Akutt løsning av morkake og høyt bt

[Pellerina]

Barnet vårt ble forløst ved katastrofekeisersnitt (hastesnitt av 3. grad) i full narkose fordi morkaken hadde løsnet 6 cm. Det stod om minutter før babyen ville vært død. Løsningen hadde ingen årsak, ut over at man vet at høyt blodtrykk (som jeg har) kan øke sjansen.

 

Jeg hadde høyt bt før graviditeten og ble derfor fulgt ekstra tett, men uten medisin. Steg mot slutten, og endte under keisersnittet med et trykk på 220/117 og alvorlig svangerskapsindusert hypertensjon, med stor fare for kramper. Ble liggende noen dager på intensivenheten etterpå, med babyen på annet sykehus og var ganske redusert i etterkant.

 

Det frister foreløpig ikke å bli gravid på nytt, vil jo da være livredd for at dette skal skje igjen, selv om det gikk "bra" denne gang.

 

Andre som har opplevd morkakeløsning? Hva slags oppfølging fikk dere ved nytt svangerskap?

[Pellerina]

Glemte å skrive at han ble tatt ut i uke 33+1. Var 1875 g og 42 cm. 7 mnd nå, og nesten 9 kg, så alt gikk bra til slutt:-)

[Anonym bruker]

Hei. Godt det gikk bra! Har opplevd akutt morkakeløsning, min baby overlevde ikke. Var 38 uker på vei... Er gravid igjen nå, skal på kontroll neste uke. Får vite litt mer hvordan oppfølgingen blir da, men det jeg vet er at det blir ca annenhver uke, masse ul også skal jeg gå på klexane. (blodfortynnende) Hvordan ble løsningen din oppdaget? Min løsnet helt i løpet av et øyeblikk så lillen min hadde ingen sjangs...

[Pellerina]

Veldig leit å høre om babyen din.

 

Jeg satt tilfeldigvis lenge oppe. Skulle gå på do, og da splæsjet det ned masse blod. Rant nedover beina under buksen, jeg trodde det var noe annet, så satte jeg med ned og det kom ut en god del og jeg så at det hadde dryppet blod bortover gulvet. Ingen smerter, ut over irriterende murringer (som viste seg å være rier som jeg hadde hatt hele kvelden...).

 

Dro på sykehuset og var der 02.25. Tok det veldig med ro, for trodde ikke dette var noen krise for alle jeg kjenner som har blødd har det gått fint for...

 

Ble udnersøkt av jordmor og hun fant at babyen hadde det bra. Kalte på lege som kom 0240. Hun kikket litt og kalte på nye lege. De konfererte og fant ut at han måtte tas umiddelbart. Inn kom sengen, de rev av meg benklærne og løp nedover til operasjonen er alle stod klare. 0310 var han født.

 

Han var heldigvis ikke preget av løsningen og hadde 9 og 10 på apgar. 6 cm i diameter hadde løsnet, og legen sa de ikke kan si når resten ville falt av.

 

Jeg er så utrolig glad for at vi rakk det i tide. Sykehus, jordmor og fastlege har sagt at om jeg blir gravid på nytt kan jeg få omtrent den oppfølgingen jeg vil selv, for de tar slikt veldig alvorlig. Det er jo 10-20 % sjanse for at det skal skje på nytt, særlig pga bt mitt.

 

Det som skremmer meg er at dette skjer så raskt, så ul annenhver dag er jo ingen graranti... Ser for meg at et nytt svangerskap blir et helvete fra dag 1, hvor det å glede seg blir umulig.

[Micha..]

jeg fødte i uke 30 pga streptokokk b infeksjon i fosterhinnene og høyt blodtrykk og opplevde delvis morkakeløsning under fødselen som ikke ble oppdaget før jeg var 5 cm åpen og de tok vannet ved et uhell.

Jeg er nå gravid igjen i uke 24 og har fått god oppfølging denne gangen. Ble sendt til KK med en gang jeg visste at jeg var gravid og der fikk jeg albyl e 75 som jeg skal gå på resten av svangerskapet. går også til jordmor hver uke for å måle blodtrykk, og de har en behandlingsplan klar om trykket stiger over 100, det er nå på 95. skal også på den første av mange blodstrømsmålinger neste uke, og deretter blir jeg fulgt tett ca hverannen uke så lenge trykket er ok, og oftere om det stiger så jeg føler meg trygg på at de gjør alt de kan, men det er klart at det er jo litt skummelt å være gravid igjen... men man må jo tenke at alt kommer til å gå bra og fokusere på at det hittils ser relativt greit ut og ikke gå å grue meg til at det kan skje noe..

[Aprilskatten min.]

Jeg er nå 5 uker på vei og merker at jeg ikke tror at det går bra! Vet jo ikke hvordan det kommer til å bli videre men gruer meg for lengre jeg kommer! Min morkake løsnet fullstendig i løpet av sekunder, du var utrolig heldig HI! Men det vet du sikkert. Som du sa, vil nok får kontroller som jeg vil, men satser på annenhver uke i begynnelsen. De kommer og til å ta hyppige blodprøver får å sjekke tykkelsen på blodet. Når det tok vannet mitt fosset blodet. Glad det ikke skjedde hjemme da jeg har barn fra før. Tenk om de hadde sett det??! Syns det er utrolig skremmende, men ønsker sårt et barn til... Har ikke høyt blodtrykk. Lykke til med graviditeten Micha.

[Aprilskatten min.]

Jeg som var anonym her oppe forresten.

[Pellerina]

I dette svangerskapet hadde jeg undersøkelser hver 3. uke, ukentlig på slutten. Fikk målt blodgjennomstrømming (var bra) og lå en kveldt på obs-posten bare en uke før det skjedde og var hos jordmor samme dag.

 

Derfor har jeg ikke helt troen på at all verdens undersøkelser kan hjelpe. Men klart; blir jeg gravid, så tar jeg imot alt jeg kan få, må jo forsøke å gardere seg.

[Aprilskatten min.]

Så ekkelt! Forstår godt at du ikke helt har troen da. Jeg hadde ingen ul, ingen spesiell oppfølging. Var kun på ordinær ul. Men legen min sa at de har svært bra erfaring med blodfortynnende. Har vel kanskje glemt å si at jeg har Leiden mutasjon, så jeg er ekstra i risikosonen for morkakeløsning og å miste generelt! Fikk vite det etter løsningen... Skremmende at alle mine svangerskap har vært risikosvangerskap uten at jeg har vist om det. Har hatt dårlig oppfølging i alle og! Dette kommer til å bli en tøff tid, men jeg må bare prøve å være positiv. Kommer til å holde det skjult så lenge som mulig. Jeg er glad for at jeg er gravid, men jeg gleder meg ikke. (om du skjønner)

[Pellerina]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Vi har ikke bestemt enda om vi tør få flere, men vi har jo lyst på flere barn.

 

Det som er leit, er at jeg måtte gå på hormoner for å bli gravid, så i utgangspunktet hadde vi ikke tenkt til å vente så lenge med å prøve på nestemann.

 

Jeg tenker mye på dette for tiden, derfor jeg var her inne og snoket litt. Lykke lykke til. Hadde vært spennende om du skrev litt om hva de sier. Blir det ks før tiden?

[Aprilskatten min.]

Tror i utgangspunktet de vil at en skal føde normalt. Er egentlig det jeg og ønsker, liker ikke tanken på ks. Kommer til å gjøre som jeg får beskjed om rett og slett. Legen jeg skal gå til er svært dyktig. Men jeg blir da satt i gang/ks 3-4 uker før termin hvis alt ser bra ut. Hvis ikke blir det før! Er glad jeg slipper å gå til termin, da hadde jeg ikke blitt gravid, for det hadde jeg ikke klart... Skal oppdatere litt etter hvert hvis du vil. Vet lite ennå.

[Pellerina]

Gjerne oppdatter!

 

Vet ikke om det er tilfelle, men jeg har tenkt på at det å føde jo skal ende med at morkaken løsner. Og hva om den bommer litt på tiden, og løsner under fødsel eller i forbindelse med denne? Derfor har jeg blitt litt skeptisk til å føde vanlig (selv om det aldri var i mine tanker å ta ks da jeg var gravid). Men det er som sagt bare noe jeg har fundert på, aner ikke om det kan stemme.

[Aprilskatten min.]

