Gjest Gul stjerne Skrevet 4. september 2007 #1 Skrevet 4. september 2007 De siste månedene av svangerskapet har vært lykkelige og harmoniske, etter tøffe tidlige måneder med hormonhelvete, humørsvigninger, sinne og tårer. Nå har jeg omlag tre uker igjen til termin. Jeg føler meg stor og tung og veldig sliten. Å sette på en vask med klær ¨gjør meg så utmattet at tårene strømmer. Hverdagslige gjøremål er blitt et ork, og jeg lurer på om jeg har energi nok til å få tatt meg en dusj og stelt meg før kjæresten min kommer hjem fra jobb. Jeg er lei, og jeg er klar for fødsel. Noen som kjenner seg igjen i min frustrasjon?
Gjest Skrevet 4. september 2007 #2 Skrevet 4. september 2007 Jepp! Jeg har heldigvis energi til å sysle rundt litt, men bekkensmerter stopper meg en del. Kjeder meg alene hjemme, føler meg litt ensom rett og slett, begynt å grue meg til fødselen og et helt år alene med babyen på dagtid etterpå. Griner for ingenting, så kommuniserer så lite som mulig med andre, skal så fryktelig lite til, liksom. Puh - det retter seg vel etterhvert, får vi håpe. Ikke så lenge igjen for oss, ihvertfall:-)
liin Skrevet 4. september 2007 #3 Skrevet 4. september 2007 Både litt ja, og nei. Jeg er i uke 36, og har to uker igjen å jobbe. Tror det må være de lengste ukene ever.... Har hatt et greit svangerskap og skal ikke klage, men opplever dette sv.sk mye tyngre enn sist. Jeg har det ikke så tungt som deg, og føler med deg. Trøsten er jo at det vil ordne seg når barnet kommer ut. Prøv å se hva du selv kan gjøre for å pigge deg opp; tenk på positive ting du/dere skal gjøre etterpå. Ta e oppvask inni deg selv, finn ut hva det er som tynger så (om det er noe i det hele tatt, eller kun hormoner.) På sikt vil alt ordne seg. Prøv å hvil, men ikke la det ta helt over. Såm sagt, prøv å styre litt selv.... Lykke til.
Tpop Skrevet 4. september 2007 #4 Skrevet 4. september 2007 Jeg har dager som er rett og slett pyton, har skrevet noen klageinnlegg her også for å få tømt meg litt:) Det er dager hvor jeg bare har lyst til å grine over alt mulig uten noen spes grunn, bare føler meg skikkelig deppa og lei meg. Sønnen min klarer å vippe meg avog til av pinnen og det føles forferdelig å ikke takle en bestemt 5åring også skal jeg snart har en til som krever sin tålmodighet på en annen måte. Men får håpe disse hormonene og det tunge lettner litt etter litt etter fødselen da:) Det gjør jo som regel det:) Er foressten 39+2 i dag:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå