Uff, i dag har jeg vært ei Monstermamma....(lei meg nå...)

[vilha3 (09.09.07)]

Har jo somkjent to skjønne gutter på 4 og 5, og på gutters vis sloss de jo naturligvis innimellom. I dag lekte de med biler etter frokost, og var så skjønt enige og hadde det kjempekjekt. Men så skulle de leke med en ballong i stedet, og plutselig var de i tottene på hverandre(vet egentlig ikke hva som skjedde jeg..) Så bare at de stod med knyttnevene i ansiktet på hverandre og dyttet og slo- og det var da jeg EKSPLODERTE så grundig at jeg nesten skvatt selv! Jeg slo handflata i salongbordet og ropte at nå får det være nok!!!! Og så kom det en tirade om at- jeg er såååå lei av den evinnelige slossinga og kranglinga hver dag og blablala....Jeg var helt sår i halsen og svett i nakken etterpå... Sendte dem på hvert sitt bad for å pusse tennene, men minstemann bare gråt og ville absolutt ikke pusse noen tenner. Da sa jeg at jeg pusset tennene hans først, så fikk han pusse over etterpå. Jeg hadde roet meg litt og forklarte at jeg ble så sint fordi jeg blir lei meg når de sloss og blir så sliten av å må gå imellom hver eneste dag. Så gikk jeg ned for å snakke med storebror og gjentok forklaringen til ham og at jeg blir lei når det er slossing og styr hver dag...Minstemann var utrøstelig og gråt fortsatt da jeg kom opp igjen. Da tok jeg ham på fanget og spurte hvorfor han gråt fortsatt, men han svarte ikke. Så spurte jeg om han var sint på mamma, men da ristet han på hodet, - ble du redd?, spurte jeg,- ja svarte han da.... Jeg kunne like gjerne fått en kniv i hjertet, stakkar lille gullungen min ble redd mamma! Satt lenge med ham på fanget og koste med ham og sa at uansett hvor sint mamma blir, så er du fortsatt go'gutten min, og mamma er akkurat like glad i deg selv når hun er sint. Og så ba jeg om unnskyldning for at jeg hadde ropt sånn og at det ikke var meningen at han skulle bli redd... Ga naturligvis storebror også kos og gjentok unnskyldningen for ham. Begge var glade og fornøyde da vi kjørte til skolen og barnehagen, men jeg er helt svart i nni meg av dårlig samvittighet... Tenker jo på lille tassen i magen også, hvor stressa måtte vel ikke han bli av det hele... Huff, det er sannelig ikke lett å være mamma alltid altså!!! Godt å få lettet hjertet her inne da...

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ i magen]

Høres veldig kjent ut det der. Er så grusomt når det skjer! Men det hørtes jo ut som om du fikk ordetnet skikkelig opp igjen også. Det er lov å drite seg ut av og til, bare en sier skikkelig unnskyld etterpå. Unger skjønner det de, vi må bare vise de at selv om vi kan gå over grensa så skjønner vi at det ikke er riktig og at vi blir lei for det. Unger tilgir heldigvis. Jeg tror faktisk det er sunt for dem å se sundt, naturlig sinne av og til. Vi kan jo ikke bare løpe rundt og si "Nå kjenner jeg inni mer her, at jeg nok begynner å bli litt sint, for jeg får høyere puls og trang til å rope...." Ute i verden blir jo folk sinna på deg om du er tullebukk. Det er fint å ha opplevd det fra noen du vet er glad i deg så vat du også at det går over og ikke er så farlig. Opp med hodet! Du høres ut som en veldig snill og fornuftig mamma! Ha en fin dag:)

[vilha3 (09.09.07)]

Huff, hehe, nå får du meg til å både gråte og le her... (hurra for elleville hormoner!!) Tusen takk for morsomt og fint svar, føler meg litt bedre nå. :-)

klem.

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ i magen]

Bare hyggelig det:)

[Veslesnuppa]

Det er ikke alltid like lett på morgenen nei...

Og man blir raskere sint og frustrert når man har dålig tid og unger skal på skolen.Mine to gutter er veldig trege til å stå opp....Og da blir det lett konflikter.Matpakker skal smøres og bøker skal finnes,og klær da..

 

Pluss at det skjer alltid ett eller annet.Får dårlig samvittighet noen ganger jeg også,for jeg stresser så mye og prater og prater.

Men det hjelper å si unskyld og prøve å gjøre alt godt igjen:)

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ i magen]

Kan legge til at jeg for et par uker siden brølte så høyt til seksåringen at han begynte å gråte. Høres kanskje ikke så ille ut, men må legge til at han var ute rundt hjørnet, og jeg sto inne i gangen - i 2, etage...Snakk om løve! Men fødte på onsdag så nå er jeg som en myk smørklatt:) Det er deilig å ha to gutter og ingen mage!

[vilha3 (09.09.07)]

Godt å høre at det er flere eksplosive mødre ute i den store verden da. .-) Er igrunnen ikke så veldig travelt her om morgenen, har liksom kommet inn i en rutine som gjør at det hele går kjempefint, så jeg for min del kan igrunnen ikke skylde på stress og travelhet- ikke i dag ihvertfall. Spent på hvordan det blir når babyen kommer og skal ammes og skiftes på og alt det der, hoho...

[vilha3 (09.09.07)]

Høres ut som om vi er av samme kaliber vi!! :-) Spent på hvilken utgave jeg kommer i etter å ha fått tredjemann....

[Gjest]

DET ER LOV!!!!!!! Det er alt jeg vil si, det er lov å bli riv, ruskende forbanna!

[vilha3 (09.09.07)]

Puh, takk. :-)

[4blågutteøyne]

Huff..var monstermamma i natt jeg...

 

Etter flere netter med gråt(hylskrik) av våres 16mnd gutt klikka det for meg i natt..nå må det sies at gullet våres har sovet hver natt siden han ble født, så vi får jo sjokk da han som 16mnd begynner med våkennetter..

 

Vi har tatt han opp, skiftet bleier, stikkpiller, hatt på middel i munn(mulig flere tenner på vei), mere klær, mindre klær, gitt drikke, litt banan( kanskje han er sulten???)........osv...osv... you name it..lissom

Kommet inn i en veldig vond sirkel..

 

Etter mye diskusjoner har vi da kommet fram til at han skriker for at han SKJØNNER at mamm eller papp kommer hvis han skriker lenge nok...

 

Så i natt etter at jeg hadde sitti hos han i en time og endelig fått han til å sove..så våknet han opp igjen..(hylskrik...hylskrik...)

Vi bestemte oss for å la han ligge der å roe seg sjøl....

Men så var det den gravide mora da,full av tårer, hormoner og alt som er mulig på en gravid.. Sto opp i sinne og skrek til gubben: "Hvor i helvete har du gjort av mp3 spilleren??????????? jeg skal ha den på hodet også skal jeg finne meg brødskive med nugatti(syntes veldig synd på meg sjøl) og mjølk også går jeg på nettet en tur...."

Stakar gubben rota frem spilleren og jeg nappa den ut av henda hans og trampet i gulvet og gikk...

Innen jeg var på kjøkkenet så hadde spilleren havnet i veggen...

Kom på kjøkkenet og gutten skrek like ille..

Da klikka det enda mere..Sendte melkekartongen det jeg kunne i kummen så den spratt opp igjen og ned på gulvet så den sprakk..melk overalt...da bar det rett inn på rommet til gubben igjen,med snørr og tårer.. og da klarte jeg jo å si enda mere tåpelige ting.."Jeg skjønner ikke at du kan ligge her å være en så kald jævel.....

 

Tok meg isammen og begynte å vaske kjøkkenet..Gubben kom opp splitt naken(stakar) og gikk forbi meg og sa tørt "Nei jeg er vel hjerteløs"

Henta gutten..han sovnet på stellebordet..

Så hadde roen senket seg hos oss igjen..klokka halv fem i natt...

 

Blir flau av å lese dette om meg sjøl... :-/

Stakkars verdens snilleste gubben min...

 

Det skal sies at gutten ikke fikk med seg de verste scenene som skjedde her i natt...

[tri smi kinisiri]

Jeg blir også så sint at det ryker av meg av og til... Mest på jobb om dagen, jobber som lærer... Ikke den beste kombinasjon med helt ustyrlige hormoner. Kan ikke tro den lille i magen tar skade av det.. da burde jeg i allefall slutte tvert nå...

[vilha3 (09.09.07)]

Hahaha!!! Ler så kynnerne raser på her!!! :-) Ser deg for meg ja!! Hoho! Minstemann hos oss sov ikke hele natta før han var rundt 3,5 år han, så hysteri om natta kan jeg en hel del om...Håper det går seg til igjen før babyen kommer da.

Og håper mp3spilleren ikke fikk varige mèn av nattas behandling, heheh.

[Tpop]

Bra det er flere som meg, selv om det ikke er positivt for andre allikevel:)

Har dager jeg blir fort sint ja, men da klarer jeg som oftes å holde meg, men så kommer tårene og da er det faan meg gjort ja!!Da griner jeg i et døgn i strekk, med bare noen få timer som jeg klarer å holde opp. Får så sinnsykt dårlig samvittighet. Hadde en klinsj med sønnen vår, vi ble kompiser så gjør han en liten fillting og jeg fyrere meg opp(vart sjokka selv) og jeg begynner å tute å grine til slutt av dårlig samvittihet og møkka sliten av alt. Pappan måtte komme hjem fra jobb og hente poden på 5 år og kjøre han på fotballtreninga for jeg klarte ikke å stoppe å grine. Etter fotballtreninga kom han hjem igjen og vi snakka litt, bestemora hans hadde tilbudt han å ligge over der før hun hadde snakka med meg, så han ville jo selvsagt det.

Jeg sa at vi fikk spise litt mat sammen og fikk snakka med han før han dro. Fikk fortalt at det var ikke han sisn feil at jeg gråt og ble sint, og at jeg ikke ville at han skulle dra bort pga det. osv. Hvertfall så sa han iløpet av den samtalen. Jamen jeg kan jo dra bort så får du litt fred for meg.....

Da stakk det i hjerte!!!!!

 

[vilha3 (09.09.07)]

Ooooooofff, sånne kommentarer sviiir!!! Stooor trøsteklem til deg!! Skjønner akkurat hvordan du har det, ren tortur er det å ha det sånn... Men det er ingen som har lovd oss at hver dag skal være en dans på roser og at familielivet skal være fredfylt og harmonisk...Tørk tårene og trekk pusten og tenk på at du gjør tross alt så godt du kan!! :-)