Fortvilet nå

[Anonym bruker]

Faren til elste kom å hentet han nå, å skal ha han i to timer. Han har han annen hver helg og en ettermiddag i uken.

Når han kommer hjem er han helt umulig å ha med å gjøre. Svarer frekt, hører ikke etter, spytter, løper, kaster, bråker, tisser seg ut+++

Bhg har å klagd på han etter at faren begynte å ha han oftere. Ikke får han ordentlig middag der, det går i vafler, macdonalds, pølse med brød, godter. Og enkelte ganger får han ingen mat fordi faren ikke har råd...

Vet ikke hva jeg skal gjøre, men dette går ikke lenger. Gråter bare av tanken, er så sliten av å "roe" han ned etter besøkene. Nesten sluttet å ta han med noen plasser fordi han ikke kan oppføre seg.

Noen som har noen gode råd eller forslag? Gir opp snart.

Vet ikke hva jeg har skrevet nå, men...

[Anonym bruker]

Spør ham pent om han kan passe på hva han sier og gjør i nærheten av gutten. (Fortell at de har reagert på guttens oppførsel i barnehagen). Du trenger jo ikke anklage ham, men si det på en måte som ikke støter ham. Eks " De reagerer på at xxx er så frekk, og ulydig i barnehagen, så nå må vi alle rundt ham passe på hva vi sier, og hvordan vi er i nærheten av ham" Hvis ikke det bedrer seg, vil de kalle oss foreldre inn til et møte...

 

Ellers så kan du jo spørre ham når du sender gutten med ham, om han har råd til mat denne gangen, for ellers kan du sende med mat til gutten. ( Når det gjelder hvilken mat han gir gutten, så kan du ikke blande deg inn. Men du kan tilby deg å hjelpe...)

 

Og så får du rett og slett håpe på at faren finner seg ei dame snart. Ei som passer på at det er mat i hus, og at det blir slutt på vafler og mac Donalds. Ei som setter faren til ungen på plass når han har upassende holdning foran barnet

[Anonym bruker]

Har flere ganger måttet kjøpe mat, bleier, utstyr, bilbatteri og liknende for han er alltid blakk.

Har tatt det opp med han flere ganger, men han vil ikke høre og lyver til meg. Dessuten så mener han at hos han så er han på "ferie", hjemme er "hverdagen". Han kan ikke sette han på plass for da kan han bli sur på han. Han lover han ting og ofte så bryter han det. Han har nå lovet å ha han i påsken og reise bort på tur, så nå gleder sønnen min seg. Men han har til nå alltid kommet med en unnskyldning i siste liten.

Han er lite intressert i å samarbeide.

Skulle ønske han forsvant, hadde blitt så mye enklere etterhvert... Synd å si det...

[Frustrert stepappa]

Ja, jeg er i et forhold selv, hvor exmannen til samboeren min har sittet og trukket i tråder for å kontrollere oss mest mulig i 2 år. Jeg har mange ganger ønsket at han bare skulle forsvinne. Nå nettopp har han sagt fra seg hele omsorgen, så da håper jeg at jeg ser minst mulig til han fremover. Men samboeren min har sagt til han at han er fri til å treffe barnet sitt når han vil. Jeg er da redd for at han fortsatt vil skape ustabilitet og ubalanse i forholdet, ettersom han sikkert vil komme å gå akkurat som det passer han, med måneder mellom hver gang. Og det vil igjen føre til et forstyrret barn....... Har forsøkt å nevne dette for samboeren min, at barnet må skånes for slikt. Men jeg kommer til kort.....

[Anonym bruker]

Helt enig med deg Frustrert stepappa. Ser vi er i lik situasjon.

Men problemet er at nå skal alle ha kontakt med biofedrene koste hva det koste vil. Det er sønnen min det går utover til sist, å synes det er trist.

Håper dere får en bedre hverdag:o)