Samboeren min er ikke klar.

[phonegirl]

Jeg syns alle rundt meg enten er gravide,akkurat har fått barn eller prøver å bli gravide.Og det irriterer vettet av meg.Man bør jo være glad på deres vegne,og jeg er jo det også, men jeg er også sinnsykt sjalu og missunnelig.Og det skammer jeg jeg litt over. Jeg ser at samboerene deres er så glade og gleder seg så til å bli fedre, mens min samboer kunne ikke bry seg mindre om barn.Jeg har sagt til han at jeg ønsker meg en baby med han snart.Det jeg får til svar da er vi er alt for unge ( vi er 24 og 25) og at han syns unger bare søler,skriker og roter.Jeg har prøvd å ta en seriøs samtale med han, men han begynner bare å snakke om noe annet etter at den vi er for unge talen har kommet.Bestekompisen hans er 31 og han syns han er for ung til å bli far.Hvis jeg må vente i minst 6-7 år til med å kunne bli gravid blir jeg tullete.

 

Jeg tenkte jeg skulle prøve å lokke han til å ville ha unger ved å passe en slektning av meg på 3 år.Han sa til meg etter den helgen at hvis jeg hadde som mål å få han til å få lyst på unge etter denne helgen så hadde jeg mislykkes.nå fikk han bare mer bevis for at de søler,bråker etc.

 

Vi bruker ikke noe prevansjon.Hopper av i svingen så jeg får jo liksom ikke blitt gravid av det.

 

Hva kan jeg gjøre for å få han til å få lyst til å bli pappa?

[Gjest]

Hei!

Velkommen hit til oss! Det er så godt å ha et forum hvor en kan lufte tankene sine! Har vært veldig lite aktiv i det siste, har en travel hverdag.

Vet du, det innlegget ditt er som om det skulle vært skrevet av meg!

Jeg sender deg en pm jeg

Stor klem fra Ine

[Milla med spettn :)]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. kjæresten min er heller ikke klar. han sier at han vil vente til han er ferdig på skolen, noe jg har forståelse for, men han er ikke helt sikker på at han vil da heller. han vil bare snakke om det når det nærmer seg skoleslutt om 10 mnd!!! nesten alle venninnene mine, og da mener jeg 90 % av dem, har små barn. jeg har vært barnsyk så lenge nå at jeg synes det er å pine meg selv å dra på besøk til dem. jeg unnder dem det virkelig så ikke misforstå meg, men det er ikke alltid lett å være nesten sist og det eneste venninnene mine vil snakke om er deres søte små. jeg kommer sikkert også til å ville snakke om mine søte små den dagen jeg får dem, men da skal jeg gjøre mitt ytterste for å huske hvordan det var å være barnsjuk når mine barnløse venninner venter på at kjæresten skal bli klar

[phonegirl]

2 veninner av meg prøver å bli gravide nå og det er bare et tids spørsmål før jeg år høre at de er gravide og skal ha barn da og da. 2 andre er gravide. Og da kommer jeg til å sitte der da og jeg vet at når jeg blir den siste som ikke har barn kommer spørsmålene til å hagle, skal ikke dere ha snart a? Hadde vært koselig å fått barn samtidsig så de kan leke sammen og så jeg hadde hatt noen å dele erfaringer med der og da.Ikke slik at alle andre har fått barn og skal lære meg hva jeg skal gjøre.

 

Jeg føler meg allerede så uttafor.De andre har typer som vil ha barn og som er med på å prøve å bli gravide.De ser på meg og samboeren min som om det skulle være noe unormalt med oss.Og tenker sikkert at det er noe galt i forholdet vårt.Og det er det jo ikke.Vi er kjempe glade i hverandre og har det supert.Er bare at han syns vi skal vente noen år til fordi vi er for unge.Han er uke pendler og jobb situasjonen hans gjør at han ikke kommer til å være hjemme annet enn i helgene ihvertfall de neste 2 årene.Han vil bli ferdig med pendlingen før vi skal starte familie.Har lyst på tidsmarskin jeg så jeg kan komme frem i tid.

[ellemmelle og bitteliten]

Sitter med samme følelsen jeg og. Flere og flere venninner får barn, heldigvis ikke de aller nærmeste. Før de fikk barn snakket vi aldri om temaet, men nå som de har fått sjøl er barn det eneste det snakkes om. For all del, veldig koselig og høre om, se på, leke med osv osv disse søte små, men det gjør jo ikke savnet etter egne særlig mindre.. De som har, er alle sammen 2-4år eldre enn meg, men det tenker de tydeligvis ikke på når de hver bidige gang spør om det ikke snart skal skje noe på barnefronten hos oss.. Sambo derimot har ingen kompiser som er i den situasjonen og dermed klarer han heller ikke sette seg inn i situasjonen om hvor sårt det føles og stadig bli minnet på dette.. Æsj...ting er kjipt noen ganger :-) :-)