Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi var på foreldremøte i går. Fra oss stillte meg, min samboer og barnefar opp. Barnefar hilste ikke engang på meg da vi kom. Så på slutten ble det valgt leder for samarbeidsutvalget. Alle ble spurt, alle, inkludert barnefar sa nei og min samboer ble valgt og alle var enige. Bortsett fra barnefar så klart. Så etter møtet går han blir han igjen og prater med bestyrer og en av de ansatte og med krokodilletårer proklamerer han at han syns ikke det var greit at samboeren min ble valgt til dette. Så hadde han også ringt bestyrer i dag og på ettermiddagen ringer hun meg og sier at det er best at jeg overtar vervet så det ikke skal bli så mye konflikter. Både jeg og samboer ble kjempe lei oss og det er spesiellt trist fordi jeg tror samboer hadde gjort en strålende jobb i det vervet! Man bør da være voksen nok til å la en person som kan tilføre ungene noe bra slippe til uavhengig av om det er hans sædceller som har produsert et barn eller ikke?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

skjønner jæv.. godt du er sint.. og det hjelper sikkert ikke å konfrontere han heller.. makan, noen mannfolk klarer ikke å vokse opp!

 

du får bare være stolt over samboeren din som ville det og ikke tenke på han håpløse barnefaren..

Skrevet

Det er vel bare a si nei? At NEI du vil ikke ta vervet og hvis ikke sambo får ta det så får hun kalle inn til nytt møte?

Skrevet

Høres skikkelig umodent ut av barnefaren, da. Han ble jo spurt han og, og sa nei. Da har han vel ikke noe han skulle ha sagt. Om han har problemer med at samboeren din er med på å ta bestemmelser overfor barnet, så burde da barnefaren ha klarert sånt med dere for lenge siden. Og ikke snakket han med deg om dette etterpå heller? Han høres barnslig ut, spør du meg!

Skrevet

Personlig så forstår jeg barnets far godt. Hvis du ønsker å være SU representant så gjør du det, samboeren din er ikke barnets far og bør heller ikke blande roller. Veit at du sikkert kommer til å mislike meningen min, men dette var nå et ærlig svar fra meg:-)

Skrevet

når far har fått tilbudet og ikke tatt det da burde han heller ikke blande seg noe mere.

 

om jeg får et tilbud angående mitt eget barn og jeg ikke tar det da må jeg la andre slippe til.

Skrevet

Jo, på en måte kan jeg forstå det. Men på den andre, så lager barnefar problemer ut av absolutt alt. Han bor 2 timer en vei unna og han stiller opp, men min samboer er faktisk den som følger opp hverdag og barnehage mest av de to. Vi er så greie vi kan hele tida, men møter en sur og fornærmet barnefar samme hva vi gjør. Så vi er litt slitne og lei nå. Det er ingen som ønsker å overkjøre han, tvert imot så for oss er det ikke noe sånt det handler om overhodet. Når ingen andre ville, så burde man bare vøre kjempe glad for at en godt egnet person ønsket å gjøre jobben. Jeg vil selv og syns det er flott å delta i barna når jeg får muligheten så jeg takket ja. Men uff....Det ble så dumt alt sammen.

Skrevet

Vet du, det syns jeg faktisk barnefar skal være glad at barnet hans har flere voksne som bryr seg om barnet hans istedet for å la hans egen stolthet og egoisme stå i veien når han selv ikke engang gidda å stille seg til disposisjon! Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt fra meg det vervet siden styrer også tar hans "parti"! Det er da din sambo som sa ja, og ikke du! Skjønner godt du er skuffa og irritert

Skrevet

Vet du. Tror faktisk dette er et overtramp fra barnehagens side. Disn samboer skulle ikke ha vært valgt da det kun er foreldre med foreldrerett som kan sitte i su. Hvis du ikke vil sitte, får dere nok kreve et omvalg.

Skrevet

For det første føler mange at det er mest naturlig at steforeldre holder seg unna foreldremøter, og min manns eks hadde nok ikke satt pris på at jeg dukket opp der. Det samme har min eks uttalt overfor min nåværende, selv om jeg aldri hadde kommet på tanken på å dra med min nåværende på foreldremøter for særkullssønnen. (Og dette til tross for at eksen min er veldig lite tilstedeværende i min sønns liv, mens min nåværende er engasjert og stiller opp).