Ja det har du rett i. Har også tenkt endel på det. Hvis morkaken min i utgangspunktet kanskje er "svak", vil den da tåle riene? Eneste jeg allerede har bestemt meg for er at hvis det blir prematur fødsel så SKAL jeg ha keisersnitt. Ellers får tiden vise hvordan det blir. Fikk vite at det var helt greit å ombestemme seg midt i fødselen hvis jeg får panikk, selv om det ikke er grunn til det! Vet heller ikke om det stemmer det du sa, men det har jeg tenkt å finne ut av!!

[Micha..]

Jeg bare lurer litt på...har legene deres fortalt dere om risikoene og hvor store sjansen en for at noe lignende skjer igjen eller er det noe dere hart funnet ut selv? Legene jeg har snakket med vil liksom ikke fortelle meg noe, de bare sier at det er en mulighet for at det skjer igjen, og jeg ble satt på albyl E, uten helt å skjønne hvorfor. føler liksom at en må finne ut av alt selv.. kjipt!

[Aprilskatten min.]

Statistisk sett var det visst 15% sjanse for å få morkakeløsning igjen. Jeg har fått diagnosen Leiden mutasjon og da er å miste generelt i et svangerskap vanligere. Så hva min risiko er vet jeg virkelig ikke! Men jeg skal begynne på klexane i morgen, som er blodfortynnende sprøyter, og det bedrer sjansene betraktelig! Så jeg vil tro at sjansen er stor for at det kommer til å gå bra! Albyl-E er det samme som dispril, som virker lett blodtynnende. Det hjelper og på å minske sjansen for å spontanabortere. Vet ikke om alt jeg har skrevet stemmer 100%, men i nærtheten hvertfall! Vil tro du har god sjangs!! Prøv å legge litt press på legene så du får bedre forklaringer, det er faktisk ganske viktig å hva en stapper i seg og hvorfor!

[Pellerina]

Har funnet ut via heavy søking på internet (placenta abruptio eller noe slikt).

 

Hvordan går det med dere, kan dere nå si mer om oppfølging og fødsel? Hadde dere samtaler med sykehuset før dere ble gravide, for å finne ut om det var farlig eller ei?

 

Jeg vil gjerne vite hva sykehuset kan tilby meg før jeg tør å prøve på nytt.... Blir isåfall et annet sykehus enn jeg benyttet nå (selv om de var flinke), for det har ikke nyfødtintensiv. Og skulle det skje igjen vil jeg være på samme sted som babyen...

[Aprilskatten min.]

Hei Pellerina! Har ikke vært her så mye i det siste. Har vært litt for mye følelser til at jeg har klart å være aktiv her. Kan jo fortelle litt hvordan det går foreløpig. Er nå i tolvte uke og har vært på 3 ul, skal snart igjen. Går på klexane, men det har jeg vel skrevet før. Vi ble jo oppmuntret til å bli gravide på ny, ble lovet tett og god oppfølging og at jeg blir satt igang 3-4 uker før termin. Har ingenting å klage på når det gjelder oppfølging ennå. Har ikke diskutert så mye risikoer og sånt ennå, føler rett og slett det er for tidlig. Men har jo fått vite det at når en går på klexane (eller andre lignende medisiner) så bedrer muligheten seg kraftig for at det skal gå bra. Men klart det risikoen er der!! Og det er noe jeg tenker på altfor ofte...

Er enig i at du bør få vite på forhånd hvordan oppfølgingen blir. Men jeg tviler egentlig på at det blir et problem.

Skal prøve å oppdatere litt etterhvert. Skal se innom mer enn jeg har gjort!! Klem!

[Pellerina]

Fint å høre. Jeg mener å ha lest at det som regel ikke skjer løsning før etter uke 20. Fint å høre at du blir godt ivaretatt.

[Aprilskatten min.]

Har vært på ul igjen og alt var fint! Tror den største faren for løsning er etter uke 30, jo nærmere termin jo større blir den... Så jeg er livredd. Tanken på å miste et barn til er uutholdelig! Men foreløpig ser alt bra ut så jeg må prøve å glede meg over det! Har dere begynt å planlegge en ny graviditet?

[Pellerina]

Nei. Vi har enda ikke bestemt oss for om vi tør på nytt. Hadde egentlig tenkt til å ikke vente så lenge, siden vi brukte ganske lang tid på denne graviditeten - med hormoner.

 

Foreløpig er ikke temaet oppe til debatt, vi må få alt mer på avstand først og begynne å glede oss over at det gikk såpass bra som det gjorde, fremfor å bære på alt det tunge vi gikk igjennom. Tror det er best slik, for å kunne takle å gå løs på ny runde.

[Pellerina]

(Kan jo legge til at vi også opplevde mye trist da vi holdt på å miste babyen vår noen uker etter han var født, men det har ikke med morkaken og blodtrykket å gjøre, men farger selvsagt hele opplevelsen.)

[Aprilskatten min.]

Ikke dumt det du skriver, med å få bearbeidet følelsene fra sist gang før dere går i gang. Er litt bekymret over det jeg og, at vi gikk for fort i gang. Men det å vente var så vanskelig! Lengselen etter en baby minsker jo ikke akkurat når en mister som jeg gjorde. Den blir heller forsterket! Det blir tøft uansett hvordan vi gjør det. Men er glad for at jeg er gravid selv om den store lykkeligfølelsen ikke er til stede.

De vil nok bli tøft for deg og selv om det gikk bra! Det er jo flott at det gikk bra men det er nok flere tanker inne i bildet likevel. Når dere i tillegg hadde mye annet trist som skjedde rundt dere vil det jo så klart bli enda mer følselser. Dere må bare ta tiden til hjelp så blir nok situasjonen klarere etter en stund! Klem!

[Pellerina]

Hei, er du her ennå? Hvor langt er du kommet nå? Får du god oppfølging?

[Aprilskatten min.]

Hei. Ja er her ennå. Ikke aktiv her så var tilfeldigvis innom i dag. Er 32 fullgåtte i morgen (lørdag). Har hatt jevn oppfølging, først hver tredje uke og så hver andre. Skal nesta gang til legen om litt over en uke. Har vært til jordmor innimellom, er litt greit, få pratet litt mer med henne. Har åpen dør til sykehuset men har heldigvis sluppet å benyttet meg av det ennå. Angsten kommer nå for fullt kjenner jeg, i tillegg nærmer ett årsdagen til min lille engel seg å det tar på. Blir mye tanker og følelser. Er til tider veldig negativ, klarer ikke se for meg at dette skal gå bra. Men tror det er veldig normalt. Skal igangsettes når jeg er 36 og noen dager hvis alt går etter planen. Legen min sier at hun er fornøyd med 36 uker og syns ikke vi skal utfordre skjebnen lengre da. Jeg er bare glad til. Sist fødde jeg når jeg var 37+3, er glad jeg slipper gå over det. Er i det hele fornæyd med oppfølgingen jeg har fått, er og fullstendig klar over at jeg har vært heldig med legen min. Neste gang jeg kommer til legen er jeg 33+2, bare tre uker igjen da. Er veldig spent på hvordan de siste ukene blir, og med tanke på oppfølging. Hvordan går det med dere da? Har dere noen planer om å prøve på ny snart? Koselig å høre fra deg. Er ikke aktiv her som sagt, men sveiper innom av og til.

[Pellerina]

Så koselig å lese. Tror følelsene dine er helt normale, så på Jormødrene, og der var det en dame som før hadde født et dødt barn som sa akkurat det samme som deg.

 

Fint å høre at du blir igangsatt tidlig, og slik sett også slipper å gå over termindato fra sist gang.

 

Vår er nå 13,5 mnd og driver med sine første skritt. Tanken på en ny har begynt å melde seg, vi er jo over 30 og har ikke all verdens tid (særlig ikke siden jeg gikk gjennom 3 hormonkurer for denne gravidieten). Men jeg er ikke klar enda. Sliter fremdeles innimellom med rare følelser, men merker samtidig at det har vært godt å gå tilbake i jobb og få et større barn. Livet er blitt mer normalt.

 

Til høsten har jeg tenkt til å spørre legen min om jeg kan få en henvisning for samtale på det aktuelle sykehuset jeg isåfall skal føde neste på, for jeg tør fremdeles ikke bli gravid før jeg vet hva slags oppfølging jeg får. Har aldri hatt noe ønske om to tette, så kanskje vi begynner å prøve på ny i 2009 eller noe slikt. Så får vi jo se hvor lang tid det tar denne gangen.

 

Jeg ønsker deg all lykke i tiden fremover, selv om jeg ikke vet hvem du er har jeg faktisk tenkt på deg i ny og ne. Du opplevde jo tross alt det jeg slapp. Skriv gjerne når alt er over. Jeg skal tenke på deg.

 

*klem*