Ang. tråden om barselbesøk. Jeg er sjokkert!!!!!

[Willy Wonka]

Er helt sjokkert over det jeg leser. Er det virkelig så mange av dere som har venner/familie som ikke viser hensyn når dere har født?? Man skal IKKE løpe ned dørene til folk som akkurat har født. Trodde det var allmenn kjent, og hvertfal ikke uten spørre de nybakte foreldrene først!!

 

Jeg har sagt fra at det første døgnet etter at Marius blir født...da skal kun jeg og pappa'n være sammen med han, bli kjent med han osv. Etter det ser vi an.

 

Hvis dere synes det er vanskelig å si ifra, så si i fra til personalet på sykehuset....at dere ikke ønsker besøk!!

 

Til dere som får helgebesøk m.v når dere har kommet hjem fra sykehus og føler dere må varte opp med mat osv....er helt sjokka, jeg...at de rundt dere kan være så hensynsløse. En annen ting er selvfølgelig hvis dere virkelig VIL dette...men det høres jo slett ikke slik ut.

 

MItt råd: Si ifra NÅ...før dere føder, hvordan dere vil ha det. DA slipper dere dette etter fødsel

[Anonym bruker]

Enig med deg, HI...ble også veldig overrasket da jeg leste tråden. Her i gården er det nesten motsatt.....her får vi nok lite besøk pga. de vil verne oss og den første tiden.

[nord trønder]

Problemet er vel det at folk faktisk ikke mener noe vondt med det, men at de er nysgjerrige på baby og bare mener det godt... Jaja jeg har sagt ifra hvordan jeg vi ha det, men det gjenstår å se om folk respekterer det. Gidder ikke å ha åpent hus etter at barnet kommer.

[Tpop]

Sist gang så syntes jeg det kasnkje var litt kjedelig uten så mye besøk hjemme jeg da, men kan jo hende jeg synes noe annet nå da. Jeg føler meg mye mere sliten og hormonell på slutten nå og har en sønn fra før som jeg heller vil bruke oppmerksomheten på. Men jeg gidder nok ikke varte opp folk nei, gjorde ikke det sist heller.

På sykehust var det besteforeldre, oldeforeldre, onkler og tanter og et par vennepar som kom på besøk, og det syntes jeg var helt ok. Det var lange dager på sykehuset, da mannen min ikke kunne komme og godt når det skjedde noe, men som sagt så er siuasjoenen en helt annen nå og jeg vil heller ha besøk av sønnen min og mannen min så mye som mulig i stede for alle andre:)

[*Smiley*]

Har sagt ifra at jeg ikke vil ha besøk på sykehusetIkke foreldre heller.Hvis jeg blir liggenede der kort.Er førstegangs , så jeg vet jo ikke hvor sliten eller noe jeg kommer til å bli.Folk respekterer det.Koseligere at de tar en tur når vi er hjemme også

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

Jeg for min del har prøvd å si ifra om dette på forhånd, men virker ikke som om folk bryr seg.

Jeg har sagt at jeg vil se an formen osv før vi får besøk, men får overraskende nok komentarer som "åh neida, vi skal komme samme dagen vi". Vet jo at det er for at de er nysgjerrig på babyen osv, men blir som sagt ganske overrasket over hvor mange liksom ikke hører på det VI faktisk ønsker.

Sambo har også prøvd gjentatte ganger, men uten hell. Han sier at han ønsker at VI får tid sammen først, før vi skal ha masse folk både på syekehuset og hjemme. Ikke bare meg å ta hensyn til, syns det er vitkig hva han føler også

Så vi får se hvem som respekterer våre ønsker.

[Anonym bruker]

Gi beskjed til sykhusets personale på avd. De regulerer dette. Det skjedde med oss. de var flinke og sendte folk hjem. Jeg var gjennom en kjempe lang og tøff fødsel. Hadde ikke ork til andre enn meg selv.

[Anonym bruker]

anonym: hvordan reagerte familien på at du ikke ville ha besøk? Ble de snurt? Sa de noe etterpå?

[Anonym bruker]

Jeg hadde syntes det var trist om ikke mammaen min kom på sykehuset da men.

Når det gjelder å få folk hjem etter fødselen så gruet jeg meg skikkelig på dette sist. Jeg hadde baket opp masse kaffemat og følte at jeg mytte ordne selskap for alle som skulle komme, MEN så kom det aldri noen. Det virka som om de ikke turte. Jeg burde nok være glad, men når jeg hadde innstilt meg på å få besøk, så ble d ensomt å ikke få besøk. Denne gangen derimot, har jeg en unge fra før av som jeg ønsker å ta meg av i stedet for å få besøk, så nå vet jeg ikke hva det blir til.

Jeg hadde en liten skrekkopplevelse på sykehuset sist. En "venninne" som jeg ser svært sjeldent dukket opp når det var 20 min igjen av visittiden og jeg hadde IKKE ventet å se henne der. HUn kom med en gedigen gave . Hun er veldig urenslig og jeg måtte be henne fint om å vaske seg før hun tok på ungen. Jeg er ikke så flink til å si fra om ting, men det greide jeg. Da hun aldri gikk derimot;sleit jeg med å si fra. Hun blei i 3 timer og ungen grein og jeg greide ikke å amme og hun skulle liksom belære meg. Jeg satt å håpte at en pleier kunne komme inn å jage henne, men det var så travelt på fødeavdelinga at de hadde helt glemt meg (jeg var plassert i et reserverom langt borte i en øde gang). Når hun endelig drog kl 21.30, var jeg så utslitt at jeg begynte å gråte. Snakk om å spise opp folk..... Denne gangen skal jeg alliere meg med en pleier...

[Anonym bruker]

Her vil også folk komme på besøk med en gang.. eller svigermor da.. har prøvd å hinte til at jeg sikkert kommer til å være sliten osv, men hun tar ikke hintet.. heldigvis har svigerinna mi snakket med henne om det, og virker som hun forstod at hun burde vente i hvertfall 1 uke før hun kom på besøk. (skal være en uke, og er veldig til å se alt rot og møkk i huset, så har gruet meg fælt.. litt mer letta nå..)

 

Hun mente heller ikke noe vondt med det, vil bare hjelpe til og se babyen så fort som mulig.. men selv er jeg en veldig "svak" person sånn psykisk og blir fort sliten og vil helst lære ting på egenhånd og bare bli kjent med babyen sammen med barnefaren først.. Glad hun ikke kommer med een gang i hvertfall

[Anonym bruker]

Jeg er sjokkert over at dere ikke vil la besteforeldrene se barnet før etter en uke!!

Jeg gleder meg til å vise frem lillegutt til mamma,pappa og svigers....

Synes dette høres rart ut.

[Anonym bruker]

det spørs jo hvordan svigerforeldrene ER da... Ikke alle som liker svigers...

vi har ikke akkurat et perfekt forhold for å si det sånn. Gleder meg selvsagt til å vise frem til mamma og pappa, men de vet jeg også at jeg kan si ifra til om jeg blir sliten! Det kan man derimot ikke gjøre til henne! DESSVERRE.

 

[Anonym bruker]

Det jeg har LÆRT av denne tråden er følgende:=)

1: Prøv å si ifra på forhånd at de blir kontaktet når de kan komme på besøk.

2: Bruk visitt tiden som unnskyldning. "mitt" sykehus har visitt tid fra 18-20.

3: Ikke ta besøket inn på rommet, gå heller på daglig stua, da er det lettere å gå si at en vil hvile seg hvis noen blir på times vis.

4: Og om du tar besøk inn på rommet, så alier deg med en pleier som kan komme etter en stund en avtalt tid og si ifra:=)

5: Hjemme besøk: Lag mat om du føler du er i form til det, og ikke få dårlig samvittighet om du ikke server besøket.

 

MEN: En ting som jeg lurer på:=) Noen som har tips til hva en skal si/gjøre for å få besøket til å gå (hjemme besøk altså) uten at de blir fornærmet? tror det er flere som lurer på det!

"Jeg tror nesten dere må gå nå for jeg er så sliten"? jeg får meg IKKE til å si noe slikt.

Noen som har en "snillere" versjon?

[Gjest]

For å få litt treige folk til å ta et hint om at en er sliten og at de bør gå, kan man begynne å gjespe - MYE! Det har jeg gjort ved et par anledninger, da tar til og med de mest treige hintet.. Mannen min veit at det er et yndet triks hos meg, så han begynner alltid å le når jeg starter gjespetaktikken min, ganske festlig egentlig..

[MillyMillansky]

ers å enig med deg!

jeg var sååå redd for det før jeg fødte og rett etterpå.. (16 dager siden nå )

men vi har sagt fra FØR fødsel hvordan vi vil ha det..og hittils har nesten alle respektert det... untatt mora hans og kællen.. som kom noen TIIIIMER etter fødsel (jeg hadde i tillegg blitt operert i hastverk rett etter)..

da kom de troppende opp .. og sa etterpå: jammen vi gikk affal ikke rett inn på rommet da.) heeeeeeerrregud!

samboern min klarte så vidt å holde seg rolig da han ba dem om å gå..UTEN å se Andreas (det var bare prinsipp sak.. ) hadde de ringt og spurt om André kunne trillet gutten ut så de fik sett han i par min så kanskej.. men når de bare tropper opp... NEI! da bare holdt vi på det vi hadde sagt!

så går han ut på gangen 10 min senere..så sitter mora hans der å griner og sier at vi har revet ut hjerterota hennes...??!!!

gav helt opp jeg.. ANdré bare ba dem gå og sa at de kunne se lille gutt en annen gang...

 

det var ikke noe moro, MEEEEn, resten av familien har vært så flotte mot oss..og tar hensyn bare ved et lite blunk!

veldig fornøyd! MEN..til alle sammen.. vet det er vanskelig å sifra..men bare si det sånn"generelt" til alle...at de første dagene/uka hva det måtte være..vil dere ha for dere selv.. seriøst!! det er deres baby og deres familie! men vet det er vanskelig..

mitt beste råd: snakk med familie og venner føre fødsel.. så kan dere heller invitere om dere føler dere klar føre avtalt tid...

 

LYKKE TIL alle sammen! men ta vare på dere selv og knøttet..

[Valentine nr2]

Synd at familie og venner ikke respekterer ønskene til foreldrene.

Selv syntes vi det var koselig med besøk, men det rant ikke inn akkurat. Verken på sykehuset eller hjemme.

Men nå var vi så heldig å få rett før jul, så vi dro i alle familieselkapene og spise og koste oss. Alle fikk se babyen... Også dro vi hjem akkurat når vi følte for det.

Alle rundt lurte på om det ikke ble litt for mye for meg, men faktisk ikke. Jeg kom og gikk når jeg ville og ble traktert med mat og kaker... Hehe, helt supert for oss.

 

Men, slik har ikke alle det.

 

Før fødselen sa vi vel egentlig ikke så mye, bare at vi ser det ann og folk får ringe å høre om det passer først.

 

Uansett, dere som ønsker å være for dere selv, dere er ikke pliktet til å informere hele verden om at barnet er født. Vent noen dager eller til dere føler dere klare for å få besøk, da slipper dere hele slekta rennene inn på sykehuset. Og hjemme kan du la være å åpne døren...

Synd for de som ikke respekterer deres ønske.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tror nok vi jenter har det med å ta evt problemer i forkant. Nekter å tro at folk har så hensynsløse mennesker rundt seg. Hvis folk kunne slappe av å ta ting som det kommer, så hadde de nok spart seg for bruk av mye negativ energi.

[Bdancer]

Enig med HI.

Det er jo greit at familien kommer på sykehuset for å se på barnebarnet/tanteungen... men det er jo en snarvisit i besøkstiden!

Og tradisjonen med barselsbesøk etter hjemkomst er egentlig til for at familie skal komme å hjelpe til med å lage mat og ellers annet foreldrene trenger, når de som nybakte er trøtte og i ammetåka. Men det er jo ikke bra med huset fult av folk! Man må jo ha ro til å bli kjent med babyen sin:)

[Anonym bruker]

Var nok meg du siktet til i innlegget ditt der

 

Er ikke det at jeg ikke vil ha svigers på besøk! Klart jeg vil! Men nå bor de på andre kant av landet, og har tenkt til å bo i vårt lille hus i en hel uke når hun først kommer.. Det er trangt og jeg vil gjerne kunne bli kjent med babyen vår selv først, både dag og natt, før noen skal si at sånn og sånn skal jeg gjøre det og gå rundt med støvkluten og vaskekosten. Trives ikke med at andre går og vasker hjemme hos meg, selv om det er bare for å være greie. Greit nok om hun hadde spurt, men når jeg har vasket ned hele huset før de kommer, så kommer hun og vasker over dagen etterpå - da blir jeg faktisk fornærmet! Hvor møkkete ER egentlig huset vårt?

 

Det er bare derfor jeg bekymrer meg.. 1 uke føler jeg er lang tid, og at hun skulle kommet med engang etter at jeg har født hadde jeg nok ikke klart. Hadde det vært snakk om en helg hadde det vært en helt annen sak.

[Anonym bruker]

Herregud, sånn kan man ikke behandle de nybakte besteforeldrene! Jeg er dypt sjokkert!!!

 

Prinsippsak - my ass.

[Anonym bruker]

ENIG!!!

[mammaen til Andreas+Karoline]

Da min første sønn kom til verden var både jeg og gutten utslitte pga tøff fødsel og gulsott. Hormonene herjet,og jeg fikk ikke sove om natta pga at pleierne og jordmødrene sa jeg måtte håndmelke meg selv for å få i gang melkeproduksjonen. Jeg strevde noe sinnsykt med å få til ammingen og følte meg aldeles mislykka som mamma. Da var det slitsomt å få besøk, kanskje særlig pga dette med ammingen som jeg ikke fikk til og som jeg ikke orket prøve på mens det var besøk rundt meg.

 

Med lillesøster var det helt anderledes. Hun tok pupp med en gang og melken var på plass. Ikke var vi spesielt slitne heller, så da fikk vi nesten litt for lite besøk synes jeg..

 

Poenget mitt er: hvis man sliter med ammingen er det viktig å få ro og tid til det. Da må besøket komme i andre rekke uten at noen skal kunne komme og påstå at det er egoistisk?

 

Lykke til alle sammen.

[Prinsessa mi *Erle Kristane*]

Jeg er helt enig med HI !

 

Vil ikke har åpent hus rett etter fødsel. Når det gjelder besøk på sykehuset, må det bli bare av de aller nærmeste.

[prøvekluten+3små]

syns det blir så feil å kalle den nybakte mor for ego jeg!dere som gjør det og ikke greier sette dere inn i problemet,må være enten første eller blivende andregangsforeldre..skjønner godt de som ikke vil bli rent ned på sykehusetjeg..her blir det å få slappa mest mulig av før man skal hjem til hverdagen og søsknene til babyen,og da kan det være greit å være litt opplagt!

og hva det emd ego angår,så synes jeg det er mer egoistisk av de som evt sprenger seg til på besøk om du har sagt i fra at du ikke er klar! de har venta i ni mndr,de dauer ikke av å vente en eller to dager ekstra

[Anonym bruker]

Har sagt at me ikkje ønsker besøk på sjukhuset og det blir samboeren min sin oppgåve å passe på tenker eg, pappa`en min vart nok snurt, ,men det er han me helst ikkje vil ha besøk av, så for å "skåne" han så har eg sagt at me ikkje ønsker besøk på sjukhuset av nokon, for meg og samboer vil ha fred dei få dagene ein er der. Svigermor, mamma og svigerrinna mi som har fødd før var heilt eing i dette. Eg har sagt at dei kan komme når me har komt heim istanden for. Eg føler eg kan godt trenge tid å bli komfortabel med å amme, er seksuelt misbrukt som barn(ikkje av min far altså) og sliter veldig med nakenhet og pupper spess, så for meg blir dette for å skåne meg for traumer i forhold til dette, noko som eg har nok av. Som eg og samboeren i sammen må takle. Alt ligger liksom uten på huda nå som eg er gravid...