 

Jeg tror maktballansen mellom hjemmene blir litt feil, om en av partene drar med sin nåværende i sånne sammenhenger. Og hvorfor lage en konflikt av noe som egentlig ikke behøver å bli en konflikt. Supert at din nåværende stiller opp for barnet ditt, og jeg sier ingenting på at han er likestilt med deg på hjemmebane. Men synes at det blir helt feil overfor eksen din å presse han inn i sånne upassende settinger.

Skrevet

Vel, kan skjønne at du er frustrert, siden det er din nåværende samboer som stiller opp til daglig. Men jeg hadde blitt rimelig forbanna hvis jeg og min mann hadde gått fra hverandre, og han hadde funnet seg en ny dame, og den dama hadde blitt valgt til leder for samarbeidsutvalget for MITT barn. Uansett om jeg hadde blitt spurt om den rollen eller ikke. Hvordan ville du ha reagert om det hadde vært omvendt?

Og jeg synes det er helt utrolig at barnehagen i det hele tatt lar din samboer få tilbudet, når barnets far fremdeles er med i bildet. Din samboer hadde nok gjort en flott jobb, men det får han gjøre for sine barn.

Og om hvilke sædceller som har produsert barnet, ja det valget var vel ditt i utgangspunktet?

Ta over vervet selv, eller la andre slippe til, det hadde jeg gjort.

Skrevet

Selv om det er stefaren til stesønnen min som har mest med han å gjøre, så håper jeg at foreldrene får ha foreldremøtearenaen i fred. Iallefall vil det være merkelig dertsom stefare eller jeg skal engasjere oss i slike roller.

Mulig andre ser det anderledes, men man skal være litt forsiktig med å blande alle roller i nyfamilier. Man kan godt si at far er barnslig, og at dette burde han la passere, men sett at barnet bodde hos far... ville du syntes det var ok at en stemor tok en slik posisjon?

Forøvrig synes jeg det var merkelig at barnehagen tillot dette når begge foreldrene tydeligvis engasjerer seg såpass at de møter på foreldremøtet.

Skrevet

jeg skjønner barnefar godt jeg!!!

 

greit at din samboer er glad i dine barn osv...meeen....han har jo ikke noe på foreldremøtet å gjøre engang.....så lenge barna dine har kontakt med sin far...da hadde det vert noe helt anna om b-f bodde langt unna og ingen av dere kunne gå......

og da synes jeg såklart enda mindre om at din samboer skal ta på seg leder-ansvar i klassen til ditt barn.....

 

men nå var det min ærlige mening.....

 

sett deg inn i det å forestill at det var samboer til barnefar i din samboers-sko.....tviler at allt hadde vert like ok da.....

Skrevet

Og i så fall er jo dette enda mer hårreisende.

 

Prøv å se saken fra motsatt side. Ville du synes at det var ok at fars nye dame tok dette vervet?

Skrevet

Men hva med denne bestyreren da?

hva tenker hun på?? eh... kan ikke helt skjønne at hun "godtar" slikt fra denne far til ditt barn heller.. når de først har valgt og bestemt, ja da er det slik da!!

Skrevet

Om fars nye dame kommer til å være veldig deltakende i min datter, kommer jeg til å syns det er helt greit at hun blir med på foreldremøter. Nå bor vi to timer en vei unna hverandre, men om hun ønsket å ta på seg en oppgave jeg selv ikke ønsket/hadde mulighet til, så hadde det vært helt greit for meg. Jeg skal ikke bestemme hvem min datter skal ha et godt forhold til, og hvis jeg ikke har mulighet til noe selv syns jeg det er flott om et annet egnet menneske kan stille opp i stedet!

Vi lever i 2007. Dette er så vanlig, med steforeldre og bioforeldre. Til og med de to begrepene er godt brukt.

Skrevet

Nei, ærlig talt! Nå ville faktisk ikke barnefar ha dette vervet selv, og da bør jammen den som vil få dette vervet. Jeg syns det er kjempefint at samboeren din engasjerer seg selv om det ikke er hans biologiske barn.

 

Hvis dette er så ille for barnefar, så burde han tatt vervet selv. Har null sympati med han.

 

Skjønner heller ikke bhg som godtar dette.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...