forelsket, hva nå? (samme som skravle)

[Anonym bruker]

Hei gode dib- damer. er det noen gode sjeler der ute som kan gi meg til råd og veiledning i en vanskelig situasjon?

 

Saken er den: JEG ER SÅ INNMARI BETATT AV EN PÅ JOBB! Aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til ham i det hele tatt. Signalene jeg får fra ham er temmelig klare og det er første gang i mitt liv at det har gnistret av et enkelt håndtrykk eller et klapp på skulderen. De blikkene vi veksler er bort i mot magiske og jeg kjenner pulsen blir skyhøy bare han ser på meg. Men dette er jo helt krise, siden vi begge er i faste forhold og har barn. Jeg er sammen med verdens herligste mann, snill, omtenksom, en god pappa og en god elsker. Så det er ingenting og utsette på ham.

Men i det siste har jeg tatt meg selv i å lukke øynene å fantasere om ham på jobben når jeg å mannen har sex. HJELP!

 

Jeg ønsker ikke at det skal være slik i det hele tatt, vi snakker om å få barn nr to og alt er veldig trygt og godt. Kanskje det er nettopp det som er problemet, AT DET ER FOR TRYGT? Vi har vært sammen i 7 år og jeg kan aldri huske at jeg følte det slik for ham. Ikke den lidenskapen i alle fall.

 

Er så redd for at jeg og mannen holder bare sammen fordi det er trygt og godt, eller om vi faktisk elsker hverandre så høyt som vi sier.

Hvor går grensen? Ikke det at det nødvendigvis er så grønt på andre siden av gjerdet...........

 

 

Hadde vært topp med noen råd... klem

[smakk]

Hold deg i skinnet! Et lite feilsteg nå så vips er familielykken en sagablott.

 

Du gir igrunn svaret selv her, du har et bra liv med flott mann, barn og hele pakka. Ikke risiker alt dette for et øyeblikks lidenskap! Selv om dere "gnistrer" kan han være håpløs å leve med.

 

Nyt dette for det det er, et krydder i hverdagen. De fleste blir vel betatt av andre gjennom et langt samliv, trikset er å ikke dra det lenger en i fantasien, så kan heller mannen din få nyte av den seksuelle spenningen som bygger seg opp.

 

Om du skulle (skulle være så dum og) bestemme deg for å leve ut dette, gjør det rette og avslutt forholdet du er i først. Å kjøre dobbeltløp er bare det mest bedritne man kan gjøre!

 

 

[Anonym bruker]

Må bare få fortelle deg at jeg har vært i denne situasjonen 5 ganger i mitt 15 år lange ekteskap. Jeg har blitt så betatt/ forelsket/fyllt av begjær for en annen mann at han var alt jeg tenkte på...en stund.

Jeg har aldri levd ut noen av disse fantasiene, og det har jeg vært like takknemlig for i etterkant hver gang! Etter en stund avtar følelsene og objektet for mine drømmer blir bare en vanlig mann, hans feil og mangler trer frem og det blir tydelig for meg at han ikke engang er i nærheten av å kunne måle seg med min ektemann!

 

Det er en meget god grunn til at det sies at man blir blind av forelskelse, det er en slags rus. Vent til ruståka har lagt seg før du tar en avgjørelse, fysisk begjær avtar alltid, og er ingen indikator på om dere passer sammen. Så gjør som meg, nyt følelsen av forelskelse mens det varer, men ha vett til å ikke kaste bort det du har. Vet mange som angrer bittert på slike hals-over-hodet beslutninger!

[Anonym bruker]

Etter det jeg har hørt og forstått så er det normalt å få slike "følelser" for andre innimellom. Men det vil gå over. En naturlig del av livet når en deler livet med en person lenge. Det er lov å "se på menyen" (les:menn) ute,så lenge en spiser hjemme :-)

 

Jeg ville nok holdt meg i skinnet,for de fleste vil det gå over,om ikke finner du jo det ut før eller siden. Og når det gjelder deg og mannen din,så vil jo dere også finne ut hvor dere står når disse følelsene går over.

 

Lykke til da. Kanskje ikke så mye hjelp å få av meg,har ikke vært i helt samme situasjon. Har vært småbetatt av andre,men ikke mer enn at det har gått fort over.

[Candy girrrl]

Bare det at han tillater å sende ut slike signaler når han er i et fast forhold er et bevis på at han er et dårlig parti.

Om din familie går i oppløsning og du flytter sammen med han er det en stor risiko at han igjen vil sender ut signaler til en ny kvinne. Når hverdagen innhenter dere og dere kaver med mine-dine og våre barn..

[Anonym bruker]

Wow, dette var som å lese om meg selv. Jeg er i akkurat samme situasjon, bortsett fra at mannen jeg svermer for er singel. Jeg har snart vært sammen med mannen min i åtte år og elsker ham svært høyt. Vi planlegger flere barn og bygger drømmehuset. Alt er egentlig perfekt. Det gjør meg vondt i hjertet å bare tenke på en annen, men følelser kan ikke styres, og jeg har en fantastisk kjemi med min kollega.Jeg kjenner at det gnistrer jeg også. Jeg vet ikke om han føler det på samme måten, selv om han spøkefullt kan fortelle andre kolleger at han er forelsket i meg (som i seg selv er morsomt fordi jeg er sjefen hans), og vi har det kjempegøy sammen på firmafester og julebord. Jeg oppmuntrer han på ingen måte til å tro at jeg føler noe for ham, men vi opptrer begge flørtete fordi det ligger i vår begges natur. Jeg fantaserer ikke om han når jeg har sex med mannen min, det har jeg ikke behov for, men jeg gjør det når jeg koser med meg selv. Det er utrolig slitsomt å ha det slik, jeg hadde aldi trodd at jeg skulle føle det slik for noen andre enn mannen min. Men jeg VET at vi aldri kommer til å gå videre med det, det er det ikke verd. Jeg vet at det aldri kunne fungert med meg og min kollega, og ikke har jeg noen interresse for å prøve heller. Men han kverner rundt i hodet mitt døgnet rrundt og det er fantastisk å være nær ham, og jeg kjenner at alt i meg skriker etter å være nær ham, aller helst naken og bare føle at han har like lyst på meg som jeg har på ham. Men jeg regner med at disse følelsene vil avta etterhvert, akkurat nå håper jeg bare at hen treffer en annen og blir stormende forelsket og utefor min rekkevidde. Men det er fantastisk å kunne fantasere og leve på jobb. Jeg pynter meg ekstra og tar meg selv i å nynne til stadighet... Hvis du elsker mannen din og har det fint,så ikke sett froholdet deres på spill for en annen.

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen her.....

Hadde det likt for to år siden...

Forelsket meg i en gift mann på jobben.. men holdt meg ikke i skinnet.. Trodde gresset var grønnere på andre siden.

Vi hadde et forhold i 5 mnd, traff hverandre så mye vi kunne og var forelsket begge to.

Jeg var på nippet til å flytte fra sambo... da bakket han ut og var ikke klar for å gå fra kona.. selvfølgelig..

Etter dette har jeg funnet tilbake til sambo og vi fikk en fantastisk datter i fjor. har vært sammen i 7 år nå.

Angrer ikke på at jeg gjorde det, har det bedre en noen sinne nå!!!

 

Men tenk deg godt om før du tar risikoen....

[Anonym bruker]

Dette er helt vanlig i et langvarig forhold.

Man blir gjerne betatt opptil flere ganger i løpet av et langt liv-

men som ei over her sier; vent heller til det har roet seg litt, å se om det går over, mest sannsynlig gjør det det.

Jeg er i et forhold som har vart i 10 år, og har mange ganger opplevd å bli litt småforelska i andre.

Sambo opplevde det samme, ble pangforelska i ei jente på jobben og surra noe veldig i 2 uker, var på nippet til å ødelegge for oss(jeg tok han tilbake).

 

Jeg tror man, i noen perioder i livet, trenger litt ekstra spenning i hverdagen. og derfor blir man litt betatt av andre.

Men pass på å ikke gjør noe ut av det!!! Det kan du veldig fort angre på i ettertid.

Du vil nok straks se at han ikke er fullt så fantastisk som du trodde.

En forelskelse kan nesten likestilles med en lett psykose, og det vil gå over..

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som flytta rett ut fra mann og to barn pga en kollega. Han forlot dame og barn også. De var lykkelige og planla felles hus og greier, men det varte ikke lenge. (Noen mnd tror jeg). Ho angra bittert, og jobber fremdeles med å få tilbake mannen sin. Han ble vannvittig såret, barna ble forvirret og lei seg. Jeg tror det ordner seg, men det blir nok ikke det samme som før på en stund ihvertfall. Dette har skapt så mye vondt for mange, også besteforeldre og felles venner. Så tenk deg NØYE om. Man kan velge til en viss grad hvor forelsket man vil bli. Og ikke gjør noe dumt. Et sidesprang du etterpå angrer er vondt å bære, du vil føle deg uverdig din mann. Det bør gå ganske lang tid hvor du er misfornøyd med ekteskapet før du bryter ut av noe sånnt, ikke bare en kort, berusende forelskelse.