konfirmasjon - fordeling av arbeidsoppgaver

[Gjest]

Hvordan gjør dere det? Jeg spør både mødre og stemødre. Hvor mye skal/kan en stemor engasjere seg?

 

Er det en utbredt holdning at dette er noe som bare mor og far skal stå for?

 

Som stemor og gift med konfirmantens far gjennom mange år så er jeg jo med å betaler festen som vi skal ha sammen. Men mor kommmuniserer kun med far. Jeg er som luft og ikke eksisterende for henne. Jeg er meget påpasselig med å ikke tråkke henne på tærne og ville aldri lagt meg borti pynting av bord og bordkort, men det koster da så lite å vise at hun ser meg og opptrer voksent - vi er faktisk tre ressurssterke mennesker som skal ordne en fin fest for en ungdom som vi alle bryr oss om.

 

Jeg baker gjerne en kake som alle andre tanter i familien, men skulle ønske at jeg kunne bli inkludert sammen med foreldrene i forberedelsene. Jeg gjør ikke noe stort nummer ut av dette - ikke misforstå meg, men synes det er litt smålig at mor skal fremstå som den eneste som ordner festen når vi faktisk dekker 2/3 av kostnadene siden vi er to og hun er alene, i tillegg til at hennes familie er veldig liten.

 

Er det flere stemødre som opplever det samme?

 

Hva tenker dere mødre om stemødre og konfirmasjonsselskap til barnet deres?

[Anonym bruker]

helt ærlig må jeg bare si at jeg gruer meg noe sinnsykt til dagen(e) da konfirmasjon(ene) kommer, og at jeg helst skulle ønske jeg slapp å delta. Det kommer til å bli helt ubeskrivelig pinlig, siden vi her har et meget dårlig forhold til barnas mor begge to. Ikke står jeg barna nærme heller. Må bare innrømme at det skal komme noe helt spesielt i veien som unnskylder meg så jeg slipper å bli med! De bor nemlig veldig langt unna oss også, så det blir liksom ikke noen liten utflukt.

[Anonym bruker]

men må legge til at vi aldri kommer til å godta at hun skal planlegge å bestemme alt samtidig som vi skal betale for halve. Alternativet blir å gi konfirmanten en flott gave i stedet for å gi de pengene til mor å la henne bruke sånn som hun gjør med alt annet.

[Anonym bruker]

Jeg har trukket meg helt ut av slike ting. Har aldri blitt inkludert i stebarnet fra moren sin side. (Hun har alltid sagt at det er ikke meg hun har barn sammen med...) Så jeg holder meg unna det emnet også.

 

Når konfirmasjonsdagen kommer, kommer jeg ikke til på gå dit. Ikke fellesbarna våre heller. Jeg orker ikke utsette meg selv og barna for å bli uglesett på. ( Stebarnets mor, har sagt mye usannheter om meg til folk, så jeg vet at familien hennes ser på meg som stemoren i askepott).

 

Mannen min har ikke råd til å bidra økonomisk engang( Han betaler såvidt bidrag), og jeg betaler ikke ett rødt øre ...for ham( selv om jeg har meget god råd). Så her må nok NAV inn i bildet, og kreve minstesatsbeløp av faren)

 

Mannen min sier at dersom ikke jeg går, så går ikke han heller. Han får gjøre som han vil med den saken. (Samma for meg hva han gjør, men det blir uaktuelt for meg å gå).

 

Ja, jeg er en meget bitter stemor, og det er resultatet av at jeg har blitt behandlet så urettferdig som stemor.

 

 

[mamma til twins]

Tja... Er jo langt fram i tid for vår del. Men jeg tenker at vi deler økonomien og arbeidsoppgavene i to, så får hver familie fordele innsats som de selv lyster.

 

Jeg ville nok ha inkludert stemor i planleggingen. Jeg er uansett ganske sikker på at innsatsen hennes vil være større enn min eksmann. Hun liker å organisere og har vært fin å ha i barnebursdager også.

 

Det er trist at ikke mor ser at du er en ressurs.

[mamma til twins]

Jeg synes dere skal være så voksne at dere evner å legge tilside de vonde følelsene for biomor, rett og slett bite det i det dere, og gå på konfirmasjonen til barnet. Husk at dette er hans/hennes dag! Og det er kun han/henne dere straffer ved å oppføre dere slik.

 

Far og søsken bør ihvertfall gå, og så kan du bli med for å vise at du ikke lar deg tråkke på. Det er det beste du kan gjøre.

[Anonym bruker]

Lubine...

 

Jeg ville aldri nekte far å gå, men barna våre holder jeg igjen. De vet ikke hvem moren til halvsøsteren er, men de vet at hun er en dame vi ikke liker i denne familien. ( De har dessverre fått med seg mye negativt angående det mennesket) Om det er stebarnet mitt sin dag, så kommer uansett mine egne barn foran henne. De skal ikke utsettes for noe negativt, fordi at vi likssom skal ta hensyn til halvsøsteren. ( Mannen min vil heller ikke ta de med dit, for han er enig i at de skal skånes mot dette).

 

Og som sagt, så kan ikke jeg gjøre noe med det at mannen min også vil la være å gå dit den dagen. Før ville jeg antakelig ha gått i "redsel" for hva folk kom til å si om meg. Men nå har jo eksen fortalt så mye usannheter til folk uansett, så nå betyr det ikke noe mer lenger hva hun sier. Dette blir jo noe som er sant iallfall.

[*-*]

Det er noen år fram for oss også, så jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å bli gjort. Kanskje er konfirmasjon noe helt spesielt for mødre, slik at løvemoren tar over og de vil ha den hele og fulle kontroll, hehe, at det er den anledningen man bruker til å vise hvem som er de virkelige foreldrene.

 

Jeg regner med at jeg vil bli inkludert i konfirmasjonsplanleggingen, all den tid jeg er en stor del av stebarnas liv og moren vet og respekterer det. De bor like mye med meg som med moren. Men det kan selvfølgelig også hende at hun får behov for å ta planleggingen bare med barnas far, kanskje fordi det er lettere å planlegge to stykker eller at det er mye følelser inne i bildet. Hvis det blir sånn så er det vel egentlig ok, det er sånn vi stort sett gjør det når det gjelder praktiske ting som gjelder barna nå også. Men da er min mann være flink til å understreke at han bare er en respresentant for oss to, altså at alle nye forslag og planer som kommer opp må diskuteres hjemme hos oss før noen avgjørelser blir tatt. Han er klar på at dette gjelder oss alle, ikke bare mor og far, fordi alle lever i familie med barna. I forbindelse med en eventuell konfirmasjon så vil jo alle forberedelser eller utgifter som min mann har være vel så mye mine. Det er greit at mor er klar over at vi er to familier som organiserer konfirmasjon for barnet vårt, ikke bare to foreldre.

 

[mamma til twins]

Da foreslår jeg at dere har en egen feiring av dagen en annen dag, med deres venner og familie.

[Anonym bruker]

Å ha egen dag med feiring har hele tiden vært planen i mitt hode, men jeg har slått tanken i fra meg. Grunnen er at stedatteren min er blitt påvirket av sin mor.

 

Hun er høflig mot meg, men er veldig overfladisk. Når hun feks snakker med folk i mobiltelefonen sin, så sier hun feks bare "jeg er på besøk hos Pappa denne helgen". Og når vi kjører henne hjem, så sier hun "hade Pappa". Så når hun også ekskluderer meg, så er det liksom et punktum for min del. Da gidder jeg ikke bare å bli inkludert i regningen på det store gildet som en konfirmasjon er.

 

Siden vi har bra økonomi utad, så tror de nok at økonomien ved denne dagen, skal gå fint for min manns del. Men det de ikke er klar over, er at det er jeg som står for det at vi har så god økonomi. Min mann er slått personlig konkurs, og eier knapt nåla i veggen. Alt vi har, er det jeg som eier.

 

Men hun får nok en fin dag uansett, og moren blir nok utrolig fornøyd når jeg/vi takker nei. ( Men hun blir forhåpentligvis ikke så fornøyd når regningen skal deles)

[DolphinGirl]

Slike ting gruer jeg meg til - er noen år fremover i tid for oss også. Slik det er nå, ser jeg ikke for meg at biomor vil inkludere meg i planleggingen og nå ser jeg heller ikke for meg at det kommer til å plage meg selv om vi må betale også. Men vil tro at hvis hun foreslår ting som vil koste mer enn det behøver, vil jeg blande meg og nekte på det. Jeg synes det hadde vært fint med to konfirmasjonsfeiringer, en hos mor og en hos far (slik mange faktisk gjør), men det tviler jeg på at det blir. Om noen år kan det jo hende det har blitt slik vi kan sette oss ned å planlegge alle fire, mor, far, stemor, stefar. Det ideelle hadde jo vært om barnet bestemte seg for IKKE å bli konfirmert... :-D

[mamma til twins]

Jeg ville også gruet meg til dette hadde jeg vært i en tilsvarende situasjon. Kan ikke si noe annet.