Dette går ikke så bra :-((

[Gjest]

Uff, jeg bare gråter og gråter om dagen ... synes alt går på tverke nå.

 

Alt startet for tre uker siden når jeg fikk en kul i det ene brystet. Snakket med helsesøster om det og hun sa at jeg kunne stryke litt på det hovne området mens mini puppet på den sida. Der skar alt seg!

Hadde hun visst hva hun snakket om så hadde hun informert meg om at det trengs varming, massering, hyppig tømming og beinhard innsats.

 

Kulen forsvant ikke og jeg ble mer og mer stresset, melkemengden ble stadig mindre (det skjønte jeg ikke da, for lillegutt sugde det han evnet) og gullet gråt og gråt. Jeg trodde han hadde fått kolikk på toppen av min tette melkegang ... men når "kolikken" sto på døgnet rundt og ungen aldri virket mett (men stanget hodet i brystkassa mi når jeg tok ham opp for å rape) begynte jeg å innse at det måtte være noe annet. Min kjære dro da ut midt på svarte natta for å finne erstatning. Gullet fikk mme fra kopp og sovnet som en stein... han sov i timesvis. Da startet virkelig marerittet mitt...

 

Ikke bare sitter jeg med tette melkeganger som jeg ikke klarer å bli kvitt (har vært 2g. på ammepoliklinikken) samt at mengden melk i brystene bare blir mindre og mindre (får pumpet ut ca 20 ml. dersom jeg pumper en halvtimes tid). Jeg er tydeligvis en så dårlig mor at jeg sulter barnet mitt uten å se hva det er som skjer.

Nå sitter jeg her og føler meg totalt mislykket som mor og kvinne da jeg ikke evner å få til den ene tingen som "kreves" av meg, nemlig å forsyne barnet mitt med mat. Jeg har ufattelig dårlig samvittighet overfor gullet mitt som jeg holdt sulten så han skrek og skrek. Jeg er så redd han har følt at jeg ikke er glad i ham... at jeg har gitt ham en dårlig start ...

 

Uff, nå triller tårene igjen så jeg knapt ser tastene ...

Jeg har så lyst til å amme, men vet ikke hva mer jeg kan gjøre nå, etter tre uker er jeg på randen til å gi opp hele greia, og gullet er bare 6 uker. Tenker på all kosen jeg hadde sett for meg rundt amminga, at det skulle være vår "kosetid" sammen. Min kjære prøver så godt han kan å trøste, og sier jo at mme er vel så bra, og at gullet er så glad og fornøyd når han får begge deler (foreløpig så bruker vi engangssprøyte som "hjelpebryst" (stikker tuppen på sprøyta inn i munnviken når han suger puppen slik at den fremdeles blir stimulert).

Jeg vet dette, men jeg tror ikke noen som ikke har vært i en slik situasjon kan sette seg inn i hvordan det føles å svikte barnet sitt slik.

 

Dere får unnskylde utbruddet, jeg forventer egentlig ingen svar, det er bare så utrolig godt å få tømt tankene til noen som ikke sitter og ser meg i øynene ... til et internett som ikke har personlighet eller har ammet uten problemer eller som fordømmer at jeg holder på å gi opp ...

[Gjest]

Ammepress er ikke lett å stå i mot.

 

Stakkers deg, det er ikke slik det skal være å amme! Du trenger ro pleie og noen som skryter av deg. Helsesøstre vet ikke alt, de skal jobbe for fullamming og noen går for langt. Du skal ikke ha dårlig samvittighet! Gi barnet mme og plei deg selv. Når du blir rolig kan det være at melken kommer lettere.

 

Her er noen "få" linker om ammepress:

http://www.google.no/search?hl=no&q=AMMEPRESS&meta=

 

Som du ser er du ikke alene om dette.

 

Slapp av og ha en topp kveld med mini og mann.

[juniorsen]

Uff, stakkars deg som har det slik ( Skjønner at du synes det er håpløst...

MEN noen dårlig mor er du aldeles ikke!! Du er den beste moren barnet ditt kunne fått!!

 

Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, men en ting kan jeg si; man må ikke på død og liv amme! Jeg tror at dere begge (alle tre) hadde fått det så mye bedre om du hadde gått over til mme. Dere har jo prøvd alt nå ser det ut til, og det skal ikke være et slit å gi babyen sin mat!

 

Masse lykke til og stor klem fra meg!

[Brenda med 2 ute]

Huff "trøsteklem" Jeg synes at du er flink jeg som står på sånn som du gjør. Forferdelig at du skulle få en sånn start=( Skjønner det at du har dårlig samvittighet at du ikke så at bebien din var sulten, men det er så mye man skal få med seg når man har fått barn. Det er jo kansje ikke den første tanken som slår en at bebien er sulten. Man er så usikker på alt egentlig og man tenker og tenker så tilslutt går det snurr i hodet på en.

 

Bebien din blir like glad om du gir den mme, det er jo kos med flaske også da. Har samme nærhet der på en måte, å pappa kan være med og kose med bebien.

Håper det ordner seg og at du kommer deg videre etterhvert. Du kan jo kanske bytte Hs om du ikke er komfortabel med henne lengre. Den nye kansje gir deg litt bedre støtte gjennom al dette?

 

 

Håper det ordner seg for dere. "Klemmer hardt"

[manonym]

Uff, ikke bra å høre at du har det så fælt. Kjenner følelsen av å føle seg som mislykket mor ja, men det tror jeg vi alle gjør inn i mellom=)

 

Nå er vel ikke jeg den helt rette til å gi råd da (er førstegangs og ikke hatt ammeproblemer), og du har sikkert prøvd det meste! Men nå når jeg holder på å kutte ut amminga så har jeg fått noen vonde kuler i brystene også, ved armhulene. Jeg går i dusjen og setter på så varmt vann jeg klarer å ha på. Masserer og stryker mens jeg står der. Fortsetter når jeg er kommet ut av dusjen, oftest da jeg får ut mest melk. Har gjort dette noen ganger om dagen og da ble kulene endelig borte.

 

Vet dette blir en litt annen situasjon en den du har, men kanskje du skulle prøvd det? Det viktigeste er jo å få bort kulene slik at du ikke har vondt. Babyen din klarer seg fint på mme om det blir slik, selv om jeg skjønner at du vil amme da.

 

Men er det ikke mulig å øke produksjonen igjen når du har fått bort kulene? Hør på ammedebatten!

 

Og du er ikke en dårlig mor! Er ikke så lett alltid å vite hvorfor de gråter, man må jo som oftest bare gjette seg til det! Synst du er flink jeg!=)

[juniorsen]

Uff, stakkars deg som har det slik ( Skjønner at du synes det er håpløst...

MEN noen dårlig mor er du aldeles ikke!! Du er den beste moren barnet ditt kunne fått!!

 

Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, men en ting kan jeg si; man må ikke på død og liv amme! Jeg tror at dere begge (alle tre) hadde fått det så mye bedre om du hadde gått over til mme. Dere har jo prøvd alt nå ser det ut til, og det skal ikke være et slit å gi babyen sin mat!

 

Masse lykke til og stor klem fra meg!

[Nemofish]

Åhhh... Dette MÅTTE jeg bare svare på!

 

Stakkars deg! Jeg vet hvor vondt du har det nå! Det er som å lese om seg selv da snuppa mi var så liten. Og følelsen av å ikke få til amming og dermed være en dårlig mor, - den er velkjent og GRUSOM!!! Det var ikke få ganger tårene trillet; når jenta mi prøvde å suge, når jeg pumpet osv. Jeg følte meg så mislykket! Huff, trodde aldri jeg skulle få det til. Men, det gjorde jeg! Det tok ca. 5-6 uker før alt gikk som det skulle. Et grusomt slit når det stod på, men veeeeldig verdt det i ettertid. Men, midt oppi det hele ble mannen min og jeg enige om at det var bedre for barnet å ha en glad og opplagt mor og spise mme, istedet for en psykisk nedbrutt, sliten og deppa mor med mm! Vi gav det litt tid og heldigvis gikk det bra, men husk at barnet ditt trenger DEG mer enn melka di! Jeg er helt 100% sikker på at du er en kjempegod mamma for babyen din. Sårheten ved å ikke få til amming er vond, men når alt kommer på "stell" blir det godt for dere alle tre, enten det er med mm eller mme!

 

Stor og god trøsteklem til deg!!!

[Gjest]

Jeg vet hvordan du føler deg, jeg hadde også masse ammeproblemer i staren og det var knalltøft. Det jeg tror er viktig er at du må prøve å se litt stort på dette, om du ikke får til ammingen, så er du fortsatt den beste moren for barnet ditt. Det er mange som har gitt opp ammingen for mindre problemer enn det du har.

 

Jeg vil på den annen side si at mange har også kommet over de samme problemene du har og har ammet i lang tid etterpå. Spørsmålet er egentlig om du orker å holde ut, om du synes det er verdt det eller ikke. Og uansett hva du velger er det ingen fasit på hva som er riktig.

 

Ofte når man kommer med velmente råd her inne som heller i retning om å amme videre, så er det mange som roper "ammepoliti". Det er ihvertfall ikke min mening her, men jeg oppfatter veldig innlegget ditt som at du virkelig ønsker å få til ammingen. I så fall anbefaler jeg deg å søke så mye hjelp du kan hos ammeklinikken, ring ammehjelp og få råd her på ammedebatten. Det kan synes håpløst og utrolig slitsomt nå, men jeg kan love deg at dette kan løses hvis du virkelig vil.

 

Dine problemer nå: Det at du har mindre melk nå gjør ikke så mye, det kan du øke igjen senere, men det viktigste nå er selvfølgelig at gutten får nok melk. Spe på med mme, prøv å få nok hvile og drikke, la han suge masse istedenfor å pumpe (det er slitsomt og han klarer uansett å suge ut mer enn du klarer å pumpe). Den beste løsningen for brystbetennelse er å la babyen suge mye, massere lett samtidig og bruke varme omslag/dusje.

 

Dette ble langt, men vet så godt hvor vondt det er, men jeg vet også at dette kan gå helt fint! Klem og lykke til

[Verdens peneste gutter er mine]

Uff får heldt vondt inni meg når jeg hører hvordan du har det. Du er ingen dårlig mamma må du vite. Hvis ammingen er et slit så ikke tving deg selv til å amme. Men hvis du vil veldig gjerne amme så kan du leie deg en elektrisk pumpe og prøve å få i gang melkeproduksjonen på den måten, du bør og drikke mye, gjerne ammete. Og ikke stress hvis du ikke får melk med en gang, stress kan føre til at melka blir borte. Men hvis du ikke får melk så er det viktigere at du er der for sønnen din på andre måter, med masse kos og nærhet. Og du kan trygt gi MME uten at du er noe dårlig mor for det. Husk på at babytiden skal være mye kos og gi gode minner, og da er ikke amming nødvendigvis det som er viktigest men at du og gutten din har det bra.

[Fru HottenTott♥♥]

DU ER INGEN DÅRILIG MOR!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg har opplevd nesten det samme som deg. Junior her var 4 uker eldre enn din, men han bare gråt og gråt - virket ikke som om han noen gang blei mett. Så han bodde i puppen min. Men som førstegangs fødene var det ingen som fortalte meg at melka faktisk kan forsvinne ved stress osv, vi holdt på å flytte, masse som skjedde. Og junior var aldri fornøyd - 6 mnd kontroll veide han 6010 gr, 6 uker senere på 12 ukers kontroll (3mnd) veide han 6110 gr - altså han hadde ikke langt på seg mer enn 100 gr på 6 uker..

 

Gi sønnen din MME du uten dårlig samvittighet, kos deg med han og nyt tiden fremover med en mett gutt...

 

Ammepress er noe herk. Det er ingen som er dårlig mamma selv om man gir mme, man gjør det som er best for sitt barn - og for deg er det jo da at sønnen blir mett.. Om det er mme eller mm spiller ingen rolle.

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Hei kjære tingeling!

 

Dette er som å lese min historie - og jeg gråter nesten bare ved tanken. Alt du skriver er slik jeg å hadde det for akkurat ett år siden. Jeg hadde så dårlig samvittighet og kunne ikke skjønne hvorfor Emma aldri roet seg...men innså jo etter noen døgn at hun, stakkars liten, ikke var mett På toppen av det hele hadde jeg to brystbetennelser - en i hvert bryst - og da ble melkeproduksjonen enda dårligere. Jeg følte alle melkegangene var tilstoppet, og uansett hvor lenge jeg lå med puppene i varmt varmt badekar, så var de tikke mye jeg fikk håndmelket ut.

 

Jeg gav henne MM og MME fra hun var kun 1 uke gammel - og hun ble jo så mye mer fornøyd. Jeg derimot sleit skikkelig. Jeg ville så veldig gjerne amme - alt med den kosen som du å beskriver - det var forferdelig og jeg satt i varm dusj og gråt flere ganger om dagen og håpet at alt skulle ordne seg.

 

Etter hvert ville hun ikke ha pupp, siden melka kom mye lettere ut av flaska. Da startet jeg å pumpe meg så ofte jeg kunne og en liten periode fikk hun kun pumpet morsmelk...MEEEN det begrenser seg hvor lenge man kan holde på slik. Det tar tid å pumpe seg, og både storebror og Emma krevde mer av meg enn at jeg faktisk kunne prioritere å bruke tid på pumping. Så fra hun var ca 2,5 måned, fikk huin kun MME. Og etter en stund klarte jeg å innse at det var det beste for Emma - og for meg. Å drive på med kombinasjon var veldig vanskelig. Aldri visste jeg hvor mett hun var etter morsmelka, og hvor mye MME trengte hun egentli?

 

Når jeg nå tenker tilbake ett år, får jeg enda en vond følelse. Barseltida ble ikke på langt nær så koselig som jeg hadde sett for meg (som den var med Elias). Alt var bare vondt og vanskelig!

 

MEN EMma er blitt verdens blideste jente og er så aktiv, sosial og utforskende - så jeg VET jo at hun ikke har lidd noen nød!

 

Det må du å tenke på, tingeling! Lillegullet ditt har verdens beste mamma og du gjør jo alt til det beste for ham. Når du får dette litt på avstand, vil du nok klare å tenke på det Det er bare så utrolig trist når det står på. Og det er et veldig følsomt tema for oss mødre når amminga ikke går så innmari naturlig! Prøv å kos deg med den lille og mannen din som høres ut som en flott mann!'

 

God medfølende klem,

[Blue Lady]

Kjære deg!

 

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Da jeg fikk Lucas var jeg fast bestemt på å amme, men sånn gikk det ikke. Ungen tok rett og slett ikke puppen min og jeg fikk kuler og brystbetennelse pga dette. jeg sleit og sleit og ungen skrek mer og mer, stakkars han var jo sulten.

Til slutt så innså jeg at dette ikke gikk mere, jeg var utslitt av å være lei meg og jeg tenkte konstant på amming. Det er et enormt ammepress her i landet. Og de uskyldige spørsmål fra familei og venner og hvordan ammingen går tok nesten knekken på meg.

 

Men så innså jeg at dette ikke gikk mere! Å være mamma er MYE viktigere enn å amme, går det ikke så går det ikke, og det er HELT i orden. Du har prøvd og gjort så godt du kan for at det skal gå. Noe mer kan man ikke forvente!. Mme er ikke noe dårlig alternativ!!!

 

Dersom du bestemmer deg for å prøve mer ønsker jeg deg lykke til Men mme er ikke noe nederlag og du er en akkurat like god mor som de som ammer!!!!

[lenej :o)]

hmm...

kjenner meg igjen der ja..

 

prøvde på amming de 3-4 første dagene, men ble ikke så vellykket. mini fikk i seg kansje 150ml mm de 3 første dagene, fikk ikke ut mer, å fikk ikke gi han noe annet av JM..

kom hjem 3 dagen, å prøvde å gi han mm her hjemme, uten de ekle JM hengene over meg, å stressa meg opp, å mini bare gråt å gråt, og visste ikke hva eg sku gjøre..!!

så min kjære dro å kjøpte erstatning, å vi begynte å gi han flaske. da var han sååå fornøyd!! så ringte legen, å skulle få medisin til å stoppe melka min, men før eg rakk å få det, fikk eg heller to kraftige brystbetennelser med bare 2 dager imellom, der jeg hadde feberkramper og feber opp i nesten 42!!

 

nei, har bare en ting å si, gjør det du føler er rett for deg og barnet, å ikke tenk på hva HS sier, for de har ikke alltid rett. fikk skikkelig pes selv, da eg ga opp amminga, men hadde så god støtte i min kjære, så kom meg gjennom det presset fra HS og JM...

[Odine!]

Jeg gir deg en klem, jeg.

 

Om du skaffer ungen mat med å produsere den selv, eller kjøper den på butikken, så er det uansett du som sørger for at den får mat, slik som ei god mor skal gjøre.

 

Du har virkelig prøvd, og om du orker å prøve mere, kjenner du selv. (Du virker ganske sliten, så kanskje grensa di er nådd.)

 

Du er ingen dårlig mor, du har hatt uflaks og fått brystbetennelse. Jeg kjenner mange bra mennsker som har vokst opp på MME.

[Gjest]

Å hjelpe meg så snille dere er alle sammen!

Ordene deres varmer virkelig, og det er godt å høre at jeg ikke er alene om dette (selv om jeg ikke unner min verste fiende å gå igjennom noe slikt).

 

Vet ikke helt hva det blir til enda, men jeg gir det i hvertfall et kraftforsøk til, så lenge motivasjonen ennå finnes.

Satt her med gullet i sted etter at han hadde spist seg god og mett, vi sang alle sangene jeg kunne komme på, og han kvitterte med sitt bredeste glis! (det har ikke vært flust av dem, så de teller liksom litt ekstra). Så avslutta vi med byssan lull, og gullet sovna!

 

Tusen takk, alle dere snille damer der ute! Det varmer virkelig!

 

Stor klem fra

[Væren74]

Sender først avgårde en klem til deg! Også sier jeg som alle de andre gode hjelperne her "slit deg ikke helt ut". Barnet ditt har det best med en glad og uthvilt mor!

 

Dette hørtes ikke mye kjekt ut. Jeg synes generelt det er lite informasjon om hvordan få til amming. Bare forventes at alt skal gå så greit. Men de fleste strever jo en hel del i starten. Og da blir det jo bare et stressmoment, noe som gjør det enda verre. Og den onde sirkelen er i gang.

 

Jeg vet jo ikke om du har lyst på noen flere råd. Antagelig er du vel lei de på dette stadiet. Men da kan du bare overse resten av meldingen fra meg.

 

Det viktigste er jo at du får tømt brystene dine nå. Så du slipper å gå og ha vondt. Forferdelig smerte. Jeg vet jo ikke hvordan du gjør det når du pumper deg. Men jeg sleit veldig med dette. Men så leste jeg at det kunne være lurt å gjøre noe helt annet samtidig, feks se på tv eller lese bok. Hvis man sitter å nistirrer på flaska blir man stresset og utdrivningsrefleksen stopper helt opp. Du kan jo også få tak i en nesespray som får igang utdrivningsrefleksen. Denne brukte jeg og var veldig effektiv. Øl kan faktisk også være effektivt : )

 

Lykke til videre!

