Næsningsfrua Skrevet 4. september 2007 #1 Skrevet 4. september 2007 Nå er jeg oppriktig sjokkert over meg selv, og utrolig skamfull! Fader`n ringte for ei stund sia og sa han var på tur på legevakta med Mora mi. Hu hadde jobba i hagen, og fått en stor stein over armen/hånda si. Stort sår som må sys... Og hva er det jeg tenker? Hva i huleste gjør jeg med guttungen, mormor er jo dagmamma!!! At det går an, det viktigste er da at det går bra med henne, de får bare bli sure på jobb når jeg ikke kan komme. Man er seg sjøl nærmest, heter det vel, men det finnes grenser!
7 oktober- ble mamma 6 okt=) Skrevet 4. september 2007 #2 Skrevet 4. september 2007 ja,, man blir heldigvis bedre og bedr kjent med seg selv ,, he he Så ussel er du ikke,... du lærer tross alt... :=)
børdi Skrevet 4. september 2007 #3 Skrevet 4. september 2007 har ikke noe med egoisme å gjøre det,,,:-) Det kverner automatisk i hodet ang det praktiske uansett situasjon med oss damer,,;-) We cant help it, men skjønner tankegangen din, og sender god bedring tanker til mormor...
Guttemamma til tusen :) Skrevet 4. september 2007 #4 Skrevet 4. september 2007 hehe..fort gjort å tenke sånn! tror det er en av "beskyttelsesmekanismene" kroppen vår har.. istedet for å bli redd for mora de, så går du i forsvar og blir litt "på hugget" og tenker på deg selv! du er verken ussel eller egoistisk.. men er ihvertfall reflektert, etter som du tenker over reaksjonene dine i denne situasjonen:o)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå