1881 Skrevet 4. september 2007 #1 Skrevet 4. september 2007 Dette blir lang lesing! Har en venn, la meg kalle denne vennen x. Hun er noen år yngre enn meg, har en unge og har ikke orket og ta utdannelse eller få seg jobb. Enten har hun ikke villet jobbe i helger, kveldstid eller det har vært noe annet. Nå i det siste har hun klaget over helsen sin og klarte bl.annet ikke og jobbe mer enn toppet et par dager i løpet av sommeren, men hvor tungt er det ikke og skulle begynne i 100% stilling når man aldri har vært villig til og ta de jobbene man kunne fått? Hun har vært til ex antall spesielister og de har tatt uttalige prøver, men de finner ikke noe med hennes helse uten at legen har sagt hun burde gå ned i vekt. For min del så ser det ut som er gravid og hun burde jo følge legen sine råd om vektreduksjon. Alt er bare negativt enten det gjelder økonomi eller hva det nå enn er for noe. Hun er missunnelig på meg og min mann, vi har grei økonomi og når jeg f.eks sier at jeg skal kjøpe reima dress til ungene så sier hun: " Det er ikke farlig for dere som driter penger og kjøpe dyre merkeklær så ungene deres blir høy på pæra". Dette sårer meg faktisk, jeg kjøper det jeg tror er best for mine barn og hva jeg syns også er kvalitet. Ikke rakker jeg ned på de som kjøper billige hverdagsklær heller, har masse som kommer fra H/M, cubus, Exit osv.. til mine unger, men det må da være opp til lommeboka mi hva jeg velger og kjøpe for pengene våre så lenge økonomien tilsier at vi kan gjøre det. I tillegg så tok jeg henne sist når hun var her hos oss og titte på lønnslippen min og da sa hun at pengene var lite verdt når ungene manglet en mor som var der for dem i helgene. Dette er jeg langt ifra enig i da ungene har en far og besteforeldre som de ser hyppig og de trenger da ikke se moren sin til enhver tid? Føler ikke jeg har så mye til felles med henne, og når hun i tillegg er så frekk at hun tillater seg og snoke på bl.annet lønnslippene mine så syns jeg dette begynner og gå på livet løs. Jeg har stor respekt for de som er hjemme med ungene sine og kan ha muligheten til det, men for min del er det viktig og komme meg i jobb og leve av mine penger og ikke minst faktisk tenke på en fremtidig pensjon. Høres kanskje ut som jeg bare tenker økonomi her, men det har med hele familielivet vårt og gjøre og jobbe og tjene til livets opphold, kunne aldri falt meg inn i og bare sitte hjemme og klage over livsitusjonen min. Hva skal jeg si til X at jeg syns hun bør gjøre? Hun er meget var på kritikk og tåler ikke og høre et sannhetens ord. Min mann sier han snart blir gal av dette mennesket.
dumme mamma Skrevet 4. september 2007 #2 Skrevet 4. september 2007 Jeg synes hun bør akseptere ditt valg, at du har lyst til å jobbe og ha en bra økonomi. Du er da likevel der for barnet ditt. Jeg er i samme situasjon som deg. Jobber 100% og det innebærer annenhver helg, men da har hun en pappa som er der for henne, jeg er jo der når han er på jobb. Hun er i barnehage maks 3 d. i uken og har barnepike maks 3t. i uken. Så mesteparten av tiden er hun sammen med minst en av foreldrene, det er jo viktigst. Hun har valgt å være hjemme, for meg høres det ut som klaging og ikke reelt at hun er syk. At du har penger er jo ditt valg og da kan du jo bare bruke dem på det du vil. Hadde selv to måneder uten lønn nå, syntes det var helt forferdelig å ikke tjene penger selv. Føler meg verdiløs om jeg ikke selv jobber og tjener penger. Kanskje hun hadde følt seg bedre om hun hadde jobbet litt hun også?
Nusseline♀♀♂ Skrevet 4. september 2007 #3 Skrevet 4. september 2007 Høres ut som hun er misunnerlig da. Når det gjelder helsen og det at hun har vært til mange spesialister og tatt prøver så er det jo ikke alt som vises på prøver da. Jeg har ME og det gikk 12 år før jeg fikk diagnosen pga at en ikke bare kan ta en blodprøve for å påvise sykdommen. Må du ha så mye kontakt med henne da hvis det sliter på dere? Dere kan jo la det være opp til henne å ta kontakt. Når det gjelder lønnsslippen så syns jeg hun gikk for langt, det er jo privat.
Gjest Skrevet 4. september 2007 #5 Skrevet 4. september 2007 Hvorfor i all verden er du venn med henne? Hun hørtes helt usmakelig ut :-S hvem i all verden titter på andres lønnslipper da? og å komme med sånne komentarer, nei usj, jeg hadde nok tattd et opp meg henne hadde jeg vært deg. Blir hun sur og ikke vil snakke med deg mer så høres det ikke ut som om du kommer til å miste så mye. Sånne mennesker bare suger all energien ut av en..
1881 Skrevet 4. september 2007 Forfatter #6 Skrevet 4. september 2007 Nei vet ikke, for jeg vil være snill og hun har jo fortalt så mange ganger hvor ensom hun er, men det kan jo ha noe med hennes måte og omgå mennesker på. I tillegg så sa hun i går at jeg var lat som tok taxi da jeg ville en tur på et kjøpesenter og dra innom en venninne, hun mente jeg hadde klart og gått noen km ned til senteret, men med en brukket fot og en tung gips er ikke det så enkelt. Blir rett og slett deprimert snart av denne oppførselen hennes. I tillegg så virker det som hun har mer erfaring enn meg på enkelte områder jeg faktisk talt har også hatt til jobb og hun har enda ikke tjent sin første månedslønn. Lever på sin mann og klager når han jobber overtid, men jeg skjønner jo han godt at han må jobbe overtid og slikt når det er bare hans inntekt de tross alt skal leve av. Tror min mann hadde blitt gal om jeg skulle oppført meg på samme måten, får da være måte på. Er så glad de på jobben kommer hjem til meg i morgen kveld og lager taco sammens med meg så får jeg noe annet og tenke på!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå