Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #1 Skrevet 4. september 2007 Blir så pissed off på henne! Hun er ute etter meg hele tiden. Må bare få det ut. Er det mulig å være så jævla frekk hver gang jeg møter henne!? - Hvor mye veier du? - Spiser du mye nå eller? - Ser det godt over baken også nå! - Du bør spise litt sunnere kanskje. - Ungen din blir sikkert over fem kg. - Drikker du vann? - Har du kjøpt inn alt nå? - Du bør holde det rent og pent i huset til ungen kommer? - Kanskje jeg skal pusse vinduene dine, vil du det? - Du bør kanskje bake litt til barseltiden, kan du bake? - Husker du å smøre deg på magen? - Går du nok turer? - Ligger du på gjest nå, kanskje Gunnar sover dårlig nå som du vrir deg sånn. - Nå er du hoven i ansiktet, har du sjekket deg for ødem? - Vær forsiktig med sukkeret. - Tar du vitaminer???? Åhhr. Jeg er så lei av henne og tekstmeldingene hennes. Hun er så urolig og jeg tror ikke hun har noe tillitt til meg. Ubegrunnet.
Ikkelektuell Skrevet 4. september 2007 #2 Skrevet 4. september 2007 Svigermors bekymringer kan gi seg klumsete uttrykk i blant. Har du prøvd å bare nikke og smile og ikke tenke mer over det? Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor man skal ta seg nær av spørsmål om hvorvidt man drikker vann, har kjøpt inn alt og smører seg på magen.
Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #3 Skrevet 4. september 2007 Kan da hende at noen spørsmål er greie nok. Men jeg er mest lei av at disse spørsmålene kommer i det hele tatt. Hva er vitsen med å mase på alt mulig hun kommer på. Sender meg tekstmeldinger med slike ting hun kommer på døgnet rundt jo. Kommer med lapper på ting jeg må huske osv. Jeg er sliten av det og er i uke 37 og har fått de fleste kontrollspørsmålene 10-20 ganger... Det går på psyken løs og jeg tror jeg ber henne holde nebbet lukket fremover.. Tør ikke tenke på hvordan det blir når nurket ligger i armene mine. Kanskje det bare er meg, men når man får sånne henvendelser hele tiden blir det som om man føler seg som en potensiell dårlig mor. At man liksom ikke er i stand til å tenke selv. Det er jeg og det meste er jeg flink med er bare ikke enig i at man må følge alle tips og råd og bli så jævla hyterisk hele tiden. Man blir bare stressa av det og jeg får utslett av å tenke på henne! Og når det kommer til det å smile pent... Øynene mine avslører meg glatt.. Tror de blir store sorte og sinte, så jeg ser alltid bort for å ikke såre henne for mye..
Ikkelektuell Skrevet 4. september 2007 #4 Skrevet 4. september 2007 Om du er redd for å såre henne betyr det kanskje at du innerst inne skjønner at hun ikke mener vondt med det hun sier? Selvfølgelig er det noe dritt å måtte høre på slikt dag ut og dag inn, men har du prøvd å fortelle henne at du har ting under kontroll? Evt få typen din til å si fra, i og med at det er hans mor og han kanskje har lettere for å tøye grensene hennes for hva som går an å si fra om og ikke.
Hormonella Skrangle Skrevet 4. september 2007 #5 Skrevet 4. september 2007 Synes det høres ut som hun har null og niks tillit til deg. Mulig hun er av den overnervøse typen, men hun må fortsatt kunne repektere deg. Det synes jeg du skal konfontere henne med. Gi henne beskjed om at hun kan ikke holde på å kontrollere deg hele tiden, hun må bare stole på at du er en kvinne som klarer å ta vare på seg selv og babyen sin. Det må man kunne forlange (med mindre man tidligere har gjort noe som gir henne grunn til å tro at man er helt ubrukelig, noe tross alt de færreste har gjort.)
Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #6 Skrevet 4. september 2007 Kanskje en idé! Føler meg bare litt sånn taper at jeg ikke får meg til å si noe selv. Er tøffere til vanlig, men nå om dagen litt sårbar desverre. Vet heller ikke om hun mener det godt, virker som hun litt tvangstanker rundt dette her. Ligger våken om natten og knekker ut nye råd til meg. Har slått av mobilen nå, men nesten hver morgen ligger det en hilsen til meg... - "Hvordan går det. Fint vær er meldt, husk å gå dere en tur!"
Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #7 Skrevet 4. september 2007 Hei! Vet akkurat hvordan du har det! Har en sånn svigermor jeg også:S. Hun maset under hele svangerskapet, og det ble bare verre da babyen kom til verden. Føler meg som en filledukke i hennes nervær.Hun sitter å snakker dårlig om meg til babyen liksom hele tiden, "har mamma helt glemt å blablabla". Det hele endte med en dag så irriterte hun meg skikkelig,så da gikk jeg bort å tok ungen ifra henne,ba henne ligg unna med maset sitt å gikk! Det var dråpen.. Har aldri turt tidligere å svart henne sånn.. men nå er hun ganske "spak" ovenfor meg. Vil jeg ha råd eller hjelp fra henne,så spør jeg,ellers så kan hun holde kjeft.
Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #8 Skrevet 4. september 2007 Selv hadde jeg takket ja til tilbudet om vinduspussing, selvsagt mens jeg holdt svigermor under nøye oppsyn og passet på at hun fikk med seg alle skjoldene, og blåst en lang marsj i resten.
Anonym bruker Skrevet 4. september 2007 #10 Skrevet 4. september 2007 Si i fra !! Det kan være som å ta sats og hoppe ut i et kaldt vann, men tro meg DET ER VERDT DET ! Kanhende setter du deg litt i respekt, hun troner ufortjent øverst på hierarkistigen denne sv.moren din. Fortell henne at du synes hun maser veldig om ting du allerede vet, og at du blir lei. Si at du tror hun mener bare godt, men oppnår kun å gjøre deg sur. Det er på tide å rydde i familieskapet før lille ungen din kommer ut, og kanhende blir alt så mye bedre med litt utlufting. Det beste er å snakke synes jeg. Du har ingenting å tape, bare vær ærlig. Du skal da ikke gå å pines slik !
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå