Et skår i en ellers stor glede....

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i snart 6 år, har et barn på litt over året og skal endelig gifte oss neste vår. Problemet er bare at svigerforeldrene mine ikke er særlig begeistret. Svigermor har ikke engang giddet å gratulere oss med forlovelsen. Hun snakker aldri til meg, og når jeg prøver å småprate/lette stemningen, så må hun liksom alltid motsi meg eller være uenig i det jeg sier, enten det er snakk om vær og vind eller andre ting. Jeg vet at hun ikke var sånn mot x'en til forloveden min, og det er nok det som plager meg mest. Føler at til tross for alt det grusomme og stygge hun har gjort mot min forlovede så skulle moren fremdeles innerst inne ønske at de var sammen fremdeles. Virker ikke som om hun bryr seg om at han er lykkelig og aldri var det sammen med henne. Sønnen vår er heller ikke på langt nær så interessant som de andre barnebarna. Da jeg var gravid spurte hun ikke hvordan jeg hadde det en eneste gang, til tross for at jeg var inn og ut av sykehus hele svangerskapet. hun ga tydelig uttrykk for at hun hadde lite til overs for graviditeten i utgangspunktet. Vi bor veldig nærme og hun har aldri hatt noen stor interesse av å besøke barnebarnet sitt. Sønnen vår kjenner henne ikke og vil ikke til henne heller. Jeg syns egentlig at det er forferdelig trist, spesielt når vi nå skal gifte oss. Jeg vet at forloveden min syns det er trist når jeg aldri har lyst å bli med å besøke dem, eller å finne på ting sammen med dem. Men sånn blir det jo når hun har den holdningen. Mine foreldre er kjempeglad i min forlovede og min mor er sjokkert over oppførselen til hans mor, både overfor meg og sønnen vår. Det går liksom ikke ann å snakke med ham om det heller, tror han syns det er veldig vanskelig at moren oppfører seg sånn, og vil egentlig ikke innrømme det. Vet ikke hva jeg egentlig vil oppnå her, men greit å høre andres synspunkter...

Tusen takk for at dere orket å lese dette.

[snart4barnsmamma]

Uff...Stakkar deg..Det høyrest ikkje noko kjekt ut...Veit ikkje heilt kva eg skal sei.

Du må ta deg ein prat med forloveden din. Be han om å snakke med mora si..Om ikkje du vil gjere det sjølv.Det må da gå an å løyse denne konflikten.Og eg likte ikkje det du skreiv om at ho skulle ønske han var sammen med eksen.

Det forholdet er da over, og det må ho berre godta..Ho må gløyme eksen, og ikkje tenke på ho lenger. Fra nå er det du som skal bli svigerdattra hennes, og det må ho godta og...

Synsest veldig synd i deg...Kan ikkje vere lett å ha det slik i ein situasjon, der ein sjølv er lykkelig og har funne drømmemannen...

Ønsker deg lykke lykke til...

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg føler med deg,og at vi er flere som har det problemet.hev deg langt over dem,dette skal være deres dag!!!!!!!!!!!!

[Vannmann35]

Her synes jeg samboeren din bør gripe inn og snakke til moren sin. Du er den han har valgt å få barn med og dele livet sitt med - da bør han vise deg den respekten at han ikke godtar at du blir behandlet dårlig.Han bør heller ikke finne seg i at hans barn (og ditt) blir nedprioritert i forhold til de andre barnebarna - sønnen deres er tross alt hans eget kjøtt og blod.