Akutt løsning av morkake og høyt bt

[Pellerina]

Hei, er du her ennå?

Har Maja kommet? Gikk det bra? Har tenkt på deg.

[Aprilskatten min.]

Hei. Er her nesten aldri. Ja Maja har kommet! Alt gikk bra! Jeg ble satt i gang 24 april, termin 19 mai, og fødselen gikk raskt og greit! Hun var litt liten,(2544g og 45 cm) men det visste vi. Svangerskapet gikk egentlig greit, var jo selvsagt beinhardt psykisk, men det endte bra og det er det viktigste! Hvordan går det med dere da? Planer om å prøve på en ny snart? Du vil nok få god oppfølging denne gang! Det hjelper veldig! Det er så utrolig deilig å ha baby i huset igjen, hadde ikke trodd det kom til å skje igjen! Maja er helt fantastisk!

[Aprilskatten min.]

Har forresten skiftet nick. Kom plutselig på det!

[Pellerina]

Gratulerer så utrolig mye, på etterskudd. Det er veldig oppmuntrende å lese at det har gått fint.

 

Vi har ikke kommet så mye videre, men jeg plannlegger en tur til legen til høsten for å få henvisning til det aktuelle sykehuset, for å høre hva som ev venter meg der mht oppfølging. Så får vi se etter det.

 

Lykke til videre.

 

 

[SnikendeUllteppe]

Ser at dette er en gammel tråd, men den kom opp da jeg søkte på løsnet morkake på google, så jeg drar den frem fra glemselen

 

Jeg ble lagt inn på sykehus med vannavgang og rier i uke 30, men ingen andre tegn på at fødsel var på gang. Fikk riestopp-kur og ble liggende i ei uke før jeg fikk plutselige sterke magesmerter, rier uten pause mellom. Lege kom raskt og løp avgårde med senga mi, det skjedde så raskt at de ikke rakk å ringe føden en gang så det var kaos da vi kom fram. Ble gjort klar for keisersnitt i løpet av få minutter, de begynte på operasjonen og da de åpnet opp så de at morkaken var løsnet 3/4 og la meg i narkose. En halvtime etter de sterke smertene kom var min bittelille sønn født, 1,5 kg og 41 cm lang. Morkaken løsnet videre under operasjonen og kom ut samtidig som gutten.

Det stod om sekunder og jeg er så utrolig takknemlig til alle som var involvert for at de skjønte alvoret i situasjonen og handlet så raskt at de klarte å redde livet hans, mot alle odds.

 

Samtidig er jeg vettskremt over hvor raskt dette kunne skje, og selv om jeg alltid har ønsket meg to barn, tror jeg ikke at jeg tør å ta sjansen på å få en til. Jeg kjenner meg så igjen i tankene til dere som skriver i tråden her, jeg tør heller ikke bli gravid før jeg vet at jeg kan ha veldig kontroll over oppfølgingen jeg får. Og selv jeg får ekstremt god oppfølging, hvor mye kan de egentlig gjøre for meg, om det skulle skje like fort som det gjorde forrige gang? Min sønn hadde ikke hatt en sjanse om jeg ikke allerede var lagt inn på sykehus pga for tidlig vannavgang, og jeg selv hadde også vært i mye større fare om jeg hadde vært hjemme.

 

Hadde vært interessant å høre om det er flere her som har opplevd morkakeløsning i større eller mindre grad, og deres tanker rundt dette og et eventuelt nytt svangerskap.

 

[Pellerina]

...kan jo skrive hvordan det gikk for oss, jeg startet jo denne tråden - sånn i tilfelle noen lurte.

 

Jeg ble gravid for 2. gang sommeren 2009. Blodtrykket holdt seg fint relativt lenge, men ble etterhvert 50 % sykemeldt, deretter 100 %. Jevnlig oppfølging og vektestimeringer + navlestrengsmålinger på sykehuset og blodtrykkskontroller hver 2. uke hos fastlege.

 

Trykket begynte etterhvert å stige og jeg ble satt på Trandate, som etterhvert ble økt til dobbel dose.

 

Hadde litt vanskelig fr å knytte meg til baby underveis pga var så redd for å miste henne, pratet en del med dette hos jordmor.

 

Pga alle traumene fra sist ønsket jeg keisersnitt. Både for å ha en konkret dato å forholde meg til og for å så langt det lot seg gjøre ha en kontrollert fødsel (enhver vaginal fødsel kan jo feks ende med ks, tang, vakum osv, og jeg orket virkelig ikke tanken på stress og uforutsigbarhet). Jeg fikk tilbud om fast jordmor og alt mulig annet for å gjennomføre vaginalt, men ingenting av dette kunne forhindre en evt ny løsning, så jeg takket nei. Fikk ks pga traumatisk førstegangsfødsel.

 

Ks ble satt opp i uke 39 + 0. Trykket begynte å øke en god del mot slutten, og de vurderte ks et par dager før, men det endte isteden med trippel dose medisin.

 

Ks gikk stille og rolig for seg, en liten jente på 47 cm og 3095 g kom ut med et høyt skrik våren 2010. Jeg fikk henne på brystet med en gang etter en raskt sjekk, og en så fin start som vi kunne ha fått i dagene på barsel. Jeg var så glad og lettet for at alt var over uten traumer denne gangen.

 

Så - for oss gikk det flott til slutt - men nå blir det ingen flere barn.