten flytte inn' betyr, noe overnatting må kanskje nesten tåle, men på den annen side er det lov å synes det er mye. Kanskje man kan si at foreksempel en overnatting hos dere i uka er ok? Så kan han sove hos henne en natt i uka også. Kan hende dere gjør gutten en tjeneste ved at han ikke etablere et slags samboerforhold i en alder av 17 år, det kan du prøve å bruke som argument overfor faren

 

Det er et touchy emne, man vil jo ikke at de skal tro dere ikke liker jenta heller. Og så vil det jo ikke vare så mange år og det er koselig at de trives hos dere. Men jeg syns det må være greit å begrense det til helgene, tror ikke det er spesielt sært. Mannen din bør forstå det og ta det med sønnen sin selv om han selv har større toleranse enn deg. Dere trenger å ta hensyn til dere selv også i den prosessen dere er i, barnelaging som drar ut i uvisse er jo fryktelig slitsomt og tærer på overskudd.