 

 

[Mamma til to tette]

Innlegget ditt tok meg rett tilbake til barseltiden og det var et helvete. Du skal ihvertfall ikke tvile på at du gjør alt i din makt for å få det til. Jeg angrer sånn på at jeg ikke tok kontakt med andre enn helsestasjonen og familie. Jeg hadde knapt melk og pjokken ble bare tynnere og tynnere. Neste gang vil jeg ta kontakt med ammehjelpen eller skrive et innlegg hit ,-) Men jeg var skikkelig på felgen og bare gjorde mitt beste. Første flasken med mme jeg ga til lillegutt føltes som gift etter alt ammepresset fra HS. Men jeg fikk en helt ny gutt som smilte, sov og viste hvor godt han hadde det. Jeg fortsatte med å amme, pumpe i 1 mnd til men det gikk bare ikke. Satt i 1 time og fikk ut 30-40 ml og det ble bare for slit for veldig lite. Nå er gutten min 5 mnd, er en aktiv rabbagast og er verdens skjønneste. Og bildene fra da han sultet orker jeg ikke se på. Har ikke så mange gode ammeråd men ville bare si at du er en kjempegod mor som gjør det beste for barnet ditt. Ikke slit deg ut på amming for da får du jo ikke overskudd til å nyte det fantastiske lille vesenet som har kommet inn i livet ditt. Håper det ordner seg for dere!

[Gjest]

Sleng puppene på hylla og gi han mme på flaske,, datteren min fikk mme fra hun var 3 mnd og jeg har aldri følt noe dårlig samvittighet e.l. på grunn av det Hvis du virkelig vil amme så kan du gi han mme mens du prøver å bli kvitt de tette melkegangene, pump deg, drikk ammete o.l. men ikek stress med det vi er utrolig gode mammaer vi som gir erstatning også, du kan godt få være med i klubben!

[Gjest]

uff da.. Du er slett ingen dårlig mor! Du er VERDENS BESTE MAMMA for gullet ditt!! Vil bare gi deg en goood bamseklem!! *klem*

Håper det ordner seg for deg ! PS! Ingen skam å ikke amme! Man blir like frisk og rask som flaskebarn!

[Expat]

Hei!

Jeg er ammehjelper selv, og ja, jeg har opplevd dette du har nå, med dobbeltsidig brystbetennelse og sykehusinnleggelse (det var moro du!)

 

Mamming er alltid viktigere enn amming, husk det.

 

Det er mye trøst og politikk i denne tråden nå. Jeg skulle gjerne hjelpe deg praktisk om du ønsker å fortsette. Allerhelst på ammedebatten eller over pm. Hva slags medikamenter (om noen) tar du nå? Har du brystbetennelse (feber?)? Hvit prikk på brystvorten?

[Gjest]

kjære deg vet du hva- JEG VET AKKURAT HVORDAN DU HAR DET. uten om den tette melkegangen da.

 

men hvis du vil så leser du det jeg skal skrive nå så skal du høre en som var "verre" mor enn deg ( og vi er ikke dårlige mødre), kan starte med at jeg "sultet Mie i TO MND).

 

Det hele startet egentlig på sykehuset tror jeg.... var der i fire dager og tredje dagen var det enda ikke kommet noe melk, hadde riktog nok spreng og mie suttet så perfekt på puppen.... men nå rkvelden kom var hun kjempe urolig, etter masse masing fra min side så fikk jeg dem til å tro meg at jeg ikke hadde fått melk enda og at hun var kjempe sulten- de tok henne med seg og hun fikk litt- sikkert 40ml mme. og hun bl erolig med en gang.

kom hjem fra sykehuset, og hadde kjempe spreng, ammet til den store gullmedaljen , og mie var kjempe urolig. gråt masse og trengte masse masse nærkontakt. da hun var tre uker konkoluderte helsesøsteren med at dette var kolikk og vi "slo oss til ro med det".det skal sies at hun gråt sååå mye . hele dagen og hele natten uten om det lille hun sov. dette lagde selvsagt dumme rutiner som mye nærhet- noe vi sliter med enda og som vi nok aldri blir helt kvitt,

mie gikk ikke opp i vekt.. hun raste ned, og veide ca 2930g på det minste ( veide 3320g ved fødsel).da hun var litt over 1mnd fant vi ut jeg skulle prøve å pompe meg så vi så hva hun fikk i seg ( noe hun tidligere hadde sagt at jeg ikke trengte å gjøre), og jeg løp i butikken å kjøpte pompe.. og ut kom det ingen ting- ble ikke helt hvitt i bunnen en gang. ringte helsestajonen, ammepol, og ammehjelpen og alle svarte det samme : jo da, det er nok melk så lenge det komme rut noe. det er ikke alle som får til å pompe. bare fortsett annen hver time hele døgnet. så skal du se det tar seg opp.". naiv som jeg var hørte jeg på dem... pompet videre, men det lille som kom ut- på det meste maks 40ml på et døgn og det var ikke hvitt. med vann med en melkedråpe i.

så en dag så ville jge ikke mer- ble bare stresset av å sitte sånn å pompe meg hele dagen uten at det kom noe ut og uten at det ble mer. og mie la fortsatt ikke på seg. og hun gråt stadig mer. så jeg reise på butikken å kjøpte mme.. og hun slukte det og sov for første gang mer enn ti min på dag tid. ikke mer enn 30da .. hihi. men likevel. hun ble en helt annen. begynte å sove om natten osv. så i det jeg så den forandringen sluttet jeg helt å amme, for jeg hadde jo tydelig ingen ting. og vekten hennes raste opp. på en uke la hun på seg 490g:) og på tre mnd kontrollen hadde hun vel akkurat tatt igjen fødselsvekten sin om jeg ikke husker feil:)

 

så enda dette ble veldig langt vil jeg at di skal vite det at du IKKE er alene om dette. og du er ikke alene om å ha sultet barnet ditt. du forsto det jo hvertfall nokså fort du da i motsettning til en dumt brødhue som meg.

og det at du ikke få rammet han gjør ikke så mye. de blir store frisk eog fine likevel, selv om det for deg kan være litt "nedelag fordi du selv ønsker så veldig å amme. men bare skriv em post melding til meg hvis du trenger å prate med en som har hvert gjennom noe av det samme....

 

du er ingen dårlig mamma i det hele tatt. lover deg det;)

[Trulte76]

Må bare svare på ditt innlegg, mamma til Mie sofie

 

Jeg er rystet over at helsestasjonene ikke skjønte at du ikke hadde nok melk!!

Ja her skal det ammes til den store gull medalje og helst full ammes til 6mnd!!

Men er ikke alle som får til det, og er det barn nr 1 så har man heller ingen erfaring fra før, og man vet ikke helt hva som er rett og galt.

 

Vil også si får man ikke til å amme, så er man ikke noen dårlig mor forde..

 

Viktigste for barnet er jo å ha ei mor som gir barnet omsorg og trygghet

 

Om det får mme eller mm det gårfor det samme, bare man får masse kjærlighet

 

 

[Mormor Tralle Tone Troll]

Vet akkurat hvordan du føler deg! Hadde det på samme viset med gutten min som nu e 5 år. Fikk beskjed på 6 ukerskontroll at han hadde lagt litt lite på sÆ. Ble anbefatl å gi mme. Det VILLE æ ikke VILLE jo klare å amme. Fikk ny time til 8 uker for å sjekke vektøkning. 30 gram på 2 uker!! Gjett om æ følte mæ som ei dårlig mor som ikke skjønte at lille gutten min holdt på å sulte ihjel! Dro rett på butikken å kjøpte flaske å mme og hjem å laget til mens tårene trillet. Ga ham flaska som han tok med en gang også sov han i 3 timer etterpå! Var SÅ fælt å sitte der å vite at æ hadde sultet ham. Skjønte ikke hvorfor han skrek og skrek. Ammet og ammet og ammet, men det hjalp jo ikke. Etterhvert gikk det veldig bra med å kombinere amming og mme. Fikk pupp først og mme etterpå. Dette holdt vi på med til han var rundt 8 mnd. Da sluttet vi helt med pupp. Men du er IKKE en dårlig mor selv om du ikke greier å produsere nok melk selv!

Gutten vår er frisk og rask og sterk som en okse nå, selv om han har fått mest mme og lite mm.

Lykket il med videre oppforing av gullet ditt.

[Mom2Two]

Jeg vet hvordan du har det..Jeg har vært der selv.

 

Sender deg en stor og god klem.