Skammet meg over magen min i dag :-(

[Anonym bruker]

Sambo lurte på om jeg ville stikke oppom universitetet for å spise lunsj med ham i dag. Og siden jeg er sykemeldt så ville jeg selvfølgelig det. Jeg så for meg en koselig lunsj med meg og ham, men da jeg kom opp så hadde han avtalt med halve klassen å spise sammen med dem også. Forsåvidt greit det, men tingen er at han ikke har fortalt noen av dem at han venter barn. Han vil vente til etter ultralyden (om en uke). Så jeg følte meg så feit og ekkel der jeg kom vaggende med bekkenløsningen min og en stram genser som viste magen min. Jeg er i uke 19, så jeg er ennå på det stadiget at folk som ikke vet at jeg er gravid, stirrer på magen, uten å tørre å spørre (dere vet hvordan det er).

 

Så vi satt der ved bordet. Jeg kjente ingen av dem. Og mens vi satt der kjente jeg bare tårene mine presse på. Klarte nesten ikke å holde dem tilbake. Det var helt grusomt. Etterpå måtte jeg bare løpe inn på do, og da kom tårene fossende. Jeg følte meg så stygg og utilpass. Må sikkert ha virket helt fjern og sur, for jeg svarte bare kort på alt de spurte meg om. Sambo skjønte ingenting, da han etterpå så at jeg hadde grått (skjønner jo forsåvidt det), men jeg trodde virkelig ikke at vi skulle spise lunsj med hele skolen, spesielt siden han vil vente med å fortelle dem det.

 

Tenk at jeg skammet meg over magen min. Nå skammer jeg meg :-(

[Erisa*]

Å, stakkars deg!

Ikke lett å være hormonell og føle seg litt småfeit, og så skulle møte hele klassa og føle at det er unaturlig at de ikke vet om det! Forstår deg godt jeg, sånne følelser er ikke alltid hyggelige, men de kommer ofte hos meg også nå når jeg er gravid..

[Anonym bruker]

Uffda, kan forstå veldig godt hvordan du har det. De dagene jeg har følt meg ekstra kvisete, ufresh og småfeit har det vært veldig godt at folk rundt meg vet at det skyldes graviditet. Det er en "godkjent" unnskyldning for å se sliten ut, så det må føles ekstra ille når man har ingenting å skylde på pga at det skal være hemmelig.

[Belladonna med to gutter]

Huff, stakkars deg!! Jeg opplevde faktisk nesten det samme...men fortalte sambo at jeg ikke taklet å være der no mer hvis han ikke sa nyheten!! så fortalte vi det med det samme, og alle var veldig glade! Selv om han også kunne ha tenkt seg å ventet litt...